Skip to main content Skip to main navigation

Helseangst og dårlig investoradferd to sider av samme sak?

Helseangst og dårlig investoradferd - to sider av samme sak?

Vi har tatt en prat med lege Ingvard Wilhelmsen om saken.

21 august · 2020

Adferdsøkonomi, også kjent som Behavioral Finance, er et relativt nytt fagfelt innen finansfaget. Det belyser hvordan vi mennesker oppfører oss både rasjonelt og irrasjonelt i finansmarkedet.

Etter nesten 15 år i bransjen synes daglig leder ved Söderberg & Partners Wealth Management sitt kontor i Bergen, Edvard Brøther, det er interessant å se hvor vanskelig det er for investorer å ha god investoradferd. Han snakker daglig med investorer som tar viktige beslutninger knyttet til formuene sine.

Les mer om Behavioral Finance: klikk her (NB: ekstern link).

I livet tar vi alle irrasjonelle beslutninger i ulike situasjoner. Noen av disse beslutningene koster oss mer enn andre.

Etter å ha lest mange av bøkene til Hypokonderlegen, Ingvard Wilhelmsen, har Edvard lenge grublet over likhetstrekkene mellom fagfeltene Helseangst og Adferdsøkonomi. Vi er alle tidvis bekymrede investorer, og vi er sikkert alle tidvis bekymrede pasienter.

Skal en hypokonder, eller en investor, finne fred og ro i sinnet kan man ikke vente til mna er helt trygg. Man må velge det.
- Ingvard Wilhelmsen

Edvard tok en prat med Ingvard Wilhelmsen, der han fikk svar på syv interessante spørsmål knyttet til dette.

Forskning viser at den gjennomsnittlige investor oppnår lavere avkastning enn det generelle markedet over tid. Med utgangspunkt i det amerikanske aksjemarkedet (S&P 500) forsvinner nesten 70 % av investorenes potensielle avkastning (30 års historikk) (kilde: «Quantitative Analysis of Investor Behavior (QAIB), 2016», DALBAR, INC. www.dalbar.com). Den årlige Dalbar-undersøkelsen peker på at det hovedsak skyldes investorenes egen adferd.

Investor går inn- og ut av markedet på uheldige tidspunkt. Dette kombinert med at aktivitet også fører til transaksjonskostnader og skatt underveis som ellers kunne vært unngått.

Edvard synes det er fascinerende å se hvor stor effekt denne adferden har på investorenes avkastning. Er vi vår egen verste fiende?

Spørsmål 1: Hvilke fellestrekk tror du det finnes mellom dårlig investoradferd og helseangst/dårlig helseadferd?

Wilhelmsen: Jeg oppfatter «dårlig investoradferd» som valg basert på følelser og ikke basert på rasjonalitet, erfaring eller fornuft. F.eks. at man selger aksjer når verdien er lav istedenfor å vente til den stiger igjen. Hvis «dårlig helseadferd» er å gjøre dårlige valg når det gjelder matvaner, trening, søvn etc. basert på lyst eller følelser og ikke på offisielle helseråd, så er dette noe annet enn helseangst. Pasienter med overdreven helseangst, altså hypokondri, har som prosjekt å ikke dø nå, og mange av dem er nøyaktig med å ha «god helseadferd». Det som imidlertid er et felles prosjekt for dem med «dårlig investoradferd» og hypokonderne er at de i stor grad lar seg styre av en type rasjonalitet som gjør unntak til hovedregel. Man selger aksjer av frykt for å tape «alt», noe som sjelden skjer, eller hypokonderne, når de Googler et symptom, velger den farligste, men minst sannsynlige, diagnosen.

Spørsmål 2: Er vi vår egen verste fiende både som investorer og hypokondere, på den måten at vi bekymrer oss for de «gale tingene», dvs. det vi ikke kan gjøre noe med?

Wilhelmsen: Grubling og bekymring er en menneskelig aktivitet som kan være helt normalt og nyttig, hvis den fører til smarte valg og nyttig aktivitet. Imidlertid er det mange som grubler og bekymrer seg for ting som man ikke får kontroll på, og det er faktisk det meste. Vi har ingen kontroll på hvilke sykdommer vi skal få eller når og hvordan vi en gang kommer til å dø, og heller ikke på oljeprisen, handelskriger, Brexit eller Covid-19. Jeg sier til mine pasienter at det er helt OK at de vil ha kontroll i livene sine, men at de kanskje bør holde seg til tingene som er kontrollerbare, det vil si egne holdninger og adferd. Katastrofetenkning er å tippe, forvente eller frykte en katastrofe, f.eks. konkurs eller alvorlig sykdom, og dernest bruke krefter på å forhindre det. Hvis man kan gjøre noe med det, så gjør man det, og da behøver man ikke bekymre seg mer.

Noen bekymrer seg for å være forberedt på det verste, ut fra teorien om at man da tar litt brodden av tragedien.
Ingvard Wilhelmsen

Wilhelmsen: Problemet er at vi kan bekymre oss for ting vi ikke kan gjøre noe med. Hvorfor gjør vi det? Noen bekymrer seg for å være forberedt på det verste, ut fra teorien om at man da tar litt brodden av tragedien. Problemet med denne holdningen er at fæle ting er fæle ting enten man har øvd eller ikke, og man dessuten lett kan komme til å øve på feil tragedie, ulykke eller sykdom. Andre argumentere med at de ikke tør å la være å bekymre seg, for «ellers kan jo alt skje». Saken er at det ikke er noen sammenheng mellom vårt følelsesliv og hva som skjer i verden. Aksjeverdien blir ikke påvirket av om vi forventer enorm avkastning eller om vi tror vi kommer til lide et smertelige tap. Jeg tror de fleste av oss ble engstelige 12/3 da Norge ble stengt ned. Det var en normal og nyttig følelse, og førte til at de fleste søkte faktabasert informasjon og fulgte de nyttige smittevernreglene. Etter en tid roer følelsen seg ned, selv om spørsmålene fortsatt er der og mye er usikkert. Helsedirektoratet, Folkehelseinstituttet og helsevesenet er betalt for å katastrofetenke og informere. Hver enkelt nordmann har ikke dette oppdraget. Hvis målet vårt er å ha minst mulig unødvendig angst kan vi følge «reglene» og f.eks. tenke at «hvis jeg blir smittet skal viruset møte meg i topp form. Jeg skal sove godt, for det er viktig for et balansert immunforsvar, jeg skal spise godt, trene litt mer enn vanlig og ha det så godt som mulig.» En slik holdning og adferd er helt OK, også om vi ikke rekker å bli smittet før vaksinen kommer. Det er sikkert uansett kjekt å være i god form.


Svarte svaner

Investorer og ansatte i finansbransjen er flinke til å bekymre seg. Som Wilhelmsen sier viser det seg likevel ofte at vi ikke bekymrer oss over de riktige tingene. De fleste hendelser som skjer i finansmarkedene er i tillegg hendelser vi ikke kan påvirke i stor grad.

Det var f.eks. mange ting å bekymre seg over på starten av dette året. Handelskrig, Brexit og en eskalerende konflikt mellom USA og Iran. Det få visste, var at de burde vært bekymret for en global pandemi.

Fenomenet svarte svaner blir ofte brukt for å forklare usannsynlige hendelser i finansbransjen.

Egentlig er dagens koronasituasjon en kollektiv øvelse i å tåle usikkerhet og risiko, og slik sett en nyttig realitetsorientering, både for hypokondere og investorer.
Ingvard Wilhelmsen

Spørsmål 3: Hvordan reflekterer du over problemstillingen som kalles svarte svaner med dine pasienter?

Definisjon: Svarte svane-teorien innebærer å gjøre noe som er blitt ansett for å være umulig eller å motbevise noe som har blitt ansett som en sannhet (Wikipedia). Det kan være en begivenhet som ansees som usannsynlig, men som får store konsekvenser.

Wilhelmsen: Utsagnet «Alle svaner er hvite» ble ansett som en sannhet, helt til man på 1800-tallet oppdaget en koloni svarte svaner i Australia. Dette illustrerer at ingen finanseksperter kan spå sikkert om fremtiden. Jeg bruker ikke begrepet «svarte svaner» i mine samtaler, men jeg bruker en del tid på å snakke med folk om at det meste i livet får vi ikke kontroll på. Covid-19 er et godt eksempel. Mange hadde spådd en ny pandemi, men likevel var det ikke mange som hadde spådd at et lite virus skulle få så store, verdensvide og like konsekvenser i alle verdens land. Fortsatt er det mye usikkerhet knyttet til viruset. Hvor lenge vil det vare? Når kommer vaksinen? Vil jeg eller noen jeg kjenner dø? Egentlig er dagens koronasituasjon en kollektiv øvelse i å tåle usikkerhet og risiko, og slik sett en nyttig realitetsorientering, både for hypokondere og investorer.


Hvordan takler vi egentlig usikkerhet?

Investorer takler usikkerhet på ulike måter. To klienter med tilnærmet like porteføljer kan forholde seg til porteføljene på veldig forskjellige måter.

Det kan være stressende å ikke vite, måtte forholde seg til mye informasjon, forholde seg til informasjon som er vanskelig å forstå osv.

Edvard sitt inntrykk er at de fleste investorer i utgangspunktet er langsiktige. De ser verdien av langsiktig forvaltning, men i praksis er dette for mange en ønsketenkning. De er langsiktige helt til de ikke er det lenger, og forklaringen på når de ikke er det lenger henger ofte sammen med usikkerhet.

Noen klienter har et svært avslappet forhold til usikkerhet. De har satt ut jobben med forvaltningen til andre og forholder seg rolig. De oppdaterer seg på porteføljene så sjelden som en gang i året. Hva som skjer i løpet av året har ingen betydning.

Andre har ikke et like avslappet forhold til usikkerhet. De kan sjekke sine porteføljer så mye som tre til fire ganger daglig. Dette til tross for at rapportering på fondsinvesteringer ikke oppdateres mer enn en gang daglig.

I mars 2020 hadde vi klienter som med stor entusiasme så på markedsfallet som fant sted som en mulighet. De ønsket å investere ledig kapital av de store fallene på verdens børser og kapitalmarkeder. Andre klienter ønsket å trekke seg helt ut av markedet etter markedsfallet. De vil så avvente videre investeringer til problemet er løst. Slike handlinger strider mot den langsiktige strategien, men kan være eneste utfall for de mest bekymrede klientene for at de skal beholde nattesøvnen.

Spørsmål 4: Kunne du sagt noe om hvordan vi mennesker generelt takler og forholder oss til usikkerhet?

Wilhelmsen: Jeg tror de fleste mennesker liker forutsigbarhet, kontroll og stabilitet. I organisasjoner vil store endringer og omstillinger medføre uro og konflikter. Hvis det i tillegg blir snakk om nedbemanning vil uroen potenseres. De fleste er seg selv nærmest, og da vil man lett få en egen agenda som er helt personlig. Fokus er ikke da organisasjonens beste eller evne til å se helheten. De fleste investorer vil kanskje også like forutsigbarhet, en sikker, gradvis og stabil utvikling av f.eks. aksjemarkedet. Men det finnes nok personer som liker spenningen ved at ting endres raskt og som da ser muligheter til rask, stor gevinst, eller i en organisasjon ser muligheter for en ny og bedre jobb. Uansett utgangspunkt tror jeg det er smart å akseptere at verden er usikker og holde seg til det man selv kan styre. Investorer har allerede før endringene skjer valgt en risikoprofil, fra lav til høy. Hva man har valgt vil nok gjenspeile både personlighet og hvor inngripende det vil være om man taper store verdier. Jeg kan også tenke meg at de med høy risikoprofil vil være de som sjekker utviklingen på f.eks. aksjemarkedet flere ganger daglig, mens de med lav risiko tar det roligere.


Ulike mennesketyper

Etter mange år i bransjen, er Edvards erfaring at investorer tar beslutninger på ulike måter.

Skalaen går fra den kalkulerende rasjonelle investoren som ikke blander følelser inn i beslutningen, til den emosjonelle og følelsestyrte investoren som lytter mer til magefølelsen. De fleste av oss er antagelig en blanding av disse to.

Saken er at det ikke er noen sammenheng mellom vårt følelsesliv og hva som skjer i verden.
Ingvard Wilhelmsen

Spørsmål 5: Hvem er den beste pasienten, og hvem tror du er den beste investoren? Og er det noen mennesketyper du ikke finner blant dine pasienter?

Wilhelmsen: Jeg tror generelt i livet at det er best å ta rasjonelle, fornuftige valg. For noen ligger dette lett, for andre må det øves og læres. Personlighet er vanskelig å endre, men holdninger til sykdom, liv og død, usikkerhet og risiko kan man endre. Jeg er derfor mer opptatt av konkrete holdninger enn personlighetstrekk. Den beste pasienten er den som er villig til å ta ansvar for egne holdninger og valg. Han er motivert for endring, og ofte er det lidelsespresset som motiverer. Angst, enten det er frykten for å gå konkurs, tape penger eller bli alvorlig syk, er slitsomt og trettende i lengden. Når vi skal velge holdninger i livet anbefaler jeg at man velger holdninger som er nyttige, altså som hjelper oss å nå våre mål. Det er etter min mening viktigere at holdningene er nyttige enn at de er sanne, siden vi ofte ikke vet hva som er sant. I livet generelt er det som regel slik at det som er bra for deg også er bra for dine nærmeste, og det er ingen motsetning mellom å være sjef i eget liv og å bety noe positivt i andres liv. Det er godt å ha en ektefelle, søsken eller foreldre som klarer seg godt. Som investor vil målet være mer ensidig, enkelt, nemlig å tjene mest mulig penger. Da kan det passe med en kalkulerende holdning, som også vil være rasjonell. Det er ikke noe negativt i denne holdningen, og den kan også innebære at man da vil ha mulighet for å gjøre mye godt med pengene.


Helse er ikke bare helse?

Penger er ikke bare penger. Penger du har i lommen er noe annet enn penger du har på konto. Penger du har tjent, blir ofte behandlet på en annen måte enn penger du har fått. Det er mer smertefullt å tape penger enn det gjør godt å vinne penger.

Investorer omtaler ofte gevinstpenger som noe annet enn penger de selv har jobbet for.

En lottogevinst blir behandlet på en annen måte enn en arv. Kapitalen en investor får etter salget av en bedrift, vil behandles på en annen måte enn kapital som er tjent fra én aksje på børs.

Dette er en irrasjonell måte å tenke på som sikkert mange kjenner seg igjen i.

Kanskje er det sånn at helse ikke bare er helse? Noen har alltid hatt god helse, mens andre har trent seg til god helse.

Andre har vært syke, men har siden fått god helse. Kanskje oppleves en forverring av helsen mer negativt enn gleden av en tilsvarende forbedring av helsen?

Vi har ingen kontroll på hvilke sykdommer vi skal få eller når og hvordan vi en gang kommer til å dø.
Ingvard Wilhelmsen

Spørsmål 6: Kan det være slik at mennesker med den samme helsen har svært ulikt syn på verdien av dette?

Wilhelmsen: Mennesker er forskjellige. Noen er takknemlige for å være friske også før de eventuelt blir syke og forstår at det ikke er en selvfølge med god helse. Ofte er det et resultat av gode gener og flaks. Det er likevel slik for de fleste av oss at så lenge vi er friske tar vi det for gitt. Sykdom er noe som andre driver med. Det er først når en selv eller en annen nærstående person blir alvorlig syk, mister en funksjon e.l. at vi virkelig setter pris på god helse.

Wilhelmsen: Hva som skal til for å være tilfreds eller lykkelig i livet kan være svært forskjellig. Jeg har hørt at det er mer smertefullt å tape penger enn det er positivt å tjene penger. Det vil nok også gjelde helse. Det er mer smertefullt å bli alvorlig syk enn lykken man kan oppleve ved å trene hardt og høste gevinst i form av mer styrke og utholdenhet. God helse er imidlertid ikke et entydig begrep. Personer i rullestol kan skåre høyt på tilfredshetsmålinger og kan se på seg selv om friske. I en helseundersøkelse var det en 90 år gammel mann som skåret høyt på nesten alle spørsmålene som gjaldt tilfredshet med egen helse. De som stod bak undersøkelsen, mente at han sannsynligvis hadde misforstått spørsmålene og oppsøke mannen for å intervjue han. Han hadde ikke misforstått. Intervjueren påpekte at mannen gikk ustøtt, hørte og så dårlig, så hvordan kunne han mene at han hadde god helse? Han svarte: «Nesten alle jeg gikk i klasse med og de fleste av mine venner er allerede døde».

Spørsmål 7: Hva kan finansbransjen/investorer lære av hypokondere?

Wilhelmsen: Hypokonderne er opptatt av livets viktige og alvorlige spørsmål som helse, sykdom, risiko og usikkerhet, liv og død. For en investor som har fokus på avkastning og formue, kan det være nyttig å minne seg om at livet er mer enn det materielle. Den løsningen som hypokonderne har valgt for å unngå sykdom og død, den intense kroppsovervåkningen, de hyppige legebesøkene og all grublingen og bekymringen for å sikre seg og få kontroll på liv og død er det ikke så mye å lære av. Da er det mer å lære av de som tar et oppgjør med sin overdrevne helseangst og blir bra. Løsningen på hypokondri er å anerkjenne og akseptere at man er dødelig, og at det ikke er noe man kan gjøre fra eller til. Ingen vet hva de en dag kommer til å dø av, så sjansen for å fokusere på feil dødsårsak eller en dødsmåte, er stor. Man behøver ikke ha et positivt syn på døden, den er en fiende. Bare oppgi forsøket på å kontrollere den.

Wilhelmsen: På samme måten kan en investor anerkjenne at fremtiden, den økonomiske utvikling, tap eller vinning, er avhengig av så mange ukjente og ukontrollerbare faktorer at man må akseptere at dette får jeg ikke kontroll på og at livet tross alt er mer enn penger. Da kan man investere sine midler omtrent som bonden som setter sine poteter. Han sjekker ikke hver dag hvor store de er blitt. De får ligge i fred i jorden til de en dag høstes. Dette er den langsiktige investor, som ikke har det som fulltidsjobb å analysere finansmarkedene og handle ut fra den kunnskap man får. Da må man daglig ta avgjørelser under tvil, men man skal ikke ta tvilsomme avgjørelser. Da også må man, inntil videre, velge å stole på at man har gjort et fornuftig valg. Hypokonderne vil som regel være 100 % sikker på at de er friske, og investorer vil gjerne være sikre på at de ikke taper penger. I vår verden blir man aldri 100 % sikker på noe, bortsett fra at vi en gang kommer til å dø og at noe veldig usannsynlig kommer til å skje, men at vi ikke vet hva. En hypokonder som ikke stoler på hjertet sitt kan ikke vente til han blir 100 % sikker. Uavhengig av hvor mange undersøkelser han tar; alt kan skje etter at apparatet er slått av. Skal en hypokonder, eller en investor, finne fred og ro i sinnet kan man ikke vente til man er helt trygg. Vi må velge det.

Nyhetsbrev

Ønsker du å motta nyhetsbrev fra Söderberg & Partners Wealth Management?

Meld deg på her

Bli kontaktet

Vil du komme i kontakt med oss? Trykk her for å komme til kontaktskjemaet vårt.

Kom i kontakt med oss

Markedskommentar for juni 2021

6 juli · 2021

Etter en usikker start på måneden endte risikable aktiva i pluss i juni. Lange renter fortsetter sidelengs og lar seg foreløpig ikke skremme av høye inflasjonstall. Delta-varianten av coronaviruset har blitt dominerende i store deler av verden, men begrenses av vaksinering i vestlige land. Aktiviteten tar seg opp i eurosonen i takt med gjenåpning av samfunnet.

Utvikling utvalgte indekser juni 2021.png

Gjenåpningen fortsetter, men delta-utbrudd skaper bekymringer

Vaksineutrullingen fortsetter for fullt i mange land, men samtidig har delta-varianten, som startet i India, spredd seg til 78 land og er i ferd med å bli den dominerende mutasjonen. Dette har ført til at enkelte land, som lenge har vært uten smitte, nå har fått en oppblomstring. Deler av Australia og New-Zealand, som har vært mer eller mindre smittefrie i en lang periode, blant annet på grunn av meget strenge innreiseregler, har igjen måttet innføre restriksjoner. Begge landene har gjort en god jobb med å kontrollere pandemien, men en svakere jobb med vaksineringen. Planen var å ha vaksinert litt under halvparten av befolkningen innen juli, men realiteten er færre enn fire prosent, hovedsakelig på grunn av begrensninger i bruken av AstraZeneca-vaksinen.

Også i Storbritannia er delta-smitten økende, og har blant annet ført til en utsettelse av den «endelige» gjenåpningen av samfunnet til 19. juli. Til tross for økte smittetall er en stor del av den britiske befolkningen vaksinert og majoriteten av de smittede er unge. Det har ført til at antallet sykehusinnleggelser ikke har vokst i takt med antall smittetilfeller.

Nye tilfeller Covid 19 juni 2021.png

Sysselsetting «helt ok», rekordhøy aktivitet

For første gang på tre måneder har amerikanske sysselsettingstall (non-farm payrolls) økt med flere nye jobber enn det økonomene har forventet, med 850.000 nye jobber i juni. Likevel er det fortsatt lav yrkesdeltagelse, 61,6 prosent, som er 1,7 prosentpoeng lavere enn for ett år siden, tilsvarende 4,4 millioner jobber. Amerikansk sysselsetting er derfor fortsatt et godt stykke unna det nivået det var før pandemien brøt ut, og det er dermed fortsatt gode grunner til at sentralbanken kan avvente en reduksjon i de månedlige støttekjøpene av obligasjoner (for å holde rentene lave) eller å heve styringsrenten.

Sysselsetting USA utenfor landbruk juni 2021.png

PMI-tallene for mai viste at aktiviteten i eurosonen fortsetter å stige i takt med gjenåpningen av stadig flere land. Samlet sett steg PMI-indeksen (produksjon + tjenester) fra 57,1 til 59,2 i juni, den høyeste observasjonen på 15 år. Gjenåpningen av Europa viser seg spesielt i PMI for tjenestesektoren, som gjorde et solid hopp i juni. Den samme tendensen ser vi hjemme i Norge, der økonomiske data viser at husholdningene nå vrir forbruket over fra varer til tjenester.

PMI-tall jini 2021.png

Høy inflasjon i det korte bildet

Markedet følger spent med på all kommunikasjon som kommer fra sentralbankene nå, spesielt fra den amerikanske sentralbanken, Fed. I en tale til representantenes hus i juni ble refrenget om «midlertidige effekter» gjentatt av sentralbanksjef Jerome Powell. I tillegg understreket han at inflasjonen antageligvis kommer ned på komfortable nivåer uten at Fed trenger å foreta seg noe. Samtidig kom det signaler om to mulige rentehevinger innen utgangen av 2023 samt at reduksjon i de månedlige obligasjonskjøpene kan bli tema for høstens rentemøter.

Til tross for nok en måned med høye inflasjonsavlesninger har amerikansk tiåring ligget og sluret på 1,5 prosent de tre siste månedene, noe som kan tilsi at rentemarkedet foreløpig er enig med Feds antagelser om at inflasjonen vil avta mot årsskiftet.

Globale statsrenter juni 2021.png

Inflasjon USA juni 2021.png

Aksjemarkedene

Aksjemarkedet har vært retningsløst gjennom måneden, men globale aksjer (MSCI ACWI) endte til slutt opp 1,3 prosent i lokal valuta. Fasiten for første halvår er dermed en oppgang på 12,3 prosent for verdensindeksen. Norske aksjer som var opp 1,3 prosent i juni, har siden årsskiftet steget med 14,6 prosent. Oljeprisen, som har steget med 45 prosent siden januar, har vært en viktig bidragsyter.

På bransjenivå var det IT og helse som var sterkest, og finans og materialer var svakeste sektor.

Utvikling aksjemarkedene juni 2021.png

Sidelengs for lange renter

Skal man tolke rentemarkedenes utvikling, og spesielt lange amerikanske statsrenter, så vil det være en bekreftelse på at inflasjonstallene som har blitt rapportert de siste månedene er midlertidige. Hadde rentemarkedet sett for seg løpsk inflasjon ville den amerikanske tiårsrenten ha tikket oppover, og ikke nedover slik den har gjort den siste måneden.

Lange renter og globale obligasjonsindekser juni 2021.png

Samleindeksen for Investment Grade-obligasjoner (Bloomberg Barclays Global Aggregate) steg i juni med 0,5 prosent, med positive bidrag fra både lavere renter og lavere kredittpåslag. Globale high yield obligasjoner, som er mer sensitive til kredittrisiko og i mindre grad rentebevegelser, hadde en positiv måned og steg med 0,8 prosent i juni. Kredittpåslaget for high yield-obligasjoner har falt videre og er nå på lavere nivåer enn før pandemien brøt ut.

Nyhetsbrev

Ønsker du å motta nyhetsbrev fra Söderberg & Partners Wealth Management?

Meld deg på her

Bli kontaktet

Vil du komme i kontakt med oss? Trykk her for å komme til kontaktskjemaet vårt.

Kom i kontakt med oss

Söderberg & Partners samarbeider med triatleten Lotte Miller fra Stavanger

En barndomsdrøm er i ferd med å gå i oppfyllelse; Lotte Miller skal delta i de olympiske lekene i Tokyo i sommer.

5 juli · 2021

Det hele startet med svømmekurs i 12,5m-bassenget på Eiganes skole i Stavanger da hun var syv år gammel. Ikke lenge etterpå klarte hun tusenmetersmerket og ble kastet inn i organisert trening i den lokale svømmeklubben, Madla svømmeklubb. Årene gikk og hundretusenvis av meter ble svømt, medaljer ble sanket under flere nasjonale mesterskap, og hun fikk oppleve hvordan det var å svømme mot Nordens raskeste under nordisk mesterskap. Da hun ble spurt av lokalavisen i 2011 i hvilken svømmedistanse hun skulle ta OL-medalje i, var svaret klart og tydelig: "Hvis jeg skal ta OL medalje - da ville det være som en triatlet, ikke som svømmer".

_3316671.JPG

Tilfeldigheter gjorde at hun ble kastet inn i triatlonverden. Som svømmer var hun en utøver som savnet flere utfordringer. Svømming var ikke nok, og som 14 åring var hun mettet på vann. 

Hva med triatlon? De første konkurransene var harde. Hva var dette for en idrett; Svømming, sykling og løping? Komfortsonen ble testet, og det tok tid å lære kroppen å tilpasse seg to nye disipliner.

Det er EM i Alanya 2013, og Lotte står nå på startbrygga i sitt første juniormesterskap. Startskuddet går, og litt under en time senere løper hun i mål som nummer fire. To år senere er det junior VM i Chicago, og Lotte løper inn til en bronsemedalje. En stor milepæl er nådd.

DSC_8746.jpg

I 2016 tar hun fergen over Skagerak til Odense, Danmark for å satse videre med idretten hun hadde suksess med som junior. Hun er nå i ferd med å konkurrere som senior. Her får hun muligheten til å fokusere 100% på å trene, samtidig som hun går på idrettsstudier ved det Syddanske universitet. Det viser seg å gi en viktig kompetanse hun tar med seg i utviklingen som senior.

- Det tar tid å komme seg til toppen. Det er årevis med hardt arbeid og tøffe valg. Det er som alt annet i livet, en blanding av både oppturer og nedturer, korte og lange steg. Idrett er brutalt. Det handler om å ville bli den beste blant spesialister innenfor et bestemt felt. Det er ingen lett oppgave. Det er ekstremt viktig å ha motivasjon nok til å gjøre jobben som kreves for å kunne nå toppen, sier Lotte

- Hva er det som driver meg? Å bli den beste utøveren jeg kan bli, å bli den beste i verden!

f5cf0deb78fcd3e3ef9983ab77787704.jpeg

I 2018 er hun i Abu Dhabi og konkurrerer blant de beste kvinnelige triatlene i verden. Hun avslutter på en imponerende 10. plass, og blir rangert som nummer 17 i verden mot slutten av sesongen.

Året etter befinner hun seg på den eksotiske øya, Bermuda. 2,5KM før mål er hun én av tre utøvere som har gått i brudd på sykkel, hvor det lenge ser ut til at gull, sølv, og bronse skal fordeles blant dem. Det holder ikke helt inn, og Lotte må ta til takke med en 8. plass, men hun har bevist for seg selv at hun har tatt riktig steg videre i jakten på å bli verdens beste.

Etter tre av åtte løp i VM-serien den sesongen, blir hun rangert som den 5. beste. Dessverre blir resten av 2019-sesongen preget av skade. Ønsket om å prestere blir for stort, og kroppen sier ifra.

2020 starter håpefullt - Lotte skal delta i OL til sommeren og realisere en barndomsdrøm. Studiene blir satt på vent, og alt av tid og krefter legges ned i forberedelser inn mot konkurransedag 27. Juli 2020. Koronapandemien blir så et faktum, og realisering av barndomsdrømmen blir satt på hold. Det blir et veldig spesielt år med mye trening, men få konkurranser. VM-serien blir gjort om til én mesterskapskonkurranse: VM i Hamburg. Det blir en solid 9.plass individuelt og 4. plass i mix stafetten dagen etter. Formen er nå på plass.

- Söderberg & Partners Wealth Management gleder seg over å kunne støtte Lotte videre i hennes satsing, og våre ansatte blir inspirert av hennes pågangsmot og langsiktighet i treningen. Vi er også imponert over hennes gode resultater. Vi er stolte over å kunne bidra slik at hun kan fortsette sin satsing og realisere hennes ambisiøse mål. Det blir utrolig spennende å følge henne i OL i Tokyo i sommer, sier daglig leder for Stavanger-kontoret til Söderberg & Partners Wealth Management, Sølve Mykletun. 

Vi er nå i 2021 og hun vet hva som venter; deltagelse i sitt aller første OL - en barndomsdrøm skal bli til virkelighet. Hun har nylig deltatt i verdenscupen på Sardinia, Italia, og «World Triatlon Championship» (WTS) series i Leeds, England.

27. juli deltar Lotte Miller i OL i Tokyo. Konkurransen starter 06:30 lokal tid, eller 23:30 norsk tid. Vi ønsker henne lykke til med forberedelsene og ser spent frem til OL!

Nyhetsbrev

Ønsker du å motta nyhetsbrev fra Söderberg & Partners Wealth Management?

Meld deg på her

Bli kontaktet

Vil du komme i kontakt med oss? Trykk her for å komme til kontaktskjemaet vårt.

Kom i kontakt med oss

Markedskommentar for mai 2021

4 juni · 2021
Risikable aktiva fortsatte den positive utviklingen i mai. Lange renter har stabilisert seg etter å ha steget kraftig i starten av året. Flaskehalser på tilbudssiden, kombinert med økt etterspørsel etter varer og tjenester skaper inflasjonsbekymringer. Globale smittetall fortsetter å falle i takt med antall vaksinerte.

blobid0.png

Vaksineutrulling og gjenåpning

Utrulling av vaksiner og gjenåpning er fortsatt den viktigste driveren til økonomisk vekst, og forklaringen til at økonomiske nøkkeltall peker oppover. Europa, som har vært trege med å komme i gang med vaksinasjonsprogrammet, har nå kommet seg opp på et tempo som overstiger eksempelvis USA, der antallet daglige vaksinasjoner har begynt å avta. President Joe Biden ønsker å nå sommerens mål med å få 70 prosent av voksne amerikanere ferdig vaksinert innen uavhengighetsdagen 4. juli, og etterlyser en nasjonal dugnad for å få det til. Kreative tiltak som lotterier, gratis øl, barnepass og døgnåpne apotek er eksempler på lokkemidler for å komme i mål. Her hjemme i Norge har ca. 30 prosent av befolkningen fått minst én vaksinedose, og FHIs scenario viser nå at planen er å tilby den siste gruppen vaksine i august/september.

imageidcz4.png

 

Veien ut av pandemien har sine utfordringer

Det er ikke mangel på økonomiske prognoser som viser at veien ut av pandemien tegner en rett strek i retning nordøst, med kraftig økonomisk opphenting og et betydelig oppsving for global økonomi. Foreløpig er det mange nøkkeltall som underbygger scenarioet, med USA som beste eksempel. Der har sysselsettingen økt betydelig de siste to kvartalene, i tillegg til økt privat konsum og gode kvartalstall fra bedriftene. Bedrifter og husholdninger ser ut til å komme ut av den pandemiskapte resesjonen med betydelig mindre skade sammenlignet med nedturen i 2007-2009. Nye bedrifter dukker opp som paddehatter, gjeldsbetjeningsevnen er rekordgod og boligprisene er opp nesten 14 prosent. Nylige rapporter viser i tillegg at mange bedrifter planlegger å bruke mer penger på investeringer for å utvikle virksomheten, eller som ledd i mer langsiktige investeringsstrategier, i motsetning til å bruke overskuddslikviditet til å betale ut utbytter eller kjøpe tilbake aksjer. Om dette skal vise seg å stemme kan det markere en signifikant endring som vil slå positivt ut for produktivitetsveksten, som har vært svak i det siste tiåret.

De siste sysselsettingstallene fra USA viser likevel at alt ikke går i en rett linje. Tallene for april, som ble sluppet i mai, viste skuffende jobbvekst, der det «bare» ble lagt til 266.000 jobber. Dette er et tall som under normale tilstander ville vært tilfredsstillende, men ettersom bortfallet av jobber var så ekstremt i fjor var konsensus at det ville bli lagt til omtrent 1 million nye jobber i april. Forklaringen på de svake jobbtallene er sammensatt, men kan delvis forklares av at sektorene der det var ventet mye vekst allerede har hatt kraftig vekst de siste månedene, i tillegg til flaskehalser i mange produksjonsbedrifter på grunn av mangel på innsatsvarer, som gjør at ansettelsene blir skjøvet på. En annen mulig grunn er at de store kontantutbetalingene fra staten har gjort til at mange også velger å ikke gå tilbake i arbeid. Markedet følger derfor ekstra godt med på mairapporten for sysselsettingen, såkalte Non-Farm Payrolls, som vil kunne avsløre om april var en midlertidig hump i veien, eller om det er mer strukturelle utfordringer som ligger til grunn.

imagevhe9y.png

Inflasjonstall gir hodebry

Cocktailen av lave renter, ultraløs penge- og finanspolitikk, flaskehalser i tilbudssiden og en gradvis gjenåpning gir ikke uventet også forstyrrelser i prisingen av alt som kan kjøpes for penger. I mai ble de amerikanske PCE-tallene (Personal Consumption Expenditure, kjernedeflatoren for privat forbruk) for april sluppet. De viste et kraftig hopp og en årlig vekst på 3,1 prosent, og har med det vært det dominerende temaet blant markedsaktørene de siste ukene. Til tross for det var forventet en skarp økning, så var størrelsen på apriltallene betydelig høyere enn konsensusforventningene. Og det er fortsatt et spørsmål om vi har sett toppen, ettersom vi neste måned vi antageligvis vil se den fulle virkningen av baseeffektene (at tallet for ett år siden var unormalt lavt). Konsensus, støttet opp av sentralbankenes syn, er at dette er midlertidige effekter som ikke vil vedvare. Andre mener at vi beveger oss inn i en ny periode der normalen fra de ti siste årene med lavt inflasjonspress ikke nødvendigvis tegner veien for de neste ti. Dette begrunnes blant annet med at det penge- og finanspolitiske klimaet har endret seg, pandemien har skapt en trend der vi går bort fra globalisering og at sentralbankene ikke lenger virker så harde når det kommer til å slå ned på inflasjon ved første mulighet. I lys av dette kan vi forvente at inflasjon er et tema som vil fortsette å dominere nyhetsbildet fremover.

image6cfz.png

 

Aksjemarkedene

Mai ble nok en positiv måned for risikoaktiva. Innledningsvis skapte inflasjonsfrykten et tilbakefall for aksjer, men risikosentimentet snudde halvveis i måneden og samtlige av de større regionene avsluttet med positivt fortegn. Verdensindeksen (MSCI ACWI) endte til slutt opp 1,6 prosent i lokal valuta etter å ha vært ned nesten tre prosent etter de to første ukene. Europeiske aksjer var sterkeste region og endte opp 4,2 prosent, drevet opp av god utvikling i energi, finans og tradisjonell industri.

image6ix.png

Rotasjonen inn i sykliske aksjer har fortsatt i mai, og dette har bidratt til å løfte regioner som Europa og Norge høyest opp på listen når vi ser på avkastningen hittil i år. Differansen ned til amerikanske aksjer er likevel ikke stor, da mange av de store dominerende selskapene på S&P 500 indeksen har klart å levere gode inntjeningstall også i starten av 2021. Etter en periode med svært god avkastning i store deler av markedet ser vi tendenser til at investorene blir mer opptatt av å sannsynliggjøre fremtidige kontantstrømmer, og ikke bare rosenrøde historier om vekst som vil komme en gang i fremtiden. Nedgangen for flere av vekstselskapene og de grønne aksjene på Euronext growth hittil i år illustrerer dette godt. Folkefavoritter som NEL og Kahoot! har etter en vanvittig oppgang den senere tiden falt 30-40 prosent.

 

imagea0wvee.png

Sidelengs for lange renter

Til tross for inflasjonsbekymringer har lange renter, illustrert ved amerikanske statsobligasjoner med 10 års løpetid i grafen under, beveget seg sidelengs siden den brå oppgangen i første kvartal. Samleindeksen for Investment Grade obligasjoner (Bloomberg Barclays Global Aggregate) er hittil i år fortsatt ned over 2 prosent, mye på grunn av negativ avkastning knyttet til indeksens rentesensitivitet. Globale high yield obligasjoner, som er mer sensitive til kredittrisiko og i mindre grad rentebevegelser, hadde en positiv måned og er opp i underkant av 2 prosent hittil i år. Kredittpåslaget for high yield holdt seg relativt uendret i måneden og er fortsatt på veldig lave nivåer.

imagecxed.png

 

*****

 

 

Kontakt oss