Skip to main content Skip to main navigation

Markedskommentar for juli 2020

Markedskommentar for juli 2020

12 august · 2020

Både aksje- og kredittmarkedene har fortsatt å bevege seg videre oppover til tross for smitteoppblomstring i sommermånedene. Jobbtallene i USA for juli overrasket positivt, men veien tilbake til nivåene før pandemien virker lengre. Statsrenter i utviklede økonomier har vært fallende i takt med ytterligere stimuli fra sentralbankene.

Amerikanerne kommer tilbkae på jobb, men tempoet fremover er mer usikkert

Resesjonen skapt av Covid-19 er veldig annerledes enn den vi opplevde i 2008. Under finanskrisen tok det 25 måneder før amerikansk sysselsetting nådde bunnpunktet, og det tok hele 78 måneder (6,5 år) å komme tilbake til nivåene før krisen. Denne gangen ble 22 millioner jobber tapt i april, og frem til nå (ved utgangen av juli) har 9,3 millioner amerikanere kommet tilbake i arbeid. Forventningen er at ca. 80 prosent av de jobbene som ble tapt i april kun er «midlertidige», vi har med andre ord kommet godt på vei tilbake.

Spørsmålet er om det er mulig å legge til nye jobber i det samme tempoet som i de tre siste månedene? Det er ikke umulig, men veien tilbake virker lengre, spesielt i lys av smitteoppblomstringen som har skjedd i julimåned. Flere stater har gått imot Trump-administrasjonens plan for gjenåpning, og velger nå å iverksette strengere restriksjoner enn det presidenten ønsker. California har blant annet stengt barer, restauranter og kinoer, i tillegg til at majoriteten av skolene ikke vil åpne som planlagt etter sommerferien.

Teknologi fortsetter å prege oppturen i aksjemarkedet

Den amerikanske teknologiindeksen Nasdaq har steget med nesten 20 prosent i år, til tross for at økonomiske nøkkeltall har vært elendige. Den brede amerikanske aksjeindeksen S&P 500 har til sammenligning «bare» steget med 2 prosent (målt i lokal valuta). De store teknologiselskapene fortsetter å lede an, spesielt Apple, Amazon, Facebook og Alphabet (Google). Dette er selskaper som også har klart å øke inntjening og vekst i andre kvartal, en periode der amerikansk økonomi har hatt det største fallet noensinne.

Teknologigigantenes fremmarsj i corona-perioden kan sees i sammenheng med at husholdningene retter mer av forbruket mot teknologi, netthandel og strømmetjenester, samtidig som selskapene har klart å øke markedsandelene. Fremgangen for disse selskapene har skapt politisk debatt i USA, der enkelte politikere mener selskapene har blitt for dominerende og at dette ødelegger for konkurransesituasjonen og gjør det vanskelig for mindre selskaper å lykkes. I juli måtte derfor topplederne for Apple, Facebook, Amazon og Google delta på en høring i den amerikanske kongressen. Temaet var hvorvidt selskapene har misbrukt sin markedsposisjon. Politikernes misnøye med teknologigigantene kan bli et tema til høsten, med en risiko for om det kan komme lovgivning som begrenser selskapenes handlingsrom.

Gull og mynt

Temaet rundt inflasjonsbeskyttelse har naturlig nok kommet på banen sett i lys av de enorme kapitalinnsprøytningene vi ser fra verdens sentralbanker. Økt pengemengde og likviditet har historisk sett ofte ført til økt inflasjon. Lavere etterspørsel og svakere kapasitetsutnyttelse har trukket i motsatt retning.

Foreløpig er det få tegn til økt inflasjon samlet sett, noe som kan sees i sammenheng med blant annet lave energipriser og økt arbeidsledighet som setter begrensninger på lønnsveksten. Investorer har likevel flokket til tradisjonelle aktiva, som for eksempel gull, for å søke inflasjonsbeskyttelse, og mindre tradisjonelle inflasjonsbeskyttere som Bitcoin. Gull har siden bunnen i mars steget med 32 prosent, og Bitcoin har steget i underkant av 80 prosent.

Fortsettelse av stimulipakker fra sentralbankene presser lange renter ned

De 27 EU-landene kom i midten av juli frem til en enighet om et «recovery-fond» på svimlende 750 milliarder euro. Fondet som finansieres i markedene skal støtte de svakerestilte landene i EU, og inneholder både direkte overføringer og lån med lav rente. I USA har politikerne i de siste ukene kranglet om ny støttepakke, men ikke kommet til enighet om detaljene. Demokratenes ønske om 3000 milliarder dollar har blitt møtt av republikanere som mener 1000 milliarder ville være tilstrekkelig. Frem til partene kan bli enige har Trump godkjent en midlertidig ordning med utvidet ledighetstrygd, utsettelse av skatt og nedbetaling av studielån.

Forventninger om videreføring av stimuli fra sentralbankene har trukket lange statsrenter videre ned. Samtidig har risikopåslaget for obligasjoner av høy og lav kvalitet falt videre, noe som har påvirket obligasjonskursene positivt.

Nyhetsbrev

Ønsker du å motta nyhetsbrev fra Söderberg & Partners Wealth Management?

Meld deg på her

Bli kontaktet

Vil du komme i kontakt med oss? Trykk her for å komme til kontaktskjemaet vårt.

Kom i kontakt med oss
Kontakt oss