Skip to main content Skip to main navigation

Markedskommentar februar 2022

Februar

Markedskommentar

8 mars · 2022

Den russiske invasjonen av Ukraina skaper stor geopolitisk uro og betydelige svingninger i finansmarkedene. Vestlige land fordømmer invasjonen og følger opp med kraftfulle økonomiske sanksjoner som sender russisk økonomi inn fritt fall. Usikkerheten fører til kraftige økninger i energi- og råvarepriser. Kredittpåslaget for selskapsobligasjoner har økt og lange renter har falt når investorer søker trygge havner.

Makroøkonomiske forhold

Det utenkelige ble en realitet, krig i Europa

Den russiske invasjonen av Ukraina har dominert nyhetsbildet i februar. En fullskala krig i det europeiske nabolag virker fortsatt uvirkelig, og det er først og fremst en humanitær katastrofe som er vanskelig å forestille seg konsekvensene av. Over halvannen million Ukrainere er på flukt. Tankene våre går til alle uskyldige ofre for dette uprovoserte angrepet fra Russland.

Kraftfulle sanksjoner mot Russland

Vestlige land har (i overraskende stor grad) klart å omforenes om samstemte straffegrep for å ramme den russiske økonomien og med det vanskeliggjøre finansieringen av russisk krigføring. Beslutningene om å fryse den russiske sentralbankens valutareserver og i tillegg stenge en rekke russiske banker ute fra det globale betalingssystemet SWIFT (Society for Worldwide Interbank Financial Telecommunications) trekkes frem som spesielt inngripende. Sentralbankens verktøykasse blir betydelig innskrenket, og det blir vanskelig å gjennomføre effektive mottiltak for å bøte på de mange sanksjonene som er innført. Blant annet har det blitt vanskeligere for sentralbanken å intervenere i valutamarkedet for å stabilisere den russiske rubelen, som allerede har kollapset og falt til rekordlave nivåer. Beslutningen om å utelukke en rekke russiske banker fra SWIFT er et drastisk tiltak som vil hemme oppgjør og betalinger til og fra Russland og dermed effektivt stanse russisk import og eksport. Mange har vært skeptiske til slike tiltak ettersom Russland er en stor råvareeksportør av olje, naturgass og korn. Omtrent 40 prosent av Europas gassimport kommer fra Russland, og det kan få alvorlige følger dersom det blir stans i gasstilførselen ettersom energimarkedet allerede er veldig stramt. Russland og EU virker fortsatt samstemte i at energi ikke skal bli en del av denne konflikten, men dette kan endre seg ved videre eskalering.

De mange sanksjonene som er innført bidrar til å isolere Russland fra global handel og antas på sikt å føre til en kollaps i den russiske økonomien. Effekten av sanksjonene har allerede trigget en nedadgående spiral for den russiske rubelen, som blant annet tvang sentralbanken til å heve styringsrenten til over 20 prosent i et desperat forsøk i å hindre kapitalflukt. Aksjemarkedet har krakket, og sentralbanken har stanset all handel på Moskva-børsen på ubestemt tid.

Russland er en stor militærmakt, men i global målestokk er en relativt liten økonomi og utgjør nå kun 1,7 prosent av global BNP. Krigen har dermed begrenset (direkte) påvirkning på den globale økonomien ettersom handelen mellom Russland og resten av verden er marginal. Økonomiske sanksjoner innført etter annekteringen av Krim-halvøya i 2014 har allerede redusert mye eksporten til Russland. Norsk eksport til Russland var for eksempel i 2021 på 3,7 milliarder kroner, noe som er under halvparten av det det var før annekteringen av Krim, og det utgjør kun 0,7 prosent av samlet eksport fra Fastlands-Norge. For amerikansk økonomi vil de direkte effektene av russisk handelsstopp også være marginal, i 2021 utgjorde eksporten til Russland kun 0,3 prosent av totalen.

Den store bekymringen er energimarkedet og hvordan eskaleringen av den økonomiske krigføringen mellom Vesten og Russland vil påvirke flyten av olje og gass. Russland står for omtrent 10 prosent av den globale oljeproduksjonen, men mer kritisk er den europeiske avhengigheten av naturgass ettersom Europa importerer 40 prosent av gassen fra Russland. Foreløpig strømmer gassen fortsatt, og leveringskontrakter holdes fra både europeisk og russisk hold. Et usikkerhetsmoment er rørledningene som går gjennom Ukraina, som sørger for omtrent 8 prosent av gassleveransen til nabolandene. Skader på disse vil kunne redusere tilbudet og presse opp prisene ytterligere. Foreløpig er det i stor grad usikkerhet og svakt risikosentiment som har drevet opp energiprisene, og ikke redusert tilbud. Bortfall av energileveranser fra Russland vil kunne drive opp prisene kraftig.

I tillegg til å påvirke energimarkedene har krigen også skapt kraftig prisøkning på korn. Russland og Ukraina står for omtrent ¼ av global kornproduksjon. En markant svekkelse av tilbudssiden vil kan føre til økte priser og ytterligere globalt inflasjonspress.

Normalisering fra Fed

Sjefen for den amerikanske sentralbanken, Jerome Powell, uttalte ved månedsskiftet at de vil foreslå å heve renten med et kvart prosentpoeng i mars, begrunnet i høye inflasjonstall, sterk etterspørsel og stramt arbeidsmarked. Til tross for at krigen i Ukraina kan bremse opp den økonomiske veksten, er dagens sentralbankpolitikk så stimulerende at det haster med normalisering. Markedet forventer seks rentehevinger fra Fed i 2022.

Aksjemarkedene

Globale aksjemarkeder

Negativt risikosentiment trakk ned globale aksjer i andre del av måneden, og volatiliteten har økt betydelig i dagene før og etter invasjonen den 24. februar. Markedsbevegelsene er negative og børsene er urolige, men det har foreløpig ikke vært krisestemning. Overordnet har europeiske aksjer falt litt mer enn amerikanske. Energitunge Oslo Børs har holdt godt igjen, løftet opp av oljeprodusenter og oljerelaterte selskaper.

Fremvoksende markeder

MSCI Emerging Markets falt med 3 prosent i lokal valuta. Svakest relativ utvikling så vi i land som Polen og Ungarn. Også Egypt har falt mer enn indeksen ettersom turistnæringen i landet er spesielt avhengig av omsetning fra Russiske og Ukrainske besøkende. Overordnet sett var det negativ utvikling for land som er nettoimportører av råvarer, og motsatt for råvareproduserende land som Brasil, Sør-Afrika og de oljeproduserende landene i Midtøsten.

Russland utgjorde ved årsskiftet omtrent 3,4 prosent av aksjeindeksen MSCI Emerging Markets. Etter invasjonen av Ukraina har to av de største indekstilbyderne (MSCI, FTSE) annonsert at russiske verdipapirer skal ekskluderes fra alle deres indekser. Fra starten av mars vil vektingen i samtlige indekser være null.

Renter

Vedvarende høy inflasjon og et fortsatt stramt arbeidsmarked i USA bidro til at lange renter trakk oppover i første del av måneden. Etter invasjonen har det vært store daglige endringer også i rentemarkedene, blant annet falt tiårig statsobligasjonsrente i USA med 26 basispunkter fra 24. februar til 1. mars. Bevegelsen reflekterer i stor grad en «risk off»-reaksjon, der investorer flokker til «trygge havner» og etterspør trygge statspapirer (presser kursene opp og løpende avkastning ned).

Kredittpåslaget for selskapsobligasjoner har økt gjennom måneden, både i utviklede og fremvoksende markeder. Både indeksen for globale selskapsobligasjoner av høyere kvalitet (Investment Grade) og den globale high yield indeksen falt 2,1 prosent i februar. Fremvoksende markeder high yield fortsatte den svake utviklingen fra januar, og endte med en nedgang på 5 prosent.

Nyhetsbrev

Ønsker du å motta nyhetsbrev fra Söderberg & Partners Wealth Management?

Meld deg på her

Bli kontaktet

Vil du komme i kontakt med oss? Trykk her for å komme til kontaktskjemaet vårt.

Kom i kontakt med oss
Kontakt oss