Skip to main content Skip to main navigation

Helseangst og dårlig investoradferd to sider av samme sak?

Helseangst og dårlig investoradferd - to sider av samme sak?

Vi har tatt en prat med lege Ingvard Wilhelmsen om saken.

21 august · 2020

Adferdsøkonomi, også kjent som Behavioral Finance, er et relativt nytt fagfelt innen finansfaget. Det belyser hvordan vi mennesker oppfører oss både rasjonelt og irrasjonelt i finansmarkedet.

Etter nesten 15 år i bransjen synes daglig leder ved Söderberg & Partners Wealth Management sitt kontor i Bergen, Edvard Brøther, det er interessant å se hvor vanskelig det er for investorer å ha god investoradferd. Han snakker daglig med investorer som tar viktige beslutninger knyttet til formuene sine.

Les mer om Behavioral Finance: klikk her (NB: ekstern link).

I livet tar vi alle irrasjonelle beslutninger i ulike situasjoner. Noen av disse beslutningene koster oss mer enn andre.

Etter å ha lest mange av bøkene til Hypokonderlegen, Ingvard Wilhelmsen, har Edvard lenge grublet over likhetstrekkene mellom fagfeltene Helseangst og Adferdsøkonomi. Vi er alle tidvis bekymrede investorer, og vi er sikkert alle tidvis bekymrede pasienter.

Skal en hypokonder, eller en investor, finne fred og ro i sinnet kan man ikke vente til mna er helt trygg. Man må velge det.
- Ingvard Wilhelmsen

Edvard tok en prat med Ingvard Wilhelmsen i sommer, der han fikk svar på syv interessante spørsmål knyttet til dette.

Forskning viser at den gjennomsnittlige investor oppnår lavere avkastning enn det generelle markedet over tid. Med utgangspunkt i det amerikanske aksjemarkedet (S&P 500) forsvinner nesten 70 % av investorenes potensielle avkastning (30 års historikk) (kilde: «Quantitative Analysis of Investor Behavior (QAIB), 2016», DALBAR, INC. www.dalbar.com). Den årlige Dalbar-undersøkelsen peker på at det hovedsak skyldes investorenes egen adferd.

Investor går inn- og ut av markedet på uheldige tidspunkt. Dette kombinert med at aktivitet også fører til transaksjonskostnader og skatt underveis som ellers kunne vært unngått.

Edvard synes det er fascinerende å se hvor stor effekt denne adferden har på investorenes avkastning. Er vi vår egen verste fiende?

Spørsmål 1: Hvilke fellestrekk tror du det finnes mellom dårlig investoradferd og helseangst/dårlig helseadferd?

Wilhelmsen: Jeg oppfatter «dårlig investoradferd» som valg basert på følelser og ikke basert på rasjonalitet, erfaring eller fornuft. F.eks. at man selger aksjer når verdien er lav istedenfor å vente til den stiger igjen. Hvis «dårlig helseadferd» er å gjøre dårlige valg når det gjelder matvaner, trening, søvn etc. basert på lyst eller følelser og ikke på offisielle helseråd, så er dette noe annet enn helseangst. Pasienter med overdreven helseangst, altså hypokondri, har som prosjekt å ikke dø nå, og mange av dem er nøyaktig med å ha «god helseadferd». Det som imidlertid er et felles prosjekt for dem med «dårlig investoradferd» og hypokonderne er at de i stor grad lar seg styre av en type rasjonalitet som gjør unntak til hovedregel. Man selger aksjer av frykt for å tape «alt», noe som sjelden skjer, eller hypokonderne, når de Googler et symptom, velger den farligste, men minst sannsynlige, diagnosen.

Spørsmål 2: Er vi vår egen verste fiende både som investorer og hypokondere, på den måten at vi bekymrer oss for de «gale tingene», dvs. det vi ikke kan gjøre noe med?

Wilhelmsen: Grubling og bekymring er en menneskelig aktivitet som kan være helt normalt og nyttig, hvis den fører til smarte valg og nyttig aktivitet. Imidlertid er det mange som grubler og bekymrer seg for ting som man ikke får kontroll på, og det er faktisk det meste. Vi har ingen kontroll på hvilke sykdommer vi skal få eller når og hvordan vi en gang kommer til å dø, og heller ikke på oljeprisen, handelskriger, Brexit eller Covid-19. Jeg sier til mine pasienter at det er helt OK at de vil ha kontroll i livene sine, men at de kanskje bør holde seg til tingene som er kontrollerbare, det vil si egne holdninger og adferd. Katastrofetenkning er å tippe, forvente eller frykte en katastrofe, f.eks. konkurs eller alvorlig sykdom, og dernest bruke krefter på å forhindre det. Hvis man kan gjøre noe med det, så gjør man det, og da behøver man ikke bekymre seg mer.

Noen bekymrer seg for å være forberedt på det verste, ut fra teorien om at man da tar litt brodden av tragedien.
Ingvard Wilhelmsen

Wilhelmsen: Problemet er at vi kan bekymre oss for ting vi ikke kan gjøre noe med. Hvorfor gjør vi det? Noen bekymrer seg for å være forberedt på det verste, ut fra teorien om at man da tar litt brodden av tragedien. Problemet med denne holdningen er at fæle ting er fæle ting enten man har øvd eller ikke, og man dessuten lett kan komme til å øve på feil tragedie, ulykke eller sykdom. Andre argumentere med at de ikke tør å la være å bekymre seg, for «ellers kan jo alt skje». Saken er at det ikke er noen sammenheng mellom vårt følelsesliv og hva som skjer i verden. Aksjeverdien blir ikke påvirket av om vi forventer enorm avkastning eller om vi tror vi kommer til lide et smertelige tap. Jeg tror de fleste av oss ble engstelige 12/3 da Norge ble stengt ned. Det var en normal og nyttig følelse, og førte til at de fleste søkte faktabasert informasjon og fulgte de nyttige smittevernreglene. Etter en tid roer følelsen seg ned, selv om spørsmålene fortsatt er der og mye er usikkert. Helsedirektoratet, Folkehelseinstituttet og helsevesenet er betalt for å katastrofetenke og informere. Hver enkelt nordmann har ikke dette oppdraget. Hvis målet vårt er å ha minst mulig unødvendig angst kan vi følge «reglene» og f.eks. tenke at «hvis jeg blir smittet skal viruset møte meg i topp form. Jeg skal sove godt, for det er viktig for et balansert immunforsvar, jeg skal spise godt, trene litt mer enn vanlig og ha det så godt som mulig.» En slik holdning og adferd er helt OK, også om vi ikke rekker å bli smittet før vaksinen kommer. Det er sikkert uansett kjekt å være i god form.


Svarte svaner

Investorer og ansatte i finansbransjen er flinke til å bekymre seg. Som Wilhelmsen sier viser det seg likevel ofte at vi ikke bekymrer oss over de riktige tingene. De fleste hendelser som skjer i finansmarkedene er i tillegg hendelser vi ikke kan påvirke i stor grad.

Det var f.eks. mange ting å bekymre seg over på starten av dette året. Handelskrig, Brexit og en eskalerende konflikt mellom USA og Iran. Det få visste, var at de burde vært bekymret for en global pandemi.

Fenomenet svarte svaner blir ofte brukt for å forklare usannsynlige hendelser i finansbransjen.

Egentlig er dagens koronasituasjon en kollektiv øvelse i å tåle usikkerhet og risiko, og slik sett en nyttig realitetsorientering, både for hypokondere og investorer.
Ingvard Wilhelmsen

Spørsmål 3: Hvordan reflekterer du over problemstillingen som kalles svarte svaner med dine pasienter?

Definisjon: Svarte svane-teorien innebærer å gjøre noe som er blitt ansett for å være umulig eller å motbevise noe som har blitt ansett som en sannhet (Wikipedia). Det kan være en begivenhet som ansees som usannsynlig, men som får store konsekvenser.

Wilhelmsen: Utsagnet «Alle svaner er hvite» ble ansett som en sannhet, helt til man på 1800-tallet oppdaget en koloni svarte svaner i Australia. Dette illustrerer at ingen finanseksperter kan spå sikkert om fremtiden. Jeg bruker ikke begrepet «svarte svaner» i mine samtaler, men jeg bruker en del tid på å snakke med folk om at det meste i livet får vi ikke kontroll på. Covid-19 er et godt eksempel. Mange hadde spådd en ny pandemi, men likevel var det ikke mange som hadde spådd at et lite virus skulle få så store, verdensvide og like konsekvenser i alle verdens land. Fortsatt er det mye usikkerhet knyttet til viruset. Hvor lenge vil det vare? Når kommer vaksinen? Vil jeg eller noen jeg kjenner dø? Egentlig er dagens koronasituasjon en kollektiv øvelse i å tåle usikkerhet og risiko, og slik sett en nyttig realitetsorientering, både for hypokondere og investorer.


Hvordan takler vi egentlig usikkerhet?

Investorer takler usikkerhet på ulike måter. To kunder med tilnærmet like porteføljer kan forholde seg til porteføljene på veldig forskjellige måter.

Det kan være stressende å ikke vite, måtte forholde seg til mye informasjon, forholde seg til informasjon som er vanskelig å forstå osv.

Edvard sitt inntrykk er at de fleste investorer i utgangspunktet er langsiktige. De ser verdien av langsiktig forvaltning, men i praksis er dette for mange en ønsketenkning. De er langsiktige helt til de ikke er det lenger, og forklaringen på når de ikke er det lenger henger ofte sammen med usikkerhet.

Noen kunder har et svært avslappet forhold til usikkerhet. De har satt ut jobben med forvaltningen til andre og forholder seg rolig. De oppdaterer seg på porteføljene så sjelden som en gang i året. Hva som skjer i løpet av året har ingen betydning.

Andre har ikke et like avslappet forhold til usikkerhet. De kan sjekke sine porteføljer så mye som tre til fire ganger daglig. Dette til tross for at rapportering på fondsinvesteringer ikke oppdateres mer enn en gang daglig.

I mars 2020 hadde vi kunder som med stor entusiasme så på markedsfallet som fant sted som en mulighet. De ønsket å investere ledig kapital av de store fallene på verdens børser og kapitalmarkeder. Andre kunder ønsket å trekke seg helt ut av markedet etter markedsfallet. De vil så avvente videre investeringer til problemet er løst. Slike handlinger strider mot den langsiktige strategien, men kan være eneste utfall for de mest bekymrede kundene for at de skal beholde nattesøvnen.

Spørsmål 4: Kunne du sagt noe om hvordan vi mennesker generelt takler og forholder oss til usikkerhet?

Wilhelmsen: Jeg tror de fleste mennesker liker forutsigbarhet, kontroll og stabilitet. I organisasjoner vil store endringer og omstillinger medføre uro og konflikter. Hvis det i tillegg blir snakk om nedbemanning vil uroen potenseres. De fleste er seg selv nærmest, og da vil man lett få en egen agenda som er helt personlig. Fokus er ikke da organisasjonens beste eller evne til å se helheten. De fleste investorer vil kanskje også like forutsigbarhet, en sikker, gradvis og stabil utvikling av f.eks. aksjemarkedet. Men det finnes nok personer som liker spenningen ved at ting endres raskt og som da ser muligheter til rask, stor gevinst, eller i en organisasjon ser muligheter for en ny og bedre jobb. Uansett utgangspunkt tror jeg det er smart å akseptere at verden er usikker og holde seg til det man selv kan styre. Investorer har allerede før endringene skjer valgt en risikoprofil, fra lav til høy. Hva man har valgt vil nok gjenspeile både personlighet og hvor inngripende det vil være om man taper store verdier. Jeg kan også tenke meg at de med høy risikoprofil vil være de som sjekker utviklingen på f.eks. aksjemarkedet flere ganger daglig, mens de med lav risiko tar det roligere.


Ulike mennesketyper

Etter mange år i bransjen, er Edvards erfaring at investorer tar beslutninger på ulike måter.

Skalaen går fra den kalkulerende rasjonelle investoren som ikke blander følelser inn i beslutningen, til den emosjonelle og følelsestyrte investoren som lytter mer til magefølelsen. De fleste av oss er antagelig en blanding av disse to.

Saken er at det ikke er noen sammenheng mellom vårt følelsesliv og hva som skjer i verden.
Ingvard Wilhelmsen

Spørsmål 5: Hvem er den beste pasienten, og hvem tror du er den beste investoren? Og er det noen mennesketyper du ikke finner blant dine pasienter?

Wilhelmsen: Jeg tror generelt i livet at det er best å ta rasjonelle, fornuftige valg. For noen ligger dette lett, for andre må det øves og læres. Personlighet er vanskelig å endre, men holdninger til sykdom, liv og død, usikkerhet og risiko kan man endre. Jeg er derfor mer opptatt av konkrete holdninger enn personlighetstrekk. Den beste pasienten er den som er villig til å ta ansvar for egne holdninger og valg. Han er motivert for endring, og ofte er det lidelsespresset som motiverer. Angst, enten det er frykten for å gå konkurs, tape penger eller bli alvorlig syk, er slitsomt og trettende i lengden. Når vi skal velge holdninger i livet anbefaler jeg at man velger holdninger som er nyttige, altså som hjelper oss å nå våre mål. Det er etter min mening viktigere at holdningene er nyttige enn at de er sanne, siden vi ofte ikke vet hva som er sant. I livet generelt er det som regel slik at det som er bra for deg også er bra for dine nærmeste, og det er ingen motsetning mellom å være sjef i eget liv og å bety noe positivt i andres liv. Det er godt å ha en ektefelle, søsken eller foreldre som klarer seg godt. Som investor vil målet være mer ensidig, enkelt, nemlig å tjene mest mulig penger. Da kan det passe med en kalkulerende holdning, som også vil være rasjonell. Det er ikke noe negativt i denne holdningen, og den kan også innebære at man da vil ha mulighet for å gjøre mye godt med pengene.


Helse er ikke bare helse?

Penger er ikke bare penger. Penger du har i lommen er noe annet enn penger du har på konto. Penger du har tjent, blir ofte behandlet på en annen måte enn penger du har fått. Det er mer smertefullt å tape penger enn det gjør godt å vinne penger.

Investorer omtaler ofte gevinstpenger som noe annet enn penger de selv har jobbet for.

En lottogevinst blir behandlet på en annen måte enn en arv. Kapitalen en investor får etter salget av en bedrift, vil behandles på en annen måte enn kapital som er tjent fra én aksje på børs.

Dette er en irrasjonell måte å tenke på som sikkert mange kjenner seg igjen i.

Kanskje er det sånn at helse ikke bare er helse? Noen har alltid hatt god helse, mens andre har trent seg til god helse.

Andre har vært syke, men har siden fått god helse. Kanskje oppleves en forverring av helsen mer negativt enn gleden av en tilsvarende forbedring av helsen?

Vi har ingen kontroll på hvilke sykdommer vi skal få eller når og hvordan vi en gang kommer til å dø.
Ingvard Wilhelmsen

Spørsmål 6: Kan det være slik at mennesker med den samme helsen har svært ulikt syn på verdien av dette?

Wilhelmsen: Mennesker er forskjellige. Noen er takknemlige for å være friske også før de eventuelt blir syke og forstår at det ikke er en selvfølge med god helse. Ofte er det et resultat av gode gener og flaks. Det er likevel slik for de fleste av oss at så lenge vi er friske tar vi det for gitt. Sykdom er noe som andre driver med. Det er først når en selv eller en annen nærstående person blir alvorlig syk, mister en funksjon e.l. at vi virkelig setter pris på god helse.

Wilhelmsen: Hva som skal til for å være tilfreds eller lykkelig i livet kan være svært forskjellig. Jeg har hørt at det er mer smertefullt å tape penger enn det er positivt å tjene penger. Det vil nok også gjelde helse. Det er mer smertefullt å bli alvorlig syk enn lykken man kan oppleve ved å trene hardt og høste gevinst i form av mer styrke og utholdenhet. God helse er imidlertid ikke et entydig begrep. Personer i rullestol kan skåre høyt på tilfredshetsmålinger og kan se på seg selv om friske. I en helseundersøkelse var det en 90 år gammel mann som skåret høyt på nesten alle spørsmålene som gjaldt tilfredshet med egen helse. De som stod bak undersøkelsen, mente at han sannsynligvis hadde misforstått spørsmålene og oppsøke mannen for å intervjue han. Han hadde ikke misforstått. Intervjueren påpekte at mannen gikk ustøtt, hørte og så dårlig, så hvordan kunne han mene at han hadde god helse? Han svarte: «Nesten alle jeg gikk i klasse med og de fleste av mine venner er allerede døde».

Spørsmål 7: Hva kan finansbransjen/investorer lære av hypokondere?

Wilhelmsen: Hypokonderne er opptatt av livets viktige og alvorlige spørsmål som helse, sykdom, risiko og usikkerhet, liv og død. For en investor som har fokus på avkastning og formue, kan det være nyttig å minne seg om at livet er mer enn det materielle. Den løsningen som hypokonderne har valgt for å unngå sykdom og død, den intense kroppsovervåkningen, de hyppige legebesøkene og all grublingen og bekymringen for å sikre seg og få kontroll på liv og død er det ikke så mye å lære av. Da er det mer å lære av de som tar et oppgjør med sin overdrevne helseangst og blir bra. Løsningen på hypokondri er å anerkjenne og akseptere at man er dødelig, og at det ikke er noe man kan gjøre fra eller til. Ingen vet hva de en dag kommer til å dø av, så sjansen for å fokusere på feil dødsårsak eller en dødsmåte, er stor. Man behøver ikke ha et positivt syn på døden, den er en fiende. Bare oppgi forsøket på å kontrollere den.

Wilhelmsen: På samme måten kan en investor anerkjenne at fremtiden, den økonomiske utvikling, tap eller vinning, er avhengig av så mange ukjente og ukontrollerbare faktorer at man må akseptere at dette får jeg ikke kontroll på og at livet tross alt er mer enn penger. Da kan man investere sine midler omtrent som bonden som setter sine poteter. Han sjekker ikke hver dag hvor store de er blitt. De får ligge i fred i jorden til de en dag høstes. Dette er den langsiktige investor, som ikke har det som fulltidsjobb å analysere finansmarkedene og handle ut fra den kunnskap man får. Da må man daglig ta avgjørelser under tvil, men man skal ikke ta tvilsomme avgjørelser. Da også må man, inntil videre, velge å stole på at man har gjort et fornuftig valg. Hypokonderne vil som regel være 100 % sikker på at de er friske, og investorer vil gjerne være sikre på at de ikke taper penger. I vår verden blir man aldri 100 % sikker på noe, bortsett fra at vi en gang kommer til å dø og at noe veldig usannsynlig kommer til å skje, men at vi ikke vet hva. En hypokonder som ikke stoler på hjertet sitt kan ikke vente til han blir 100 % sikker. Uavhengig av hvor mange undersøkelser han tar; alt kan skje etter at apparatet er slått av. Skal en hypokonder, eller en investor, finne fred og ro i sinnet kan man ikke vente til man er helt trygg. Vi må velge det.

Nyhetsbrev

Ønsker du å motta nyhetsbrev fra Söderberg & Partners Wealth Management?

Meld deg på her

Bli kontaktet

Vil du komme i kontakt med oss? Trykk her for å komme til kontaktskjemaet vårt.

Kom i kontakt med oss

Sundby med ryggen mot veggen

2 mars · 2021

Etter en tung og vanskelig sesong for Martin Johnsrud Sundby, er det alt eller ingenting når han i morgen skal forsøke å forsvare VM-tittelen på 15 kilometer i Oberstdorf.

Vi i Söderberg & Partners har fulgt Martin tett siden vi sist sommer ble samarbeidspartner for det private laget han startet sammen med Niklas Dyrhaug. Han har jobbet knallhardt gjennom høsten og vinteren i et forsøk på å kvalifisere seg til å gå flere løp i VM, deretter for å få ryggen til å fungere. Og nå, de siste seks ukene før VM, for prøve å skape en form som han tidligere i sesongen ikke har klart.

Les også: Martin og Niklas nærmer seg sesongstart

Foto: Terje Pedersen / NTB

Bilde: Martin Johnsrud Sundby på Beitostølen november 2020. Foto: Terje Pedersen/NTB

Utenfor landslaget

I VM i Seefeld for to år siden fikk Røa-løperen det etterlengtede individuelle gullet da han vant den klassiske intervallstarten. I år reiser Sundby til Oberstdorf utenfor Norges tropp, men har som regjerende mester friplass på 15-kilometeren. 

Etter seieren i Seefeld har det gått tyngre for løperen som har vunnet verdenscupen tre ganger og som står med to sammenlagtseiere i Tour de Ski. Han fikk riktignok med seg flere topp fem-plasseringer i verdenscupen og sølv i NM i 2020, men denne vinteren har det gått enda tyngre.

Ryggtrøbbel

9.plass på tremila i norgescupen på Lygna i januar er hans beste resultat denne sesongen. Ryggen har vært et problem de siste årene, også på Lygna:

– Smertemessig er det litt bedring. Jeg blir litt reddet inn av at det går sent, og at jeg fikk muligheten til å bøye og tøye litt underveis, sa Sundby til NTB etter løpet da.

Derfor ble det ingen plass i Norges VM-tropp, og Sundby har nå valgt å ta en sjanse for å kunne finne formen til mesterskapet.

– Jeg har et ørlite håp om at jeg har klart å skape en endring før VM, det er det viktigste for min del. Det blir spennende, jeg gleder meg, sier Sundby.

 

vm-seefeld-sundby.jpg

Bilde: Over målstreken som vinner av 15-kilometeren i Seefeld 2019. Foto: Thibaut/NordicFocus.

Utfordrer

Sundby har nå vært i Oberstdorf en uke allerede og ventet på muligheten sin, mens mesterskapet pågår for fullt. På onsdag denne uken skal han i aksjon, og han er tidenes utfordrer for å kunne ta en pallplass.

For de av våre klienter som ønsker å høre mer om Martins forberedelser og utfordringer i oppkjøringen til VM kan man se dokumentarserien på NRK TV. 

Se NRKs dokumentarserie her: Sundby mot verden

Vi ønsker Martin lykke til på onsdag. Vi kommer til å følge med deg og de andre norske som skal ut å forsvare Norges ære.

Nyhetsbrev

Ønsker du å motta nyhetsbrev fra Söderberg & Partners Wealth Management?

Meld deg på her

Bli kontaktet

Vil du komme i kontakt med oss? Trykk her for å komme til kontaktskjemaet vårt.

Kom i kontakt med oss

 

Partnerskap med Fixrate

Gjennom partnerskap med Fixrate, kan våre klienter nå få bedre innskuddsbetingelser. Tjenesten er tilgjengelig for bedriftsklienter.

2 mars · 2021

Nå inngår Söderberg & Partners Wealth Management et samarbeid med Fixrate for å kunne tilby bedriftsklienter bedre innskuddsrenter.

Fixrate er et norsk finansteknologiselskap som har utviklet en markedsplass for store bankinnskudd. Tjenesten gir bedriftsklienter med overskuddslikviditet digital tilgang til innskuddsprodukter fra over femti banker.

- Svært mange bedrifter og investeringsselskaper har mye penger på bok, men med tilnærmet nullrente. I dag er det ikke enkelt å finne gode innskuddsrenter, og prosessen med å opprette konto i en bank er kronglete for bedrifter. Derfor har mange bedrifter slått seg til ro med lave innskuddsrenter. Vi tror at enkelhet er viktig, og nå som Fixrate har kommet på banen ser vi muligheter for klientene våre, sier Michael Vågen Sivertsen, daglig leder i Söderberg & Partners Wealth Management.

Bilde: Michael Vågen Sivertsen (til venstre) i samtale med Tore Malme.

Ønsker å tilføre klientene verdi

Vi utøver vår rolle som formuesrådgiver bredt. Selv om kapitalforvaltningen står i sentrum for klientene, er det også tilknyttede temaer som i mange tilfeller kan være vel så viktig.

- Vår rolle som formuesrådgiver handler i stor grad om tillit, og den tilliten gjør vi oss fortjent til ved at våre rådgivere ønsker klientens beste. En rekke av klientene har likvide penger på konto, gjerne til svært lav innskuddsrente. Når vi ønsker klientens beste, innebærer det å kunne bistå med veloverveide råd for kapitalforvaltning, men også på områder som vi ikke nødvendigvis tar betalt for. Dette gjør vi allerede innen skatt, arv og skifte. Derfor er det naturlig for oss å hjelpe klienter i gang med Fixrate, slik at også bankinnskuddene får optimal avkastning, sier Michael.

Fixrate ønsker kundeorienterte partnere

Siden oppstart i oktober 2017 har bedrifter plassert bankinnskudd for ca. 20 milliarder i deltakende banker på plattformen. Fixrate er en tjeneste som medfører transparens og åpenhet i markedet for store bankinnskudd. Tjenesten formidles i dag digitalt, og ved relasjonell kontakt mot større bedrifter.

- For Fixrate er dette samarbeidet kjempeinteressant. Vi opplever at bedrifter som bruker tjenesten er meget fornøyde, og vi jobber hver dag for å nå nye kunder. Som ny aktør i markedet ønsker vi å nå mange bedrifter raskt, men å nå ut i et stort marked -på egen kjøl- er ressurskrevende. Derfor er det svært interessant å inngå partnerskap med en aktør som allerede er etablert i markedet, og som deler vårt ønske om å sette kunden i sentrum. Vi er svært heldige som nå får Wealth Management på laget, sier Brynjar Ellingsen, daglig leder i Fixrate.

Om partnerskapet

Partnerskapet innebærer at rådgiverne i Söderberg & Partners Wealth Management viser frem Fixrate for klienter. Klienten registrerer selv sin bedrift, eller får hjelp fra Fixrate for å gjøre dette. Klienten vil selv signere nødvendige dokumenter samt velge blant ulike tilbud fra banker.

Verken Söderberg & Partners Wealth Management eller Fixrate vil belaste klienten for tjenesten, og det foreligger heller ingen økonomiske insentiver mellom selskapene. Partnerskapet er av verdi for begge parter ved at Söderberg & Partners Wealth Management kan tilby flere tjenester til sine klienter, og Fixrate vil nå flere kunder gjennom partnerskapet.

Tjenesten vil være gratis for klientene da bankene betaler for deltakelse på markedsplassen. Ved bruk av Fixrate som plattform for plassering av innskudd, går pengene direkte mellom bedrift og bank. Fixrate er altså ikke i befatning med pengene direkte, men er å anse som tilrettelegger av prosess mellom partene.

Nyhetsbrev

Ønsker du å motta nyhetsbrev fra Söderberg & Partners Wealth Management?

Meld deg på her

Bli kontaktet

Vil du komme i kontakt med oss? Trykk her for å komme til kontaktskjemaet vårt.

Kom i kontakt med oss

Markedskommentar for januar 2021

12 februar · 2021

Årets første måned var preget av en god blanding av optimisme, politisk uro, mutanter og en ikke så liten samling med unge aksje-tradere som satte en støkk i Wall Street. Globale aksjemarkeder endte så i svakt minus. Lyspunktet var fremvoksende markeder som hadde nok en god måned.

imagewufpi.png

Håpets graf og virusmutasjoner

Frykt for spredning av smittsomme virusmutasjoner har ført til strengere restriksjoner i mange land, slik som vi eksempelvis opplevde i Norge i januar. I tillegg rapporterer flere av vaksineprodusentene om produksjonsutfordringer, forsinkelser og logistikkproblemer. Problemene står fortsatt i kø, men alt er ikke grått, håpets graf - antallet vaksinerte mennesker – kryper stadig oppover. Siden massevaksineringen begynte for to måneder siden har nærmere 148 millioner doser blitt administrert – flere enn antallet som har testet positivt for viruset. Det er forventet at nærmere 39 millioner mennesker får sitt første stikk hver uke. Utsiktene for en gjeninnhenting virker fortsatt intakt, men veien dit er kanskje litt lenger.

imageab2h.png

Grafen under viser tydelige forskjeller på hvilke land som har kunnet rulle ut en effektiv vaksinering, og de øvrige der det tar lenger tid. Israel stikker seg ut som den unike her. De forventer å ha vaksinert 80 prosent av befolkningen innen utgangen av mai 2021. Tidlig innkjøp av vaksiner, et fremtidsrettet heldigitalt og velorganisert helsevesen trekkes frem som viktige faktorer til den raske fremgangen. Israel sikret seg et stort antall doser fra Pfizer mot at de rapporterer tilbake viktige anonymiserte data om vaksinens virkning relatert til alder, kjønn og annen demografisk informasjon som gjør evalueringen av vaksinens effekt bedre.

image0ib.png

Blir det noe inflasjon da?

Inflasjonsdiskusjonene har blusset opp igjen, og har nå fått mer støtte i økonomiske tall. Blant annet har råvareprisene steget kraftig de siste månedene, oljeprisen har bikket 60 dollar fatet og plass på et containerskip koster nesten det dobbelte av hva det gjorde for et år siden. I eurosonen steg prisene med sitt raskeste nivå på over fem år i januar. På toppen av dette ble utsiktene til en gigantisk stimulipakke i USA plutselig mer sannsynlig da Demokratene sikret seg flertall i Senatet etter et omvalg i Georgia. Disse tendensene, sammen med en gradvis gjenåpning av økonomien, kan føre til et byks i inflasjonen.

På den andre siden er det fortsatt mange deflatoriske krefter i spill. Det er mye slakk i økonomien, arbeidsledigheten er fortsatt høy (taler for lav lønnsvekst), og konkursene har uteblitt slik at et etterspørselshopp kan møtes av tilbudssiden. Sentralbankene virker enn så lenge å være komfortable med et midlertidig høyt inflasjonstrykk da de langsiktige inflasjonsdrivende kreftene virker mer dempet. Balansegangen mellom ekspansiv penge- og finanspolitikk og en gradvis gjenåpning av økonomiene blir likevel viktig fremover. Vedvarende høyt inflasjonstrykk vil skape vanskeligheter for sentralbanker og verdensøkonomien som har planlagt og innrettet seg etter lav rente i lang tid.

Aksjemarkedene

Volatiliteten kom tilbake i aksjemarkedene i januar, der to ukers oppgang i starten av måneden snudde i takt med fallende risikosentiment. Verdensindeksen (MSCI ACWI) endte ned 0,5 prosent i lokal valuta. På regionsnivå var det fremvoksende markeder som kunne vise til den sterkeste utviklingen, med 3 prosent oppgang. Det amerikanske aksjemarkedet utviklet seg omtrent som det globale og endte ned 1 prosent i lokal valuta. Sektormessig var det energi som utviklet seg best i januar, hjulpet av oljeprisen som har fortsatt sin positive ferd opp mot 60 dollar fatet.

imagergnyc.png

Det amerikanske spillselskapet GameStop fikk mye oppmerksomhet i januar. Et stadig voksende antall medlemmer på nettsamfunnet «Reddit» (dette spredte seg riktignok viralt til andre sosiale medier også) gikk sammen for å kjøpe aksjer og call-opsjoner i selskapet, og aksjekursen gikk til himmels. På den andre siden av bordet stod flere hedgefond som hadde satset på at aksjen skulle falle i verdi (shortposisjoner). Disse hedgefondene måtte til slutt kaste kortene og tapene ble enorme. Hendelsen har vært omdiskutert i media, og handelen i aksjen ble stoppet flere ganger. Enkelte ser på dette som et samlet angrep mot enkelte av hedgefondene som var short i aksjen og stiller spørsmål ved lovligheten av en slik aksjon. På andre siden er det mange som støtter denne «folkebevegelsen» og kaller det en demokratisering av finansmarkedene.

imageu6ux0u.png

 

Rentemarkedene – lange renter tikker opp

Lange renter steg i januar på bakgrunn av økte inflasjonsforventninger og håp om stimulipakke fra USA. Amerikansk tiåring endte måneden opp 0,16 prosentpoeng og vaker nå på 1,2 prosent, et godt stykke over nivåene vi har sett det siste halvåret.

blobid1.png

Samleindeksen for Investment Grade obligasjoner (Bloomberg Barclays Global Aggregate) ble trukket ned av renteoppgangen, og endte måneden en halv prosent i minus. Kredittpåslaget var omtrent uendret gjennom måneden. For globale high yield obligasjoner, som er mer sensitive til kredittrisiko og i mindre grad rentebevegelser, endte måneden sidelengs.  

Nyhetsbrev

Ønsker du å motta nyhetsbrev fra Söderberg & Partners Wealth Management?

Meld deg på her

Bli kontaktet

Vil du komme i kontakt med oss? Trykk her for å komme til kontaktskjemaet vårt.

Kom i kontakt med oss
Contact us