September 2021 - Markedskommentar
Kontroll på pandemien i vest, nedstengninger i øst
Pandemien ser ut til å være mer eller mindre under kontroll i de fleste land med høy vaksinasjonsgrad. Selv om smittetallene fortsatt er høye enkelte steder, er sykdomsforløpet mindre alvorlig. Dette har ført til at flere og flere mennesker nå lever noenlunde normalt. I land med lav vaksinasjonsgrad er restriksjonene langt strengere, med Vietnam som seneste eksempel. I løpet av de siste seks månedene er det registrert nesten 800.000 smittetilfeller og 19.000 dødsfall knyttet til Covid-19, noe som har ført til nedstengte fabrikker og mobilitetsbegrensninger. Eksportnæringen sliter, ettersom landet huser mange globale sko- og tekstilkjeder som igjen varsler om flere måneder med tapt produksjon og nedjusterte salgsforventninger.
Mens Norge nærmer seg 80 prosent vaksinerte ligger andre vestlige land et godt stykke etter. USA nærmer seg en mindre hyggelig milepæl: Nesten 700.000 amerikanere har hittil dødd på grunn av Covid-19. Til tross for at landet var tidlig ute med vaksiner, og tilgangen må sies å være best i verden (vaksiner kan blant annet tas på lokale apotek), er vaksineraten kun på 65 prosent. Det er særlig sørstatene som sliter med lavest vaksinasjonsdekning. Justert for antall mennesker så dør det 18 ganger flere i USA enn i Norge.
Flaskehalser gir prishopp
Når verden sakte beveger seg tilbake mot et mer normalt handelsmønster skaper det utfordringer i globale verdikjeder. Etterdønninger av en nedstengt verden skaper flaskehalser i alt fra produksjonsbedrifter, transportårer, matvarer og energiproduksjon. Det er likevel enighet om at dette antageligvis er midlertidige effekter som vil avta når flaskehalsene med tiden forsvinner.
En kombinasjon av økt økonomisk aktivitet, lite tilgjengelig gass i globale gasslagre og reduserte eksportvolumer fra Russland har sendt gassprisene til værs. Dette skjer samtidig som vi globalt er mer avhengig av gass enn noen gang, som energikilde til oppvarming av hus og som innsatsfaktor i industri, ettersom kullkraftverk bygges ned i stor skala. For Norge AS er dette riktignok godt nytt. Over 20 prosent av gassforbruket i Europa produseres på norsk sokkel og verdien av norsk gasseksport har aldri vært høyere. For de som sitter i andre enden er det ikke like hyggelig, eksempelvis er mange europeiske husholdninger avhengig av gass for elektrifisering, og vintermånedene kan by på mange negative overraskelser når strømregningen kommer i posten. I Storbritannia har høye gasspriser gitt flere utfordringer, blant annet har flere gjødselprodusenter måtte stanse produksjonen, og med det stanset produksjonen av biproduktet CO2 som er en viktig innsatsfaktor for å lage og lagre blant annet kjøtt, øl og brus. Frykten for at CO2-mangelen skal føre til tomme butikkhyller har gjort at myndighetene har måttet sette en konkurranselov på pause for at tilbyderne skal kunne samarbeide om produksjon og prising for å optimalisere tilbudet til markedet.
Aksjemarkedene
Etter syv måneder med positivt fortegn for globale aksjer endte september med røde tall for de fleste indekser. Verdensindeksen (MSCI ACWI) endte ned 4,1 prosent, Europa var ned 4,8 prosent og USA ned 4,7 prosent. Unntaket denne måneden var Oslo Børs som endte opp 0,5 prosent, løftet opp av energiselskapene som surfet på en bølge av høye priser på olje og gass. Tungvektere som Equinor og Aker BP var opp henholdsvis 20 og 30 prosent.
Sektorfordelingen (se graf under) viser tydelig at energi har vært den eneste sektoren med positivt avkastningsbidrag. Økte inflasjonsforventninger og utsikter til en strammere pengepolitikk i USA har løftet lange renter videre opp, noe som har vært negativt for vekstselskaper med inntekter langt frem i tid. På enkeltaksjenivå bidro tungvektere som Apple og Microsoft til å trekke ned verdensindeksen, begge aksjene falt med over 7 prosent i september.
Den kinesiske eiendomsutvikleren Evergrande dominerte nyhetsbildet midtveis i måneden. Selskapet har blitt kjent som «verdens mest forgjeldede selskap», og i september tikket klokken nærmere mot forfallet av avdrag på deler av den massive gjelden på nærmere 2.600 milliarder kroner. Globale investorer begynte å bli bekymret for en ukontrollert konkurs, som videre kunne smitte over til resten av finansmarkedene. Det er bred enighet om at staten på en eller annen måte vil tre inn og forhindre en konkurs for å opprettholde finansiell stabilitet i landet, men hvordan den endelige løsningen blir gjenstår å se.
Rentemarkedene
En pandemi på hell, økende global etterspørsel og flaskehalser på tilbudssiden har bidratt til økte inflasjonsforventninger og videre til å løfte lange renter. En «haukete» tone fra sentralbankene (les; rentene må opp for å holde inflasjonen under kontroll) signaliserer at tidspunktet for å stramme inn på den ultraløse pengepolitikken nærmer seg. I første omgang vil det skje gjennom nedtrapping av verdipapirkjøp, og i neste omgang økte styringsrenter. Her hjemme er utsiktene for norsk økonomi er så gode at sentralbanken satt opp renten som førstemann blant de vestlige sentralbankene.
Amerikansk statsobligasjonsrente med ti års løpetid steg med 23 basispunkter i september og bidro til at samleindeksen for Investment Grade-obligasjoner (Bloomberg Barclays Global Aggregate) falt med 0,9 prosent (indeksen har høy rentesensitivitet). Globale high yield obligasjoner, som er mer sensitive til kredittrisiko og i mindre grad rentebevegelser, falt med 0,7 prosent.
