Skip to main content Skip to main navigation

Helseangst og dårlig investoradferd to sider av samme sak?

Helseangst og dårlig investoradferd - to sider av samme sak?

Vi har tatt en prat med lege Ingvard Wilhelmsen om saken.

21 august · 2020

Adferdsøkonomi, også kjent som Behavioral Finance, er et relativt nytt fagfelt innen finansfaget. Det belyser hvordan vi mennesker oppfører oss både rasjonelt og irrasjonelt i finansmarkedet.

Etter nesten 15 år i bransjen synes daglig leder ved Söderberg & Partners Wealth Management sitt kontor i Bergen, Edvard Brøther, det er interessant å se hvor vanskelig det er for investorer å ha god investoradferd. Han snakker daglig med investorer som tar viktige beslutninger knyttet til formuene sine.

Les mer om Behavioral Finance: klikk her (NB: ekstern link).

I livet tar vi alle irrasjonelle beslutninger i ulike situasjoner. Noen av disse beslutningene koster oss mer enn andre.

Etter å ha lest mange av bøkene til Hypokonderlegen, Ingvard Wilhelmsen, har Edvard lenge grublet over likhetstrekkene mellom fagfeltene Helseangst og Adferdsøkonomi. Vi er alle tidvis bekymrede investorer, og vi er sikkert alle tidvis bekymrede pasienter.

Skal en hypokonder, eller en investor, finne fred og ro i sinnet kan man ikke vente til mna er helt trygg. Man må velge det.
- Ingvard Wilhelmsen

Edvard tok en prat med Ingvard Wilhelmsen i sommer, der han fikk svar på syv interessante spørsmål knyttet til dette.

Forskning viser at den gjennomsnittlige investor oppnår lavere avkastning enn det generelle markedet over tid. Med utgangspunkt i det amerikanske aksjemarkedet (S&P 500) forsvinner nesten 70 % av investorenes potensielle avkastning (30 års historikk) (kilde: «Quantitative Analysis of Investor Behavior (QAIB), 2016», DALBAR, INC. www.dalbar.com). Den årlige Dalbar-undersøkelsen peker på at det hovedsak skyldes investorenes egen adferd.

Investor går inn- og ut av markedet på uheldige tidspunkt. Dette kombinert med at aktivitet også fører til transaksjonskostnader og skatt underveis som ellers kunne vært unngått.

Edvard synes det er fascinerende å se hvor stor effekt denne adferden har på investorenes avkastning. Er vi vår egen verste fiende?

Spørsmål 1: Hvilke fellestrekk tror du det finnes mellom dårlig investoradferd og helseangst/dårlig helseadferd?

Wilhelmsen: Jeg oppfatter «dårlig investoradferd» som valg basert på følelser og ikke basert på rasjonalitet, erfaring eller fornuft. F.eks. at man selger aksjer når verdien er lav istedenfor å vente til den stiger igjen. Hvis «dårlig helseadferd» er å gjøre dårlige valg når det gjelder matvaner, trening, søvn etc. basert på lyst eller følelser og ikke på offisielle helseråd, så er dette noe annet enn helseangst. Pasienter med overdreven helseangst, altså hypokondri, har som prosjekt å ikke dø nå, og mange av dem er nøyaktig med å ha «god helseadferd». Det som imidlertid er et felles prosjekt for dem med «dårlig investoradferd» og hypokonderne er at de i stor grad lar seg styre av en type rasjonalitet som gjør unntak til hovedregel. Man selger aksjer av frykt for å tape «alt», noe som sjelden skjer, eller hypokonderne, når de Googler et symptom, velger den farligste, men minst sannsynlige, diagnosen.

Spørsmål 2: Er vi vår egen verste fiende både som investorer og hypokondere, på den måten at vi bekymrer oss for de «gale tingene», dvs. det vi ikke kan gjøre noe med?

Wilhelmsen: Grubling og bekymring er en menneskelig aktivitet som kan være helt normalt og nyttig, hvis den fører til smarte valg og nyttig aktivitet. Imidlertid er det mange som grubler og bekymrer seg for ting som man ikke får kontroll på, og det er faktisk det meste. Vi har ingen kontroll på hvilke sykdommer vi skal få eller når og hvordan vi en gang kommer til å dø, og heller ikke på oljeprisen, handelskriger, Brexit eller Covid-19. Jeg sier til mine pasienter at det er helt OK at de vil ha kontroll i livene sine, men at de kanskje bør holde seg til tingene som er kontrollerbare, det vil si egne holdninger og adferd. Katastrofetenkning er å tippe, forvente eller frykte en katastrofe, f.eks. konkurs eller alvorlig sykdom, og dernest bruke krefter på å forhindre det. Hvis man kan gjøre noe med det, så gjør man det, og da behøver man ikke bekymre seg mer.

Noen bekymrer seg for å være forberedt på det verste, ut fra teorien om at man da tar litt brodden av tragedien.
Ingvard Wilhelmsen

Wilhelmsen: Problemet er at vi kan bekymre oss for ting vi ikke kan gjøre noe med. Hvorfor gjør vi det? Noen bekymrer seg for å være forberedt på det verste, ut fra teorien om at man da tar litt brodden av tragedien. Problemet med denne holdningen er at fæle ting er fæle ting enten man har øvd eller ikke, og man dessuten lett kan komme til å øve på feil tragedie, ulykke eller sykdom. Andre argumentere med at de ikke tør å la være å bekymre seg, for «ellers kan jo alt skje». Saken er at det ikke er noen sammenheng mellom vårt følelsesliv og hva som skjer i verden. Aksjeverdien blir ikke påvirket av om vi forventer enorm avkastning eller om vi tror vi kommer til lide et smertelige tap. Jeg tror de fleste av oss ble engstelige 12/3 da Norge ble stengt ned. Det var en normal og nyttig følelse, og førte til at de fleste søkte faktabasert informasjon og fulgte de nyttige smittevernreglene. Etter en tid roer følelsen seg ned, selv om spørsmålene fortsatt er der og mye er usikkert. Helsedirektoratet, Folkehelseinstituttet og helsevesenet er betalt for å katastrofetenke og informere. Hver enkelt nordmann har ikke dette oppdraget. Hvis målet vårt er å ha minst mulig unødvendig angst kan vi følge «reglene» og f.eks. tenke at «hvis jeg blir smittet skal viruset møte meg i topp form. Jeg skal sove godt, for det er viktig for et balansert immunforsvar, jeg skal spise godt, trene litt mer enn vanlig og ha det så godt som mulig.» En slik holdning og adferd er helt OK, også om vi ikke rekker å bli smittet før vaksinen kommer. Det er sikkert uansett kjekt å være i god form.


Svarte svaner

Investorer og ansatte i finansbransjen er flinke til å bekymre seg. Som Wilhelmsen sier viser det seg likevel ofte at vi ikke bekymrer oss over de riktige tingene. De fleste hendelser som skjer i finansmarkedene er i tillegg hendelser vi ikke kan påvirke i stor grad.

Det var f.eks. mange ting å bekymre seg over på starten av dette året. Handelskrig, Brexit og en eskalerende konflikt mellom USA og Iran. Det få visste, var at de burde vært bekymret for en global pandemi.

Fenomenet svarte svaner blir ofte brukt for å forklare usannsynlige hendelser i finansbransjen.

Egentlig er dagens koronasituasjon en kollektiv øvelse i å tåle usikkerhet og risiko, og slik sett en nyttig realitetsorientering, både for hypokondere og investorer.
Ingvard Wilhelmsen

Spørsmål 3: Hvordan reflekterer du over problemstillingen som kalles svarte svaner med dine pasienter?

Definisjon: Svarte svane-teorien innebærer å gjøre noe som er blitt ansett for å være umulig eller å motbevise noe som har blitt ansett som en sannhet (Wikipedia). Det kan være en begivenhet som ansees som usannsynlig, men som får store konsekvenser.

Wilhelmsen: Utsagnet «Alle svaner er hvite» ble ansett som en sannhet, helt til man på 1800-tallet oppdaget en koloni svarte svaner i Australia. Dette illustrerer at ingen finanseksperter kan spå sikkert om fremtiden. Jeg bruker ikke begrepet «svarte svaner» i mine samtaler, men jeg bruker en del tid på å snakke med folk om at det meste i livet får vi ikke kontroll på. Covid-19 er et godt eksempel. Mange hadde spådd en ny pandemi, men likevel var det ikke mange som hadde spådd at et lite virus skulle få så store, verdensvide og like konsekvenser i alle verdens land. Fortsatt er det mye usikkerhet knyttet til viruset. Hvor lenge vil det vare? Når kommer vaksinen? Vil jeg eller noen jeg kjenner dø? Egentlig er dagens koronasituasjon en kollektiv øvelse i å tåle usikkerhet og risiko, og slik sett en nyttig realitetsorientering, både for hypokondere og investorer.


Hvordan takler vi egentlig usikkerhet?

Investorer takler usikkerhet på ulike måter. To kunder med tilnærmet like porteføljer kan forholde seg til porteføljene på veldig forskjellige måter.

Det kan være stressende å ikke vite, måtte forholde seg til mye informasjon, forholde seg til informasjon som er vanskelig å forstå osv.

Edvard sitt inntrykk er at de fleste investorer i utgangspunktet er langsiktige. De ser verdien av langsiktig forvaltning, men i praksis er dette for mange en ønsketenkning. De er langsiktige helt til de ikke er det lenger, og forklaringen på når de ikke er det lenger henger ofte sammen med usikkerhet.

Noen kunder har et svært avslappet forhold til usikkerhet. De har satt ut jobben med forvaltningen til andre og forholder seg rolig. De oppdaterer seg på porteføljene så sjelden som en gang i året. Hva som skjer i løpet av året har ingen betydning.

Andre har ikke et like avslappet forhold til usikkerhet. De kan sjekke sine porteføljer så mye som tre til fire ganger daglig. Dette til tross for at rapportering på fondsinvesteringer ikke oppdateres mer enn en gang daglig.

I mars 2020 hadde vi kunder som med stor entusiasme så på markedsfallet som fant sted som en mulighet. De ønsket å investere ledig kapital av de store fallene på verdens børser og kapitalmarkeder. Andre kunder ønsket å trekke seg helt ut av markedet etter markedsfallet. De vil så avvente videre investeringer til problemet er løst. Slike handlinger strider mot den langsiktige strategien, men kan være eneste utfall for de mest bekymrede kundene for at de skal beholde nattesøvnen.

Spørsmål 4: Kunne du sagt noe om hvordan vi mennesker generelt takler og forholder oss til usikkerhet?

Wilhelmsen: Jeg tror de fleste mennesker liker forutsigbarhet, kontroll og stabilitet. I organisasjoner vil store endringer og omstillinger medføre uro og konflikter. Hvis det i tillegg blir snakk om nedbemanning vil uroen potenseres. De fleste er seg selv nærmest, og da vil man lett få en egen agenda som er helt personlig. Fokus er ikke da organisasjonens beste eller evne til å se helheten. De fleste investorer vil kanskje også like forutsigbarhet, en sikker, gradvis og stabil utvikling av f.eks. aksjemarkedet. Men det finnes nok personer som liker spenningen ved at ting endres raskt og som da ser muligheter til rask, stor gevinst, eller i en organisasjon ser muligheter for en ny og bedre jobb. Uansett utgangspunkt tror jeg det er smart å akseptere at verden er usikker og holde seg til det man selv kan styre. Investorer har allerede før endringene skjer valgt en risikoprofil, fra lav til høy. Hva man har valgt vil nok gjenspeile både personlighet og hvor inngripende det vil være om man taper store verdier. Jeg kan også tenke meg at de med høy risikoprofil vil være de som sjekker utviklingen på f.eks. aksjemarkedet flere ganger daglig, mens de med lav risiko tar det roligere.


Ulike mennesketyper

Etter mange år i bransjen, er Edvards erfaring at investorer tar beslutninger på ulike måter.

Skalaen går fra den kalkulerende rasjonelle investoren som ikke blander følelser inn i beslutningen, til den emosjonelle og følelsestyrte investoren som lytter mer til magefølelsen. De fleste av oss er antagelig en blanding av disse to.

Saken er at det ikke er noen sammenheng mellom vårt følelsesliv og hva som skjer i verden.
Ingvard Wilhelmsen

Spørsmål 5: Hvem er den beste pasienten, og hvem tror du er den beste investoren? Og er det noen mennesketyper du ikke finner blant dine pasienter?

Wilhelmsen: Jeg tror generelt i livet at det er best å ta rasjonelle, fornuftige valg. For noen ligger dette lett, for andre må det øves og læres. Personlighet er vanskelig å endre, men holdninger til sykdom, liv og død, usikkerhet og risiko kan man endre. Jeg er derfor mer opptatt av konkrete holdninger enn personlighetstrekk. Den beste pasienten er den som er villig til å ta ansvar for egne holdninger og valg. Han er motivert for endring, og ofte er det lidelsespresset som motiverer. Angst, enten det er frykten for å gå konkurs, tape penger eller bli alvorlig syk, er slitsomt og trettende i lengden. Når vi skal velge holdninger i livet anbefaler jeg at man velger holdninger som er nyttige, altså som hjelper oss å nå våre mål. Det er etter min mening viktigere at holdningene er nyttige enn at de er sanne, siden vi ofte ikke vet hva som er sant. I livet generelt er det som regel slik at det som er bra for deg også er bra for dine nærmeste, og det er ingen motsetning mellom å være sjef i eget liv og å bety noe positivt i andres liv. Det er godt å ha en ektefelle, søsken eller foreldre som klarer seg godt. Som investor vil målet være mer ensidig, enkelt, nemlig å tjene mest mulig penger. Da kan det passe med en kalkulerende holdning, som også vil være rasjonell. Det er ikke noe negativt i denne holdningen, og den kan også innebære at man da vil ha mulighet for å gjøre mye godt med pengene.


Helse er ikke bare helse?

Penger er ikke bare penger. Penger du har i lommen er noe annet enn penger du har på konto. Penger du har tjent, blir ofte behandlet på en annen måte enn penger du har fått. Det er mer smertefullt å tape penger enn det gjør godt å vinne penger.

Investorer omtaler ofte gevinstpenger som noe annet enn penger de selv har jobbet for.

En lottogevinst blir behandlet på en annen måte enn en arv. Kapitalen en investor får etter salget av en bedrift, vil behandles på en annen måte enn kapital som er tjent fra én aksje på børs.

Dette er en irrasjonell måte å tenke på som sikkert mange kjenner seg igjen i.

Kanskje er det sånn at helse ikke bare er helse? Noen har alltid hatt god helse, mens andre har trent seg til god helse.

Andre har vært syke, men har siden fått god helse. Kanskje oppleves en forverring av helsen mer negativt enn gleden av en tilsvarende forbedring av helsen?

Vi har ingen kontroll på hvilke sykdommer vi skal få eller når og hvordan vi en gang kommer til å dø.
Ingvard Wilhelmsen

Spørsmål 6: Kan det være slik at mennesker med den samme helsen har svært ulikt syn på verdien av dette?

Wilhelmsen: Mennesker er forskjellige. Noen er takknemlige for å være friske også før de eventuelt blir syke og forstår at det ikke er en selvfølge med god helse. Ofte er det et resultat av gode gener og flaks. Det er likevel slik for de fleste av oss at så lenge vi er friske tar vi det for gitt. Sykdom er noe som andre driver med. Det er først når en selv eller en annen nærstående person blir alvorlig syk, mister en funksjon e.l. at vi virkelig setter pris på god helse.

Wilhelmsen: Hva som skal til for å være tilfreds eller lykkelig i livet kan være svært forskjellig. Jeg har hørt at det er mer smertefullt å tape penger enn det er positivt å tjene penger. Det vil nok også gjelde helse. Det er mer smertefullt å bli alvorlig syk enn lykken man kan oppleve ved å trene hardt og høste gevinst i form av mer styrke og utholdenhet. God helse er imidlertid ikke et entydig begrep. Personer i rullestol kan skåre høyt på tilfredshetsmålinger og kan se på seg selv om friske. I en helseundersøkelse var det en 90 år gammel mann som skåret høyt på nesten alle spørsmålene som gjaldt tilfredshet med egen helse. De som stod bak undersøkelsen, mente at han sannsynligvis hadde misforstått spørsmålene og oppsøke mannen for å intervjue han. Han hadde ikke misforstått. Intervjueren påpekte at mannen gikk ustøtt, hørte og så dårlig, så hvordan kunne han mene at han hadde god helse? Han svarte: «Nesten alle jeg gikk i klasse med og de fleste av mine venner er allerede døde».

Spørsmål 7: Hva kan finansbransjen/investorer lære av hypokondere?

Wilhelmsen: Hypokonderne er opptatt av livets viktige og alvorlige spørsmål som helse, sykdom, risiko og usikkerhet, liv og død. For en investor som har fokus på avkastning og formue, kan det være nyttig å minne seg om at livet er mer enn det materielle. Den løsningen som hypokonderne har valgt for å unngå sykdom og død, den intense kroppsovervåkningen, de hyppige legebesøkene og all grublingen og bekymringen for å sikre seg og få kontroll på liv og død er det ikke så mye å lære av. Da er det mer å lære av de som tar et oppgjør med sin overdrevne helseangst og blir bra. Løsningen på hypokondri er å anerkjenne og akseptere at man er dødelig, og at det ikke er noe man kan gjøre fra eller til. Ingen vet hva de en dag kommer til å dø av, så sjansen for å fokusere på feil dødsårsak eller en dødsmåte, er stor. Man behøver ikke ha et positivt syn på døden, den er en fiende. Bare oppgi forsøket på å kontrollere den.

Wilhelmsen: På samme måten kan en investor anerkjenne at fremtiden, den økonomiske utvikling, tap eller vinning, er avhengig av så mange ukjente og ukontrollerbare faktorer at man må akseptere at dette får jeg ikke kontroll på og at livet tross alt er mer enn penger. Da kan man investere sine midler omtrent som bonden som setter sine poteter. Han sjekker ikke hver dag hvor store de er blitt. De får ligge i fred i jorden til de en dag høstes. Dette er den langsiktige investor, som ikke har det som fulltidsjobb å analysere finansmarkedene og handle ut fra den kunnskap man får. Da må man daglig ta avgjørelser under tvil, men man skal ikke ta tvilsomme avgjørelser. Da også må man, inntil videre, velge å stole på at man har gjort et fornuftig valg. Hypokonderne vil som regel være 100 % sikker på at de er friske, og investorer vil gjerne være sikre på at de ikke taper penger. I vår verden blir man aldri 100 % sikker på noe, bortsett fra at vi en gang kommer til å dø og at noe veldig usannsynlig kommer til å skje, men at vi ikke vet hva. En hypokonder som ikke stoler på hjertet sitt kan ikke vente til han blir 100 % sikker. Uavhengig av hvor mange undersøkelser han tar; alt kan skje etter at apparatet er slått av. Skal en hypokonder, eller en investor, finne fred og ro i sinnet kan man ikke vente til man er helt trygg. Vi må velge det.

Nyhetsbrev

Ønsker du å motta nyhetsbrev fra Söderberg & Partners Wealth Management?

Meld deg på her

Bli kontaktet

Vil du komme i kontakt med oss? Trykk her for å komme til kontaktskjemaet vårt.

Kom i kontakt med oss

Nye partnere i Oslo

Lars Petter Gran, Vegar Strange-Hansen og Mariano A. Ramirez er på plass fra 2. november.

2 november · 2020

Vi er veldig fornøyde med våre nye partnere som nå er på plass og har valgt å fortsette karrierene sine hos oss. Etter lang fartstid fra DNB Private Banking i sentrale stillinger med lederansvar, har de nå valgt å fortsette sammen med oss i Söderberg & Partners Wealth Management.

Foto øverst (fra venstre): Lars Petter Gran, Vegar Strange-Hansen og Mariano A. Ramirez er på plass hos oss fra 2. november.

Ansettelsen av seniorer med lang og bred erfaring er en del av vår langsiktige vekst- og utviklingsstrategi med tanke tjenestetilbud til våre klienter.

Administrerende direktør i Söderberg & Partners Wealth Management, Michael V. Sivertsen, er strålende fornøyd med de nye partnerne på Oslo-kontoret, og er trygg på at de vil bidra til å løfte selskapet videre.

- Vi ønsker Vegar Strange-Hansen, Lars Petter Gran og Mariano A. Ramirez hjertelig velkommen ombord. Vi bygger opp en kompetanseorganisasjon på alle områder, og med de aller dyktigste rådgiverne i bransjen ønsker vi å bli den foretrukne uavhengige rådgiveren i markedet, sier Michael.

Family Office-konsept

Vegar, Lars og Mariano har lange relasjoner med klienter innen Family Office-segmentet, og de har håndtert store familieformuer med komplekse utfordringer og behov for skreddersydde løsninger.

- Den markeds- og relasjonskompetansen som våre nye partnere besitter, vil være et viktig tilskudd for hele organisasjonen vår. Spesielt viktig blir de for vårt Family Office-konsept, hvor erfaring og kompetanse fra dette segmentet er avgjørende for å kunne levere det som forventes. Vi vet at betjeningen av dette segmentet er svært krevende, og derfor var det viktig for oss å finne noen av de mest erfarne rådgiverne i bransjen med gode relasjoner i markedet, fortsetter Michael.

Michael, Lars, Tore, Vegar og Mariano.jpg

Foto (fra venstre): Michael V. Sivertsen, Lars Petter Gran, Tore Malme (arbeidende styreleder), Vegar Strange-Hansen og Mariano A. Ramirez.

Spennende bransje med mange muligheter

- Etter mange fine år i DNB, er vi nå klare for nye utfordringer. Vi ser frem til å fortsette karrieren i Söderberg & Partners Wealth Management. Den positive opplevelsen av en organisasjon som er en sterk utfordrer i det norske markedet gir en ekstra energi, noe vi også ser klientene til Söderberg & Partners Wealth Management nyter godt av gjennom rådgivningen de får, sier de nye partnerne.

De har selv fulgt med på utviklingen i bransjen, og ønsker å tilby våre klienter førsteklasses rådgivning.

- Vi har i mange år vært opptatt av utviklingen som skjer i bransjen, og hvordan teknologi preger samarbeidet mellom ulike aktører for å kunne levere markedsledende tjenester og produkter. Som Nordens største frittstående aktør står vi fritt til å velge leverandører, løsninger og tjenester slik at klientene våre får den aller beste rådgivningen, fortsetter de.

- Vi gleder oss til å være med å bygge selskapet videre sammen med alle våre nye kolleger i Söderberg & Partners Wealth Management, avslutter de nye partnerne.

Dersom du ønsker en prat med Vegar, Lars eller Mariano, kan du nå de på telefon/e-post:

Vegar: +47 99 22 48 24 / e-post

Lars: +47 90 70 89 89 / e-post

Mariano: +47 99 59 50 70 / e-post

Nyhetsbrev

Ønsker du å motta nyhetsbrev fra Söderberg & Partners Wealth Management?

Meld deg på her

Bli kontaktet

Vil du komme i kontakt med oss? Trykk her for å komme til kontaktskjemaet vårt.

Kom i kontakt med oss

Strategisk tenkning og likheter mellom sjakk og finans

26 oktober · 2020

Söderberg & Partners Wealth Management avholdt torsdag 22. oktober et seminar litt utenom det vanlige for 25 kunder i Bergen.

Selveste Atle Grønn, professor i russisk og sjakkforfatter, hadde tatt turen til Bergen for å dele sine tanker og erfaringer rundt dagens tema - strategisk tenkning og likheter mellom sjakk og finans.

Forfatter Eivind Riise Hauge var også invitert for å dele sine betraktninger rundt beslutningstaking og sjakk.

I løpet av arrangementet ble det spilt flere oppvisningspartier som alle kunne følge med på over storskjerm.

Edvard Brøther og Atle Grønn.png

Foto (fra venstre): Daglig leder ved kontoret i Bergen, Edvard Brøther, taper partiet mot den noe mer erfarne Atle Grønn.

Seminaret ble avsluttet med en svært spennende simultanoppvisning der 10 kunder fikk spille sjakk samtidig mot Atle Grønn (som er internasjonal mester).

Hvordan var det å spille mot kunder av Söderberg & Partners Wealth Management?

Atle: Jeg har vært i det organiserte sjakkmiljøet ("menigheten") i over 40 år, men den muligheten vi har fått de siste årene til å formidle sjakk til nye grupper, er det som interesserer meg mest nå. Kundene til Söderberg & Partners Wealth Management er en fin blanding av ekte sjakkamatører (TV-seere som kanskje har spilt litt på hytta) og erfarne, sterke, tidligere klubbspillere. Det ble en uventet lang, hard og morsom simultan.

På seminaret hadde Atle mange gode betraktninger rundt strategisk tenkning. Det ble trukket paralleller mellom suksessen til Magnus Carlsen og tidligere sjakkspillere som har lykkes i næringslivet.

Hva kan næringslivet lære av sjakken?

Atle: Et ord jeg vil si er "etteranalyser", altså lære av feil etter partiet, men ikke underveis. Når partiet er i gang, må man se fremover og ikke være for sentimental angående forspilte sjanser tidligere i partiet.

Det er bedre med en dårlig plan enn ingen plan sies det. Er det også slik på sjakkbrettet?

Atle: Som jeg sa under foredraget, er dette omdiskutert også i sjakken. Denne aforismen kan snus på hodet, og jeg er sannelig ikke sikker på hva som er best. Mennesker har ofte sine kjepphester, men f.eks. Magnus Carlsen er spesielt god til å skifte plan etter omstendighetene og ikke holde fast ved en dårlig plan.

Atle Grønn og Eivind Riise Hauge.png

Foto (fra venstre): Atle Grønn mot forfatter Eivind Riise Hauge.

Forfatter Eivind Riise Hauge er selv en habil sjakkspiller. En del av torsdagens program var at Atle skulle spille et parti mot Eivind. Partiet endte med en overraskende seier til Eivind.

Avgjørende trekk partiet mellom Eivind Riise Hauge og Atle Grønn.png

Foto: Siste trekk i partiet mellom Eivind Riise Haug og Atle Grønn. Det hvite tårnet flytter til feltet E1. Den svarte dronningen er fanget i en binding mot sin egen konge.

Hvordan var det å spille mot Atle Grønn på arrangementet vårt?

Eivind: Det er alltid interessant å spille mot sterke spillere. Jeg prøvde å være dønn solid - ikke gjøre noe overilt og på den måten være utro mot min egentlige stil som er hissig, taktisk hvor jeg søker komplikasjoner. Strategien var ikke særlig vellykket, ettersom jeg ble presset og ikke hadde noen aktiv plan. Men så gjorde Atle en overseelse, og jeg fikk inn et litt artig triks. Da jeg så vinsttrekket, økte pulsen noe voldsomt. Det overrasket meg. Denne rent fysiske reaksjonen. Førti år gammel, og likevel betyr det noe.

Kan du si litt om hvorfor du har valgt sjakk som tema i mange av bøkene dine?

Eivind: Sjakklig innsikt, og ikke minst erfaring med sjakkmennesker, det er jo en gavepakke for en dikter. Miljøet rommer jo litt av hvert, og sjakken har en rikholdig historie. Så man skriver lett frem skikkelser. Nå er det jo også sånn at man gjerne skriver om det man kjenner, og da er det jo naturlig å bruke dette som er litt aparte, mennesker som har gått for langt inn i sjakken, som er fanget der. Nå er det viktig å understreke at jeg har noen av mine beste venner fra sjakkmiljøet - og de er utmerkede mennesker! Men man skriver om mennesker og situasjoner som er potensielt litterære, og da velger man dem som gynger, svever og balanserer ustøtt gjennom tilværelsen.

Er sjakk en sport?

Eivind: Kanskje. Men ikke for meg. For meg er sjakk en kunst. Det vil si: den kan være det, de langt fleste partier som spilles er jo kunstnerisk helt uinteressante, men så er det øyeblikk.. ja, øyeblikk på brettet som transcenderer det trivielle. Plutselig er man en del av noe større. Slik skiller sjakken seg ut som noe unikt.

Simultanoppvisning

Programmets høydepunkt var Atle Grønn sin simultanoppvisning. Ti kunder spilte sjakk mot Atle Grønn samtidig. Ifølge Atle var sjakknivået overraskende høyt på fire av de ti bordene. Stillingen endte likevel 10-0 i favør Atle Grønn.

Atle Grønn og S&P WM kunder.png

Foto: Atle Grønn i simultanoppvisningen. Det viste seg at det satt tidligere NM-deltagere og Bergensmestere blant spillerne Atle spilte mot.

Premie for beste parti gikk til en av kundene som deltok. Atle Grønn omtalte dette partiet som skarpt, spennende og jevnt. Eivind Riise Hauge delte ut en signert utgave av sjakkboken sin "Spillenes konge" til alle som deltok på simultanoppvisningen.

Eivind Riise Hauge.png

Foto: Eivind Riise Hauge signerer boken sin.

Premie til vinner.png

Foto: Premie for beste parti.

Takk til fotograf David Brøther, Bergen Sjakklubb og Hotell Norge.

Nyhetsbrev

Ønsker du å motta nyhetsbrev fra Söderberg & Partners Wealth Management?

Meld deg på her

Bli kontaktet

Vil du komme i kontakt med oss? Trykk her for å komme til kontaktskjemaet vårt.

Kom i kontakt med oss

ESG i en porteføljesammenheng

23 oktober · 2020

Bærekraftige investeringer hos Söderberg & Partners Wealth Management AS

Grønne investeringer, sammen med beskrivelser som ansvarlige, bærekraftige og impact, er ulike tilnærminger til å investere i henhold til samlebetegnelsen ESG. ESG, forkortelse for environmental (miljø), social (sosial), og governance (foretaksstyring), er et bredt begrep som tolkes ulikt avhengig av hvem man snakker med.

I en investeringssammenheng kan det variere fra å innarbeide ikke-finansielle data for å forbedre investeringsbeslutninger, til å bruke screening (for eksempel å utelukke enkelte industrier som kull eller tobakk), til tematiske mål for en portefølje (f.eks. CO2-avtrykk), til impact investeringer, der målet er et konkret sosialt eller miljømessig mål.

Når vi snakker om ESG handler det først og fremst om hvordan det er integrert i kapitalforvaltningen, og om å finne de selskapene som tar hensyn til miljø, sosiale forhold og foretaksstyring på en best mulig måte.

Vår ESG-policy i korte trekk

Vi forventer høyere langsiktig avkastning ved å investere i selskaper og aktiva som bidrar til en bærekraftig utvikling av verdensøkonomien. ESG-hensyn er derfor bygget inn i våre løpende vurderinger og beslutninger om strategisk aktivaallokering og forvalterseleksjon. ESG er en del av forvalterseleksjonsprosessen på tvers av alle aktivaklasser.

Prosessen avdekker i hvor stor grad ESG er relevant for aktivaklassen, og deretter vurderes hver enkelt forvalters evne til å inkludere ESG-hensyn i sin investeringsprosess, relativt til sine konkurrenter.

Vi foretrekker forvaltere som ivaretar ESG-hensyn på en måte som følger beste praksis og/eller har et komparativt fortrinn sammenlignet med konkurrenter, men dette er én av mange faktorer som vurderes i seleksjonsprosessen. Dersom den foretrukne forvalteren verken følger beste praksis eller har et komparativt fortrinn, vil vi aktivt påvirke forvalteren til å forbedre dette. Vi forventer at en foretrukken forvalter fortløpende vurderer og hensyntar ESG-faktorer på vegne av våre klienter, og at dette gjenspeiles i fondets underliggende andeler.

Vi mener at fondsforvaltere har et ansvar for å ivareta andelseiernes interesser gjennom å utøve aktivt eierskap og påvirkning gjennom dialog med selskapers styre og ledelse. Denne dialogen bidrar til å styre risiko og kan både styrke og bevare selskapers verdi.

Den direkte oppfølgingen av selskapene som våre klienter er eksponert mot gjennom investeringer i aksjer og/eller obligasjoner, gjøres av våre foretrukne forvaltere.

Vi vil fortløpende oppdatere og videreutvikle vår ESG-policy i tråd med utviklingen i det vi anser å være beste praksis innenfor uavhengig strategisk rådgivning.

FNs retningslinjer for ansvarlige investeringer (UN PRI)

Ideen bak UN PRI er at et økonomisk effektivt og bærekraftig globalt finansielt system er nødvendig for langsiktig verdiskaping. Et slikt system er gunstig for både langsiktige og ansvarlige investeringer, og for miljø og samfunn. UN PRI er en uavhengig organisasjon som støttes av FN.

Alle våre foretrukne forvaltere har skrevet under på FNs retningslinjer for ansvarlige investeringer (UN PRI).

UN PRIs prinsipper har blitt den globale normen for beste praksis innen ansvarlige investeringer. Les mer om de 6 prinsippene og målsetningen på UN PRIs nettsider (lenke til ekstern nettside).

Bevissthet skaper engasjement

Vi har mange gode diskusjoner om ESG, både internt i organisasjonen og med våre klienter. Et eksempel som illustrerer kompleksiteten i temaet, er kullselskaper. Kullselskaper er for de fleste fy-fy, men hva om de skaffer strøm til energiintensive institusjoner som sykehus og skoler i en region uten tilstrekkelig gode alternativer? Skal man som investor ekskludere kullselskapet, eller være en aktiv eier som kan være pådriver for et renere alternativ på sikt?

Vi vil fremover gi bedre innblikk i hvordan vi jobber med ESG med våre anbefalte forvaltere, og hvordan vi følger utviklingen.

Nyhetsbrev

Ønsker du å motta nyhetsbrev fra Söderberg & Partners Wealth Management?

Meld deg på her

Bli kontaktet

Vil du komme i kontakt med oss? Trykk her for å komme til kontaktskjemaet vårt.

Kom i kontakt med oss
Contact us