Skip to main content Skip to main navigation

Helseangst og dårlig investoradferd to sider av samme sak?

Helseangst og dårlig investoradferd - to sider av samme sak?

Vi har tatt en prat med lege Ingvard Wilhelmsen om saken.

21 august · 2020

Adferdsøkonomi, også kjent som Behavioral Finance, er et relativt nytt fagfelt innen finansfaget. Det belyser hvordan vi mennesker oppfører oss både rasjonelt og irrasjonelt i finansmarkedet.

Etter nesten 15 år i bransjen synes daglig leder ved Söderberg & Partners Wealth Management sitt kontor i Bergen, Edvard Brøther, det er interessant å se hvor vanskelig det er for investorer å ha god investoradferd. Han snakker daglig med investorer som tar viktige beslutninger knyttet til formuene sine.

Les mer om Behavioral Finance: klikk her (NB: ekstern link).

I livet tar vi alle irrasjonelle beslutninger i ulike situasjoner. Noen av disse beslutningene koster oss mer enn andre.

Etter å ha lest mange av bøkene til Hypokonderlegen, Ingvard Wilhelmsen, har Edvard lenge grublet over likhetstrekkene mellom fagfeltene Helseangst og Adferdsøkonomi. Vi er alle tidvis bekymrede investorer, og vi er sikkert alle tidvis bekymrede pasienter.

Skal en hypokonder, eller en investor, finne fred og ro i sinnet kan man ikke vente til mna er helt trygg. Man må velge det.
- Ingvard Wilhelmsen

Edvard tok en prat med Ingvard Wilhelmsen i sommer, der han fikk svar på syv interessante spørsmål knyttet til dette.

Forskning viser at den gjennomsnittlige investor oppnår lavere avkastning enn det generelle markedet over tid. Med utgangspunkt i det amerikanske aksjemarkedet (S&P 500) forsvinner nesten 70 % av investorenes potensielle avkastning (30 års historikk) (kilde: «Quantitative Analysis of Investor Behavior (QAIB), 2016», DALBAR, INC. www.dalbar.com). Den årlige Dalbar-undersøkelsen peker på at det hovedsak skyldes investorenes egen adferd.

Investor går inn- og ut av markedet på uheldige tidspunkt. Dette kombinert med at aktivitet også fører til transaksjonskostnader og skatt underveis som ellers kunne vært unngått.

Edvard synes det er fascinerende å se hvor stor effekt denne adferden har på investorenes avkastning. Er vi vår egen verste fiende?

Spørsmål 1: Hvilke fellestrekk tror du det finnes mellom dårlig investoradferd og helseangst/dårlig helseadferd?

Wilhelmsen: Jeg oppfatter «dårlig investoradferd» som valg basert på følelser og ikke basert på rasjonalitet, erfaring eller fornuft. F.eks. at man selger aksjer når verdien er lav istedenfor å vente til den stiger igjen. Hvis «dårlig helseadferd» er å gjøre dårlige valg når det gjelder matvaner, trening, søvn etc. basert på lyst eller følelser og ikke på offisielle helseråd, så er dette noe annet enn helseangst. Pasienter med overdreven helseangst, altså hypokondri, har som prosjekt å ikke dø nå, og mange av dem er nøyaktig med å ha «god helseadferd». Det som imidlertid er et felles prosjekt for dem med «dårlig investoradferd» og hypokonderne er at de i stor grad lar seg styre av en type rasjonalitet som gjør unntak til hovedregel. Man selger aksjer av frykt for å tape «alt», noe som sjelden skjer, eller hypokonderne, når de Googler et symptom, velger den farligste, men minst sannsynlige, diagnosen.

Spørsmål 2: Er vi vår egen verste fiende både som investorer og hypokondere, på den måten at vi bekymrer oss for de «gale tingene», dvs. det vi ikke kan gjøre noe med?

Wilhelmsen: Grubling og bekymring er en menneskelig aktivitet som kan være helt normalt og nyttig, hvis den fører til smarte valg og nyttig aktivitet. Imidlertid er det mange som grubler og bekymrer seg for ting som man ikke får kontroll på, og det er faktisk det meste. Vi har ingen kontroll på hvilke sykdommer vi skal få eller når og hvordan vi en gang kommer til å dø, og heller ikke på oljeprisen, handelskriger, Brexit eller Covid-19. Jeg sier til mine pasienter at det er helt OK at de vil ha kontroll i livene sine, men at de kanskje bør holde seg til tingene som er kontrollerbare, det vil si egne holdninger og adferd. Katastrofetenkning er å tippe, forvente eller frykte en katastrofe, f.eks. konkurs eller alvorlig sykdom, og dernest bruke krefter på å forhindre det. Hvis man kan gjøre noe med det, så gjør man det, og da behøver man ikke bekymre seg mer.

Noen bekymrer seg for å være forberedt på det verste, ut fra teorien om at man da tar litt brodden av tragedien.
Ingvard Wilhelmsen

Wilhelmsen: Problemet er at vi kan bekymre oss for ting vi ikke kan gjøre noe med. Hvorfor gjør vi det? Noen bekymrer seg for å være forberedt på det verste, ut fra teorien om at man da tar litt brodden av tragedien. Problemet med denne holdningen er at fæle ting er fæle ting enten man har øvd eller ikke, og man dessuten lett kan komme til å øve på feil tragedie, ulykke eller sykdom. Andre argumentere med at de ikke tør å la være å bekymre seg, for «ellers kan jo alt skje». Saken er at det ikke er noen sammenheng mellom vårt følelsesliv og hva som skjer i verden. Aksjeverdien blir ikke påvirket av om vi forventer enorm avkastning eller om vi tror vi kommer til lide et smertelige tap. Jeg tror de fleste av oss ble engstelige 12/3 da Norge ble stengt ned. Det var en normal og nyttig følelse, og førte til at de fleste søkte faktabasert informasjon og fulgte de nyttige smittevernreglene. Etter en tid roer følelsen seg ned, selv om spørsmålene fortsatt er der og mye er usikkert. Helsedirektoratet, Folkehelseinstituttet og helsevesenet er betalt for å katastrofetenke og informere. Hver enkelt nordmann har ikke dette oppdraget. Hvis målet vårt er å ha minst mulig unødvendig angst kan vi følge «reglene» og f.eks. tenke at «hvis jeg blir smittet skal viruset møte meg i topp form. Jeg skal sove godt, for det er viktig for et balansert immunforsvar, jeg skal spise godt, trene litt mer enn vanlig og ha det så godt som mulig.» En slik holdning og adferd er helt OK, også om vi ikke rekker å bli smittet før vaksinen kommer. Det er sikkert uansett kjekt å være i god form.


Svarte svaner

Investorer og ansatte i finansbransjen er flinke til å bekymre seg. Som Wilhelmsen sier viser det seg likevel ofte at vi ikke bekymrer oss over de riktige tingene. De fleste hendelser som skjer i finansmarkedene er i tillegg hendelser vi ikke kan påvirke i stor grad.

Det var f.eks. mange ting å bekymre seg over på starten av dette året. Handelskrig, Brexit og en eskalerende konflikt mellom USA og Iran. Det få visste, var at de burde vært bekymret for en global pandemi.

Fenomenet svarte svaner blir ofte brukt for å forklare usannsynlige hendelser i finansbransjen.

Egentlig er dagens koronasituasjon en kollektiv øvelse i å tåle usikkerhet og risiko, og slik sett en nyttig realitetsorientering, både for hypokondere og investorer.
Ingvard Wilhelmsen

Spørsmål 3: Hvordan reflekterer du over problemstillingen som kalles svarte svaner med dine pasienter?

Definisjon: Svarte svane-teorien innebærer å gjøre noe som er blitt ansett for å være umulig eller å motbevise noe som har blitt ansett som en sannhet (Wikipedia). Det kan være en begivenhet som ansees som usannsynlig, men som får store konsekvenser.

Wilhelmsen: Utsagnet «Alle svaner er hvite» ble ansett som en sannhet, helt til man på 1800-tallet oppdaget en koloni svarte svaner i Australia. Dette illustrerer at ingen finanseksperter kan spå sikkert om fremtiden. Jeg bruker ikke begrepet «svarte svaner» i mine samtaler, men jeg bruker en del tid på å snakke med folk om at det meste i livet får vi ikke kontroll på. Covid-19 er et godt eksempel. Mange hadde spådd en ny pandemi, men likevel var det ikke mange som hadde spådd at et lite virus skulle få så store, verdensvide og like konsekvenser i alle verdens land. Fortsatt er det mye usikkerhet knyttet til viruset. Hvor lenge vil det vare? Når kommer vaksinen? Vil jeg eller noen jeg kjenner dø? Egentlig er dagens koronasituasjon en kollektiv øvelse i å tåle usikkerhet og risiko, og slik sett en nyttig realitetsorientering, både for hypokondere og investorer.


Hvordan takler vi egentlig usikkerhet?

Investorer takler usikkerhet på ulike måter. To kunder med tilnærmet like porteføljer kan forholde seg til porteføljene på veldig forskjellige måter.

Det kan være stressende å ikke vite, måtte forholde seg til mye informasjon, forholde seg til informasjon som er vanskelig å forstå osv.

Edvard sitt inntrykk er at de fleste investorer i utgangspunktet er langsiktige. De ser verdien av langsiktig forvaltning, men i praksis er dette for mange en ønsketenkning. De er langsiktige helt til de ikke er det lenger, og forklaringen på når de ikke er det lenger henger ofte sammen med usikkerhet.

Noen kunder har et svært avslappet forhold til usikkerhet. De har satt ut jobben med forvaltningen til andre og forholder seg rolig. De oppdaterer seg på porteføljene så sjelden som en gang i året. Hva som skjer i løpet av året har ingen betydning.

Andre har ikke et like avslappet forhold til usikkerhet. De kan sjekke sine porteføljer så mye som tre til fire ganger daglig. Dette til tross for at rapportering på fondsinvesteringer ikke oppdateres mer enn en gang daglig.

I mars 2020 hadde vi kunder som med stor entusiasme så på markedsfallet som fant sted som en mulighet. De ønsket å investere ledig kapital av de store fallene på verdens børser og kapitalmarkeder. Andre kunder ønsket å trekke seg helt ut av markedet etter markedsfallet. De vil så avvente videre investeringer til problemet er løst. Slike handlinger strider mot den langsiktige strategien, men kan være eneste utfall for de mest bekymrede kundene for at de skal beholde nattesøvnen.

Spørsmål 4: Kunne du sagt noe om hvordan vi mennesker generelt takler og forholder oss til usikkerhet?

Wilhelmsen: Jeg tror de fleste mennesker liker forutsigbarhet, kontroll og stabilitet. I organisasjoner vil store endringer og omstillinger medføre uro og konflikter. Hvis det i tillegg blir snakk om nedbemanning vil uroen potenseres. De fleste er seg selv nærmest, og da vil man lett få en egen agenda som er helt personlig. Fokus er ikke da organisasjonens beste eller evne til å se helheten. De fleste investorer vil kanskje også like forutsigbarhet, en sikker, gradvis og stabil utvikling av f.eks. aksjemarkedet. Men det finnes nok personer som liker spenningen ved at ting endres raskt og som da ser muligheter til rask, stor gevinst, eller i en organisasjon ser muligheter for en ny og bedre jobb. Uansett utgangspunkt tror jeg det er smart å akseptere at verden er usikker og holde seg til det man selv kan styre. Investorer har allerede før endringene skjer valgt en risikoprofil, fra lav til høy. Hva man har valgt vil nok gjenspeile både personlighet og hvor inngripende det vil være om man taper store verdier. Jeg kan også tenke meg at de med høy risikoprofil vil være de som sjekker utviklingen på f.eks. aksjemarkedet flere ganger daglig, mens de med lav risiko tar det roligere.


Ulike mennesketyper

Etter mange år i bransjen, er Edvards erfaring at investorer tar beslutninger på ulike måter.

Skalaen går fra den kalkulerende rasjonelle investoren som ikke blander følelser inn i beslutningen, til den emosjonelle og følelsestyrte investoren som lytter mer til magefølelsen. De fleste av oss er antagelig en blanding av disse to.

Saken er at det ikke er noen sammenheng mellom vårt følelsesliv og hva som skjer i verden.
Ingvard Wilhelmsen

Spørsmål 5: Hvem er den beste pasienten, og hvem tror du er den beste investoren? Og er det noen mennesketyper du ikke finner blant dine pasienter?

Wilhelmsen: Jeg tror generelt i livet at det er best å ta rasjonelle, fornuftige valg. For noen ligger dette lett, for andre må det øves og læres. Personlighet er vanskelig å endre, men holdninger til sykdom, liv og død, usikkerhet og risiko kan man endre. Jeg er derfor mer opptatt av konkrete holdninger enn personlighetstrekk. Den beste pasienten er den som er villig til å ta ansvar for egne holdninger og valg. Han er motivert for endring, og ofte er det lidelsespresset som motiverer. Angst, enten det er frykten for å gå konkurs, tape penger eller bli alvorlig syk, er slitsomt og trettende i lengden. Når vi skal velge holdninger i livet anbefaler jeg at man velger holdninger som er nyttige, altså som hjelper oss å nå våre mål. Det er etter min mening viktigere at holdningene er nyttige enn at de er sanne, siden vi ofte ikke vet hva som er sant. I livet generelt er det som regel slik at det som er bra for deg også er bra for dine nærmeste, og det er ingen motsetning mellom å være sjef i eget liv og å bety noe positivt i andres liv. Det er godt å ha en ektefelle, søsken eller foreldre som klarer seg godt. Som investor vil målet være mer ensidig, enkelt, nemlig å tjene mest mulig penger. Da kan det passe med en kalkulerende holdning, som også vil være rasjonell. Det er ikke noe negativt i denne holdningen, og den kan også innebære at man da vil ha mulighet for å gjøre mye godt med pengene.


Helse er ikke bare helse?

Penger er ikke bare penger. Penger du har i lommen er noe annet enn penger du har på konto. Penger du har tjent, blir ofte behandlet på en annen måte enn penger du har fått. Det er mer smertefullt å tape penger enn det gjør godt å vinne penger.

Investorer omtaler ofte gevinstpenger som noe annet enn penger de selv har jobbet for.

En lottogevinst blir behandlet på en annen måte enn en arv. Kapitalen en investor får etter salget av en bedrift, vil behandles på en annen måte enn kapital som er tjent fra én aksje på børs.

Dette er en irrasjonell måte å tenke på som sikkert mange kjenner seg igjen i.

Kanskje er det sånn at helse ikke bare er helse? Noen har alltid hatt god helse, mens andre har trent seg til god helse.

Andre har vært syke, men har siden fått god helse. Kanskje oppleves en forverring av helsen mer negativt enn gleden av en tilsvarende forbedring av helsen?

Vi har ingen kontroll på hvilke sykdommer vi skal få eller når og hvordan vi en gang kommer til å dø.
Ingvard Wilhelmsen

Spørsmål 6: Kan det være slik at mennesker med den samme helsen har svært ulikt syn på verdien av dette?

Wilhelmsen: Mennesker er forskjellige. Noen er takknemlige for å være friske også før de eventuelt blir syke og forstår at det ikke er en selvfølge med god helse. Ofte er det et resultat av gode gener og flaks. Det er likevel slik for de fleste av oss at så lenge vi er friske tar vi det for gitt. Sykdom er noe som andre driver med. Det er først når en selv eller en annen nærstående person blir alvorlig syk, mister en funksjon e.l. at vi virkelig setter pris på god helse.

Wilhelmsen: Hva som skal til for å være tilfreds eller lykkelig i livet kan være svært forskjellig. Jeg har hørt at det er mer smertefullt å tape penger enn det er positivt å tjene penger. Det vil nok også gjelde helse. Det er mer smertefullt å bli alvorlig syk enn lykken man kan oppleve ved å trene hardt og høste gevinst i form av mer styrke og utholdenhet. God helse er imidlertid ikke et entydig begrep. Personer i rullestol kan skåre høyt på tilfredshetsmålinger og kan se på seg selv om friske. I en helseundersøkelse var det en 90 år gammel mann som skåret høyt på nesten alle spørsmålene som gjaldt tilfredshet med egen helse. De som stod bak undersøkelsen, mente at han sannsynligvis hadde misforstått spørsmålene og oppsøke mannen for å intervjue han. Han hadde ikke misforstått. Intervjueren påpekte at mannen gikk ustøtt, hørte og så dårlig, så hvordan kunne han mene at han hadde god helse? Han svarte: «Nesten alle jeg gikk i klasse med og de fleste av mine venner er allerede døde».

Spørsmål 7: Hva kan finansbransjen/investorer lære av hypokondere?

Wilhelmsen: Hypokonderne er opptatt av livets viktige og alvorlige spørsmål som helse, sykdom, risiko og usikkerhet, liv og død. For en investor som har fokus på avkastning og formue, kan det være nyttig å minne seg om at livet er mer enn det materielle. Den løsningen som hypokonderne har valgt for å unngå sykdom og død, den intense kroppsovervåkningen, de hyppige legebesøkene og all grublingen og bekymringen for å sikre seg og få kontroll på liv og død er det ikke så mye å lære av. Da er det mer å lære av de som tar et oppgjør med sin overdrevne helseangst og blir bra. Løsningen på hypokondri er å anerkjenne og akseptere at man er dødelig, og at det ikke er noe man kan gjøre fra eller til. Ingen vet hva de en dag kommer til å dø av, så sjansen for å fokusere på feil dødsårsak eller en dødsmåte, er stor. Man behøver ikke ha et positivt syn på døden, den er en fiende. Bare oppgi forsøket på å kontrollere den.

Wilhelmsen: På samme måten kan en investor anerkjenne at fremtiden, den økonomiske utvikling, tap eller vinning, er avhengig av så mange ukjente og ukontrollerbare faktorer at man må akseptere at dette får jeg ikke kontroll på og at livet tross alt er mer enn penger. Da kan man investere sine midler omtrent som bonden som setter sine poteter. Han sjekker ikke hver dag hvor store de er blitt. De får ligge i fred i jorden til de en dag høstes. Dette er den langsiktige investor, som ikke har det som fulltidsjobb å analysere finansmarkedene og handle ut fra den kunnskap man får. Da må man daglig ta avgjørelser under tvil, men man skal ikke ta tvilsomme avgjørelser. Da også må man, inntil videre, velge å stole på at man har gjort et fornuftig valg. Hypokonderne vil som regel være 100 % sikker på at de er friske, og investorer vil gjerne være sikre på at de ikke taper penger. I vår verden blir man aldri 100 % sikker på noe, bortsett fra at vi en gang kommer til å dø og at noe veldig usannsynlig kommer til å skje, men at vi ikke vet hva. En hypokonder som ikke stoler på hjertet sitt kan ikke vente til han blir 100 % sikker. Uavhengig av hvor mange undersøkelser han tar; alt kan skje etter at apparatet er slått av. Skal en hypokonder, eller en investor, finne fred og ro i sinnet kan man ikke vente til man er helt trygg. Vi må velge det.

Nyhetsbrev

Ønsker du å motta nyhetsbrev fra Söderberg & Partners Wealth Management?

Meld deg på her

Bli kontaktet

Vil du komme i kontakt med oss? Trykk her for å komme til kontaktskjemaet vårt.

Kom i kontakt med oss

Markedskommentar for april 2021

6 mai · 2021

Bedring i makrodata, vaksineutrulling og gradvise gjenåpninger fortsetter å støtte den positive utviklingen for risikable aktiva. De regionale forskjellene fortsetter å øke, enkelte økonomier opplever kraftig vekst i konsum og aktivitet, mens andre henger etter. Globale smittetall jevner seg ut, samtidig som enkeltland i fremvoksende økonomier opplever en ekstrem oppgang i smitte.

Utvikling utvalgte indekser mai 2021.png

Spredning i feltet

Det er stadig store regionale forskjeller i nye smittetilfeller og tilhørende restriksjoner. USA og Storbritannia har kommet et godt stykke på vei med vaksineringen, og kan med det slippe opp og smått bevege seg mot en mindre unormal hverdag. Begrenset vaksinetilgang i Europa og Norden gjør at lyset i tunellen fortsatt er et godt stykke unna. Færre vaksiner fører til utsatt gjenåpning, men samtidig begrenser det sannsynligheten for en ny smittebølge. Smittesituasjonen i India har dominert nyhetsbildet den siste måneden. Etter først å ha erklært seier over viruset ved årsskiftet, har smitten nå eksplodert. Lite kapasitet på sykehusene og manglende utstyr, spesielt mangel på oksygen, fører til unødvendig mange dødsfall. Til tross for høye smittetall har statsminister Modi vært nølende til å stenge ned landet, i frykt for at de økonomiske konsekvensene blir for tunge å bære. Lokale myndigheter rundt i landet har likevel valgt ulike former for nedstengning. Flere land, deriblant USA og Storbritannia, vil støtte med vaksinasjonsutstyr og ventilatorer, og muligens sende vaksinepartier.

Vaksinerte mai 2021.png

Dyrere å kjøpe, lengre å vente...

Stadig flere industribedrifter, både i Norge og globalt, rapporterer om økt pris på innsatsvarer. For eksempel har trelastprisene skutt til værs i Norge, med en oppgang på 60 prosent siden årsskiftet. Dette slår ut på regningen for den som skal bygge seg ny platting på hytta, men også for nye bygg som forventes å bli betydelig dyrere på grunn av økte materialpriser. I USA har trelastprisene doblet seg i løpet av ett år, med oppussingsboom, økt byggeaktivitet og svekket tilbudsside som prisdriver.

Samme tendens ser man i elektronikkindustrien, der økt etterspørsel og forstyrrelser i leverandørleddene har skapt dyrere innsatsvarer og i flere tilfeller knapphet. Bilprodusentene mangler eksempelvis essensielle databrikker for å styre enkle ting som el-seter eller adaptiv cruisekontroll. Det samme gjelder små styringsenheter for blant annet TV-er, mobiltelefoner og hvitevarer. Dersom selskapene skal opprettholde marginene sine, vil det kunne slå ut i høyere priser for sluttbrukerne. Det kan gi midlertidige prishopp og periodevis høy inflasjon.

Sentralbankene er foreløpig ikke spesielt bekymret. De ser på kostnads- og tilbudsproblemer som midlertidige, og mener de ikke rammer bredt nok til å true bedriftenes inntjening og økonomien over en lenger tidsperiode, spesielt fordi omsetningstallene som rapporteres er høye, og på den andre siden at det er mye slakk i arbeidsmarkedet.

I USA var kjerneinflasjonen (inflasjon justert for avgiftsendringer og energipriser) i mars 1,6 prosent, opp fra 1,3 i februar. Tar man med energiprisene så var den på 2,6 prosent. Mye skyldes baseeffekter, altså at unormale prisfall foregående år ikke har gjentatt seg i år. Andre regioner har ikke opplevd like stor prisvekst foreløpig, her illustrert med inflasjon inklusive energipriser.

Inflasjon mai 2021.png

Aksjemarkedene

April ble nok en positiv måned for risikoaktiva. Bakteppet med gradvis gjenåpning og lysere utsikter for stadig flere vaksinerte har støttet opp under forventninger til et betydelig oppsving i økonomisk aktivitet. Verdensindeksen (MSCI ACWI) endte til slutt opp 4,4 prosent i lokal valuta. Amerikanske aksjer, som utgjør omtrent 65 prosent av verdensindeksen, var beste region og endte måneden opp 5,3 prosent i lokal valuta.

Rapporteringssesongen viser at majoriteten av aksjeselskapene har levert omsetningstall bedre enn forventet. Det har vært knyttet stor spenning til hvorvidt de store amerikanske teknologigigantene kan opprettholde veksttrenden fra foregående år. Basert på førstekvartalstallene så ser det slik ut, både Amazon, Apple, Facebook og Google har hatt nok et godt kvartal med sterke omsetningstall. I tillegg har flere av disse selskapene også klart å vokse frem underselskaper innenfor samme konsern som viser seg å være svært lønnsomme.

Utvikling utvalgte indekser sist måned mai 2021.png

Fjoråret var det store året for vekstaksjer, som slo sin «motpart» verdiaksjer med god margin. Apetitten for vekstaksjer kunne delvis forklares av lavere rentenivå som tillot høyere prising av kontantstrømmer som ligger langt frem i tid, og delvis overgangen til «Lazy economy» (lat økonomi), en type forbruksadferd som er tids- og arbeidsbesparende, etterspørselen etter lettvinte produkter og tjenester har økt som aldri før (les digitalisering). Først da vaksinenyhetene kom i fjerde kvartal begynte rotasjonen inn i verdiaksjer. Dette er typisk selskaper med etablerte og robuste kontantstrømmer, som samtidig prises mer fornuftig ut ifra fundamentale verdsettelsesmetoder. Denne trenden har fortsatt inn i 2021, der fjorårets tapere har vært årets vinnere. I april jevnet det seg noe ut igjen, men hittil i år har det samlet sett vært en preferanse for mer rimelig prisede verdiaksjer.

Vekst vs. verdi mai 2021.png

Status quo for sentralbankene

Etter den brå renteoppgangen i februar har globale statsrenter beveget seg mer eller mindre sidelengs i mars og april. Amerikansk statsrente med ti års løpetid ligger og vaker rundt 1,6 prosent. Den amerikanske sentralbanken holdt både renten og verdipapirkjøpene uendret i april, og har vært ytterst forsiktig med å hinte til hvorvidt det er på tide å skalere ned verdipapirkjøpene, såkalt «tapering». Omtalen av vekstbildet i amerikansk og global økonomi var hakket mer optimistisk enn ved foregående møte, med vekt på vaksineutrulling og finanspolitisk stimuli. Pilene har pekt oppover for mange økonomiske indikatorer i kjølvannet av den enorme tiltakspakken som har blitt faset inn av Biden-administrasjonen de siste månedene.

Arbeidsmarkedet er likevel fortsatt ledende for når foten tas av gasspedalen. Sysselsettingen er fortsatt langt unna førkrisenivåene, og ordlyden fra den amerikanske sentralbanken er at de vil se flere måneder på rad med sysselsettingsvekst på over 1 million før de vil vurdere å stramme til.

 

Globale statsrenter mai 2021.png

Samleindeksen for Investment Grade-obligasjoner (Bloomberg Barclays Global Aggregate) ble trukket ned av den brå renteoppgangen i februar og er hittil i år fortsatt ned over 2 prosent. Oppgangen i april var på beskjedne 0,3 prosent. Globale high yield obligasjoner, som er mer sensitive til kredittrisiko og i mindre grad rentebevegelser, endte måneden opp med 1,4 prosent, støttet opp av bedret risikosentiment.

Lange renter mai 2021.png

Nyhetsbrev

Ønsker du å motta nyhetsbrev fra Söderberg & Partners Wealth Management?

Meld deg på her

Bli kontaktet

Vil du komme i kontakt med oss? Trykk her for å komme til kontaktskjemaet vårt.

Kom i kontakt med oss
Har Biden klart seg bedre enn Trump som president i USA?

Bidens første 3 måneder

23 april · 2021

 

I disse dager har president Joe Biden vært i stillingen i 3 måneder og det er naturlig å se på hva som har skjedd i denne tiden og analysere forskjellene fra hans forgjenger. Biden tiltrådte midt i en av nyere tids største krisesituasjoner. Med koronapandemien, politisk uro etter stormingen av Kongressen rett før presidentinnsettelsen i januar, og en økonomisk krise for landet så man kan vel si at han fikk hendene fulle fra dag én.

Riksrettssak og gigantisk krisepakke

De første månedene etter innsettelsen ble det rettet mye fokus på den pågående riksrettssaken i Senatet og Bidens forslag til en gigantisk økonomisk krisepakke. Landet var tydelig delt mellom republikanere og demokrater, perioden før og særlig etter presidentvalget ble en såpeopera som har satt det amerikanske demokratiet på prøve. Biden startet sitt virke som president på et tidspunkt da denne splittelsen kanskje var på sitt høyeste. Biden måtte derfor umiddelbart prøve å lege de mange sårene som var blitt skapt i løpet av denne tiden. Samtidig måtte presidenten få godkjent sin nye regjeringen i Senatet, og den første tiden ble det meste av ny politikk gjennomført ved såkalte presidentordre som ikke krever noen behandling i Kongressen. Han er faktisk den presidenten som har kommet med flest presidentordre sin første måned i jobben.

Les mer om Bidens mange presidentordre her (ekstern lenke) 

De mest markante av presidentordrene var nok:

  • Innførte påbud om ansiktsmasker på føderal eiendom og på kollektive reiser mellom delstater.
  • Innmelding i verdens helseorganisasjon (WHO).
  • Gjeninntreden til FNs menneskerettsråd.
  • Tiltredelse til Parisavtalen for klima som forgjengeren trakk USA ut av.
  • Inntreden i det internasjonale vaksinesamarbeidet COVAX.
  • Oppheving av det kontroversielle innreiseforbudet fra overveiende muslimske land som ble innført under Trump.
  • Stans av byggingen og finansiering av muren mot Mexico.
  • Etablering av en gruppe som skal gjenforene barn som ble separert fra foreldrene sine av amerikanske myndigheter ved grensen under Trump-administrasjonen.
  • Stoppet utbyggingen av oljeledningen Keystone XL på sin første dag som president.
  • Undertegnet en ordre om midlertidig stans i ny olje- og gassleting på føderal grunn.
  • Flere tiltak for å styrke smittevern samt økonomisk støtte til rammede under pandemien.

Bidens første store seier i Kongressen var den store økonomiske krisepakken som skal motvirke de negative effektene av koronapandemien i USA. Biden presenterte hovedpunktene i planen sin allerede 15. januar, fem døgn før han ble innsatt som USAs president. Den følger opp to store tiltakspakker som ble vedtatt av Kongressen i løpet av fjoråret.

Det koster flesk å bøte på covid-19-virusets økonomiske skadevirkninger. 1,9 billion dollar, eller godt over 16 tusen milliarder kroner, er prislappen på tiltakspakken som ble vedtatt med 219 mot 212 stemmer i Representantenes hus. Samtlige republikanere og to demokrater stemte mot. I Senatet ble pakken vedtatt med hårfint flertall, etter flere endringer for å sikre dette flertallet.

Store beløp skal sendes i direkte krisestøtte til familiene, 1 400 dollar (ca. 12 000 kr) pr. person. Handlingsplanen omfatter også støtte til restauranter og andre småbedrifter som er hardt økonomisk rammet. Milliarder overføres til lokale myndigheter i byer og landkommuner.

Den kanskje største forskjellen media la merke til var vel den begrensede tilstedeværelsen på sosiale media og få pressekonferanser i løpet av den første tiden. Til tider ble dette debattert i media, men det kan være at det ble jobbet i det hvite hus med å planlegge og gjennomføre ulike prosjekter uten at dette ble gjenfortalt i sanntid på Twitter.

Vaksineutrulling

Biden-administrasjonens hovedfokus har vært å restarte landets smittevern- og vaksinasjonsstrategi etter at denne fra utsiden virket å mangle retning og plan, men store bestillinger av vaksiner var blitt gjort. Det ble tidlig satt ned en ny nasjonal smittevernledelse og tidligere, av Trump utskjelte, smittevernrådgiver Anthony Fauci deltar fortsatt her.

Regjeringen satt tidlig et høyt mål om å vaksinere 100 millioner amerikanere på 100 dager og på denne måten redusere koronasmitten i landet. Man klarte dette målet i mars med god margin og denne uken har landet åpnet for at alle amerikanere ned til 16 år kan få satt vaksine. Det settes nå vel 4 millioner vaksinedoser om dagen! Dette innebærer at alle amerikanere kan være vaksinerte før sommerferien, men det kan virke som om neste utfordring er skepsisen mange amerikanere føler mot vaksinen, spesielt etter at dette ble et politisk spørsmål også under Trumps presidentperiode.

Vaksineutrullingen og de nedstengingen i USA har medført at smittetallene har sunket betydelig de siste månedene. Så slik virker Bidens og delstatene å ha lykkes i arbeidet med å slå ned pandemien. Mange stater har, basert på denne positive utviklingen, derfor åpnet opp etter å ha levd med nedstengninger under pandemien og opplever nå en oppblomstring av smitte ettersom så mange fremdeles ikke er vaksinerte. Det kan derfor bli en ny utfordring å styre nasjonen frem til å bli et smittefritt land. Av den grunn virker det vanskeligere for Biden å få avsluttet dette arbeidet med suksess, enn det å akselerere det som var en kaotisk vaksineutrulling under Trump.

Utenrikspolitisk - et sted mellom Trump og Obama 

Som Obama har også Biden satset på å strekke ut en hånd til tradisjonelle partnere, som NATO og allierte i Asia, men samtidig har man fortsatt den tøffe holdningen til Kina som Trump startet i sin presidentperiode. Det første toppmøtet i Alaska med høytstående kinesiske diplomater utartet til en offentlig krangling mellom landene på utenriksministernivå, og holdningen til Russland har blitt enda tøffere med kraftige uttalelser om Russland og Putin, samt at nye sanksjoner mot Russland allerede er innført.

Biden-regjeringen takket også ja til en invitasjon fra EU om å gjenoppta diskusjoner om «den diplomatiske veien videre» når det gjelder atomforhandlingene med Iran. Trump trakk i 2018 USA fra avtalen og gjeninnførte harde sanksjoner mot Iran. Ett år senere kunngjorde Iran at de trakk seg fra deler av avtalen. Samtalene har nå vært i gang en stund, og uttalelser fra partene tyder på at det er fremskritt i disse samtalene. Det virker her som om Biden ønsker en avtale på plass, og slik går tilbake til Obamas linje mot Iran.

Det virker som om de internasjonale organene nå er gjenopplivet, og at kommunikasjonen mellom tradisjonelt allierte er vesentlig forbedret og man kan forvente flere felles initiativ fremover. Denne uken gjennomfører Biden-administrasjonen et todagers klimatoppmøte på videokonferanse der over 40 toppledere skal delta. Dette står som nok et bevis på at USA igjen er tilbake i ledertrøyen i internasjonal politikk som en konstruktiv aktør etter 4 år med ulike omstridte utspill fra president Trump.

Klarer Biden å få gjennomført mer omstridte prosjekter i Kongressen?

Biden-administrasjonens største akilleshæl er den samme som for Obama, ved at man på papiret har flertall i Kongressen, iallfall de første 2 årene, men flertallet er så knapt i Senatet at det gjør det svært vanskelig å få utnyttet dette på grunn av den såkalte Filibuster-taktikken. Reglen i Senatet krever at 60 av 100 stemmer for å få avsluttet behandlingen av en sak og få gjort et vedtak. I tillegg kan man ikke ta ordet fra en senator som fremfører en tale, og med langdryge taler kan man med det forhindre at et forslag når frem til avstemming. Det ser ikke ut til at man klarer, eller ønsker, å fjerne denne regelen. Dog er det krefter i det demokratiske partiet som arbeider for nettopp å få denne endret og man har allerede kommet med forslag om å øke antall høyesterettsdommere fra 9 til 13 i og med at Trump administrasjonen har utnevnt flere nye høyesterettsdommere slik at denne nå har et tydelig konservativt flertall av dommere som er valgt på livstid.

Biden-administrasjonen har lagt frem flere store forslag for Kongressen:

En gigantisk infrastrukturplan

Den ambisiøse planen ved navn «American Jobs Plan» på minst 2 000 milliarder dollar er ment å skape nye jobber, fornye aldrende infrastruktur, bidra til omstilling til en grønnere økonomi og skape økt konkurransekraft mot Kina.

Biden vil blant annet investere 621 milliarder dollar i tradisjonell infrastruktur som veier, broer, jernbaner, havner og flyplasser.

Planen lanseres i kjølvannet av en krisepakke mot koronapandemien på rundt 1 900 milliarder dollar og forventes å etterfølges av nok en plan for helse og utdanning på 1–2 000 milliarder dollar innen noen uker.

På forhånd ble det kjent at planen skal finansieres ved å blant annet øke selskapsskatten fra 21 til 28 prosent. Denne skatten ble kuttet av eks-president Donald Trump fra 35 til 21 prosent i 2017.

I tillegg vil Biden øke skatten på multinasjonale selskapers profitt i utlandet.

Kostnadene i planen er spredt over en periode på åtte år, mens skatteøkningene er ment å betale for planen over 15 år.

Innvandringsreform

Reformen skal gi 11 millioner såkalt papirløse innvandrere, blant dem mange landarbeidere og folk som har fått midlertidig beskyttelse på grunn av naturkatastrofer i hjemlandet, en vei til amerikansk statsborgerskap.

Biden ønsker også å la de såkalte «Dreamers», unge som ble brakt ulovlig til USA av foreldrene da de var små, få søke om permanent opphold og statsborgerskap etter tre år. De fikk midlertidig beskyttelse av Barack Obama. Donald Trump ble stoppet av landets høyesterett da han forsøkte å få slutt på programmet.

Nye våpenlover

Biden krever at Kongressen vedtar strengere våpenlover, og det er spesielt to forslag han ønsker å få gjennomslag for:

Et forbud mot såkalte angrepsvåpen. Dette er halvautomatiske geværer som gjerne ser ut som militære våpen.

Han vil også tette smutthull i systemet for bakgrunnssjekk. Det innebærer å utvide bakgrunnssjekker til å også gjelde private selgere, i tillegg til å utvide fristen for å utføre sjekker på dem som kjøper våpen.

Lovforslagene er allerede delvis vedtatt i Representantenes hus. De møter imidlertid motstand i Senatet, der republikanerne står sterkere.

 

Disse store forslagene blir Bidens neste svenneprøve i tillegg til styre USA ut av koronapandemien. Foreløpig virker det som om den amerikanske befolkningen liker det de ser av Biden i og med at meningsmålingene viser en stabil høy tilfredshet på nivåer president Trump aldri oppnådde. Erfaringen viser nok likevel ofte at presidenter med flere utfordringer ofte opplever lavere tilfredshet senere i sine presidentperioder og det blir spennende å følge president Biden fremover.

Nyhetsbrev

Ønsker du å motta nyhetsbrev fra Söderberg & Partners Wealth Management?

Meld deg på her

Bli kontaktet

Vil du komme i kontakt med oss? Trykk her for å komme til kontaktskjemaet vårt.

Kom i kontakt med oss

Har den økonomiske oppgangen etter koronapandemien startet allerede?

Sterke økonomiske nøkkeltall i Kina og USA kan tyde på det.

20 april · 2021

Sterke økonomiske nøkkeltall fra USA og Kina kan tyde på at de allerede er i gang med den økonomiske oppgangen etter koronapandemien. Økt momentum i vaksineutrullingen i Norge, Storbritannia, EU og Japan kan indikere at disse regionene også snart vil komme etter. Nye risikoer som stopp i vaksinasjonen og inflasjon vil kunne redusere veksten, mens myndigheter verden over jobber hardt for å sikre veksten fremover.

Kina tilbake med sterk BNP-vekst

Som første land inn og ut av epidemien, så er kanskje Kina det første landet som indikerer hvordan utviklingen i verden vil bli i månedene fremover?

De første BNP-tallene for årlig vekst per 1. kvartal i år viser at Kinas økonomi styrket seg kraftig. Forbruket økte mer enn forventet, og satte landet på kurs sammen med USA til å bli verdens vekstmotorer igjen i 2021.

BNP i Kina klatret 18,3 % i 1. kvartal fra året før, stort sett i tråd med de 18,5 % som ble spådd i en Bloomberg-undersøkelse av økonomer, selv om det rekordhøye tallet hovedsakelig skyldtes sammenligninger med nivået for et år siden da mye av økonomien ble stengt ned. Detaljhandel slo forventningene mens veksten i industrien opplevde mer moderat vekst.

imagehisx.png

De siste dataene setter Kina på vei til å vokse godt over sitt årlige mål om mer enn 6 %, og støtter synspunktet om at Kina og USA, der økonomer spår 6,2 % vekst, begge vil overgå andre store nasjoner i år. Kinas bedring kom etter at den ble den første store økonomien som fikk kontroll på spredningen av koronavirus og kom tilbake til vekst, med BNP som steg 0,6% i de første tre månedene av 2021 fra kvartalet før.

Kina har raskt akselerert vaksinasjonskampanjen den siste måneden i et trekk som skal bidra til å legge koronaepidemien bak seg. En sterk utvikling i store økonomier drevet av utrulling av vaksiner og Biden-administrasjonens enorme finanspolitiske stimulans, forventes å opprettholde rask vekst i kinesisk eksport i år. Økonomer har derfor oppgradert sine prognoser for Kinas vekst de siste dagene: Bloomberg Economics forventer 9,3 % ekspansjon, ING Group sin sjefsøkonom Iris Pang spår 8,6 % og Nomura ser 8,9 % vekst.

- Vi forventer at økonomien vil fortsette å få fart i andre kvartal, med en vekst i vekstdrivere sammenlignet med i fjor, sa Louis Kuijs, leder for Asia Economics ved Oxford Economics Ltd. i Hong Kong.

- Mindre sjenerøs finans- og pengepolitikk vil veie inn på infrastruktur og eiendomsinvesteringer, mens forbedret lønnsomhet og tillit bør gi bedriftens investeringer og forbruk, fortsatte Kuijs.

Den amerikanske økonomien skyter fart med vekst i sysselsetting, detaljhandel og industriaktivitet

Den siste månedlige sysselsettingsrapporten i USA, som ble publisert 2. april, tegnet et imponerende bilde. I mars skapte den amerikanske økonomien 900.000 nye jobber. Det tallet, det sterkeste siden august i fjor, gjenspeiler økonomiens tilstand i første halvdel av mars, da undersøkelsene fant sted. Men en titt på "høyfrekvente" økonomiske data for de siste ukene, om alt fra daglige restaurantbesøk til Googles søkeatferd, antyder at utviklingen etter dette har akselerert ytterligere. My tyder på at Amerikas boom etter koronoaepidemien har startet.

Sist ukes offentliggjøring av økonomiske data viste at noen deler av økonomien, som detaljhandel, har kommet tilbake til eller overskred nivåene før pandemien. Søknader om dagpenger, mens de fremdeles var forhøyede, traff det laveste på 13 måneder.

Oppgangen i etterspørselen reflekterte en bølge av gjenåpninger for virksomheter over hele landet i forrige måned, økte vaksinasjonsrater og en ny runde med offentlige stimulanser til husholdningene. I tillegg følger oppgangen en hard vinter og økning i Covid-19-tilfeller i mange deler av USA, som dempet aktiviteten.

- Vi tror at fremdriften fortsetter inn i andre kvartal, når økonomien fortsetter å gjenåpne og vaksinasjoner akselererer, sa Brett Ryan, senior amerikansk økonom i Deutsche Bank Securities Inc.

- Det viser at økonomien har betydelig fart fremover mot sommeren, fortsetter Ryan.

Økningen på 9,8% i mars for detaljhandelen var den nest største siden 1992. En egen rapport viste at de første statlige arbeidsløsekravene falt med nesten 200 000 i forrige uke, noe som delvis reflekterte et betydelig fall i California.

Andre rapporter torsdag viste at produksjonen også opplever vekst. En Federal Reserve Bank of New York-indeks over fabrikkaktivitet i staten hoppet til det høyeste nivået siden 2017. En produksjonsindeks i Philadelphia forbedret seg til den sterkeste avlesningen siden 1973.

Amerikanske aksjer steg sist uke og statsobligasjonene falt da investorene jublet over data- og inntjeningsrapportene.

Mens økonomien har vist tegn på sterk vekst, har Fed-tjenestemenn advart de siste dagene om at USA har en lang vei til normalen, med mange amerikanere som fortsatt er uten arbeid, og kornonaviruset fremdeles vil ramme mange i USA.

Opprinnelige arbeidsløsekrav er på mer enn doble nivåer fra før pandemien, og det er anslagsvis 8 millioner færre jobber enn i februar 2020. Oppgangen har også vært ujevn, med serviceindustrien som rammet hardest og etterlot mange amerikanere med lavere inntekter. Tapene av jobber er konsentrert blant lavinntektsgrupper (selv om det ikke lenger er slik at kvinner er mer berørt enn menn). En tredjedel av de små bedriftene er fortsatt stengt. Fattigdom er høyere enn den var før covid-19 slo til, spesielt blant svarte familier.

image1kj8.png

Regjeringens detaljhandelsrapport, som var bedre enn forventet, viste at alle bransjer opplevde vekst i mars. Inntektene på restauranter økte med 13,4 % i mars, mens salget hos klærforhandlere steg med 18,3 %, begge de sterkeste veksttallene siden juni i fjor.

- Med forbrukere som fremdeles sitter på en haug med akkumulerte sparepenger kombinert med forventet gjenåpning av tjenesteøkonomien i sommer, ser prognosen vår ut til en forbruksutgiftsboom i år som vil overstige alt hva vi tidligere kjenner til, skriver økonomer i Wells Fargo Securities i et notat.

Virksomheter som har vært sterke gjennom hele pandemien, inkludert møbelbutikker og byggevarehandlere, opplevde et solid økningen i mars. E-handelssalget kom også tilbake.

Ray Blanchette, administrerende direktør i restaurantkjeden TGI Friday's, sa at deres inntektetsvekst ble positiv i mars og april i år i forhold til 2019-tallene.

- Stimulus-sjekker hjalp, sa Blanchette.

- Det er mye oppdemmet etterspørsel. Og når folk kommer ut, vil de kose seg. I mange tilfeller er det første gang de gjør det på en stund, fortsatte Blanchette.

Fremdeles flere mulige hindringer for ny vekst

Siden det har vært begrensninger på grunn av koronoaemidemien som har forsårsaket denne nedturen i økonomisk vekst, så er det jo også en vellykket utgang av denne situasjonen som har vært nøkkelen til ny vekst. For de fleste landene har denne nøkkelen bestått i vellykket smittverktiltak og effektivt vaksinasjonsprogram kombinert med økonomiske stimuli. Enkelte land, som Kina, Taiwan og New Zealand har lykkes her ved svært effektive tiltak mot smittespredning og har allerede levd lenge med nesten null smitte i samfunnet, mens USA har nylig lykkes primært gjennom rask vaksineutrulling.

Tiden for når ny vekst starter er på kort sikt avhengig av en vellykket koronastrategi, samt økonomiske tiltak for arbeidstakere og bedrifter. For tidlig åpning etter koronanedstengninger kan også utgjøre en fare ved at nye bølger av smitte kan oppstå før vaksineutrullingen er gjennomført. Stopp i bruk av Astra Zeneca- og Johnson & Johnson-vaksinene kan også utsette veksten i store deler av verden dersom denne blir omfattende og endelig for mange land. Midlertidige tiltak, som innføring av vaksinepass, kan også bidra til ny økonomisk vekst gjennom å gjenopplive bransjer som transport og reiseliv.

I neste fase etter gjenåpningen og ny vekst vil myndighetene over hele verden få nye utfordringer, som overopheting og inflasjon, kombinert med at lavinntektsgrupper har blitt ekstra hardt rammet i vestlige land. Det er sannsynlig at nye tiltak må til for å rette opp dette. Den største utfordringen ligger nok likevel i at de aller fleste innbyggerne i verden fremdeles lever med koronaepedemien selv om USA, Kina, Japan og EU har denne under kontroll. Vi får håpe at alle krefter settes inn for å utrydde dette viruset for hele den globale befolkningen, og at ikke interessen forsvinner når viruset ikke lenger er en trussel i vestlige land.

I lys av delvis åpninger etter nedstengninger i vinter er det vel naturlig også i Norge og EU å se ny vekst i løpet av 2. kvartal i år og i sommer, etter hvert som de fleste voksne i befolkningen da vil vaksineres og samfunnslivet åpnes igjen.

Kilder: Bloomberg og The Economist

Nyhetsbrev

Ønsker du å motta nyhetsbrev fra Söderberg & Partners Wealth Management?

Meld deg på her

Bli kontaktet

Vil du komme i kontakt med oss? Trykk her for å komme til kontaktskjemaet vårt.

Kom i kontakt med oss
Contact us