Skip to main content Skip to main navigation

Vil senke terskelen og få flere kvinner til å investere

Vil senke terskelen og få flere kvinner til å investere

Daglig leder for Söderberg & Partners Wealth Managemnet i Drammen vil vise kvinner at de ikke trenger å gå all in i aksjer for å kunne få god avkastning.

21 august · 2020

Daglig leder for Söderberg & Partners Wealth Management i Drammen, Marit Mørdre, vil senke terskelen for å investere og vise kvinner at de ikke trenger å gå all in i aksjer for å kunne få god avkastning på sparepengene.

– Det trenger ikke være vanskelig å investere, sier Mørdre.

Hun tok i mars 2020 over jobben som daglig leder i Drammen etter å ha ledet investeringsteamet i Storebrand Finansiell Rådgivning AS. Hun har jobbet 20 år i finans, og før Storebrand jobbet hun i Nordea som senior private banker. Gjennom karrieren har kun 20-30 prosent av kundene vært kvinner, og Mørdre har følgende forklaring på den lave oppslutningen:

– Finans er preget av menn. De fleste rådgiverne er menn. Når voksen kvinne møter «glatt» finansmann kan mange oppleve distanse og de føler det utfordrende å stille de «dumme» spørsmålene.

Ifølge Mørdre er det utbredt oppfatning blant kvinner at det eneste alternativet for investering er enkeltaksjer. Hun mener finansbransjen må ta et større ansvar når det gjelder å kommunisere at man ikke trenger å gå “all in” i aksjer når man skal investere pengene sine i stedet for å ha dem stående på bank.

Før du setter i gang - finn riktig risikoprofil

For noen kan terskelen være høy for å komme i gang med å investere. Om du har lite eller ingen erfaring, anbefaler Mørdre å kontakte en rådgiver som kan hjelpe deg å finne hva som passer for deg, til din situasjon og dine mål for sparingen eller investeringen.

– Når jeg rådgir en førstegangsinvestor bruker vi god tid på prosessen i forkant, blir kjent med hverandre og finner ut av hva som er formålet med sparingen og ikke minst hva slags risikoprofil man er komfortabel med. Ikke bare på lang sikt, men også på kort sikt, forteller hun. Når vi ser hva som skjer i markedet disse dagene er jeg glad for at jeg har brukt tid med kundene på dette.

Les ogsåStrategisk allokering – det langsiktige valget

Bare så det er sagt: Når det snakkes om risikoevne i finans så dreier det seg ikke om å hoppe i fallskjerm, men om man tåler å se midlene svinge på kort og lang sikt.

– I begynnelsen viser jeg kunden hvor mye midlene kan svinge gjennom eksempler på forsiktige, moderate og offensive profiler, og hvordan disse har utviklet seg fra et tidsrom til et annet. Det er spesielt viktig å synliggjøre effekten av for eksempel finanskrisen i 2008-09, da slike perioder illustrerer sammenhengen mellom tidsperspektiv og formål: til tross for tøffe perioder, har det vært en verdivekst allikevel.

 Les også: Så mye risiko tåler du

Ifølge Mørdre er kvinner generelt mer opptatt av langsiktig sparing og kriterier som bærekraft og samfunnseffekt, men tar kanskje noe lavere risiko. Og når de først kommer seg inn i markedet blir de lenge.

– Videre ser vi at når kvinner lærer mer og tilegner seg mer erfaring, investeres det også mer. Og da gjør kvinner det mange ganger bedre enn menn, som er tøffere til å ta risiko, men i større grad prøver å time markedet, og ofte går glipp av avkastning ved å bomme på timingen. Timing er en krevende øvelse som få lykkes med, forteller hun.

Foto: Formuesforvalter Jonas Bagstevold sammen med Marit Mørdre.

Fornuftig oppbygging av plasseringer

Neste steg er å finne ut av hvordan man bør fordele investeringene – basert på risikoprofil, tidsperspektiv og sparemål, forteller Mørdre.

– Skal du investere i ny bil eller hytte, spare til barna dine eller sikre god pensjon i fremtiden? Her er tid et viktig stikkord; investoren må ta utgangspunkt i tidsperspektivet når pengene skal plasseres. Selv en person med høy risikotoleranse bør ikke sette alle pengene i aksjefond hvis det bare er tre år til man skal bruke dem.

Videre skiller Mørdre mellom kortsiktige, moderate og langsiktige investeringer. Middels og langsiktig sparing anbefales i de fleste tilfeller ved snakk om sparepenger som man ikke har planer om å bruke de neste to-tre årene.

– En moderat investering består som regel av 30 prosent aksjerisiko gjennom aksjefond og 70 prosent i rentefond, obligasjonsfond og andre likvide alternative fond. Aksjeandelen gir forventet høyere avkastning, men fører til gjengjeld med seg høyere risiko. En langsiktig investering, som kun består av aksjefond, passer for deg som for eksempel sparer til pensjon, og ikke skal bruke de oppsparte midlene før om 30 – 40 år eller er villig til å ta høy risiko.

Uavhengig av risikoprofil, er en viktig tommelfingerregel å investere midlene på en slik måte at kapitalen er minst like mye verdt ti år frem i tid, forteller Mørdre. Dette er ikke tilfellet når du har pengene stående på en bankkonto. Begrepet «bevare kjøpekraften» blir mye brukt.

– Når innskuddsrenten nærmer seg null prosent og inflasjonsmålet er på to prosent, da betyr det at pengene synker i verdi når de står på konto. Det ser enda verre ut hvis man også tar hensyn til skatt.

Les ogsåHva gjør man når sparekontoen gir null prosent?

Spre risikoen

Da DNBs kvartalsrapport for tredje kvartal ble lagt frem høsten 2018, snudde trenden for første gang i historien: flere kvinner enn menn sparte i fond. Etter et solid børskrakk har sannsynligvis en god del førstegangsinvestorer fått kalde føtter. Dette skyldes at man har satset alle pengene sine på ett kort, forteller Mørdre.

– Det er fare for at samtlige gikk 100 % inn aksjefond, og erfarer at de går i minus allerede nå – og sier til seg selv at de aldri vil gjøre det igjen.

Dette understreker viktigheten av en balansert og diversifisert portefølje tilpasset sin egen risikoprofil. Man vil selvsagt merke urolighetene på verdens børser, men konsekvensene blir mindre. En annen måte å spre risikoen på er ifølge Mørdre å investere i fond istedenfor enkeltaksjer, og gjerne i flere ulike fond.

Hun trekker fram to eksempler: Det norske hydrogenselskapet NEL har hatt en voldsom prisvekst siden starten av 2017. Aksjen har firedoblet seg i verdi på under tre år. I samme tidsrom har verdien til aksjen til sportskjeden XXL falt med 80 prosent.

– Du vet ikke hva som blir den neste NEL eller XXL, og du får ikke betalt for den risikoen du tar når du kjøper enkeltaksjer. Risikoen blir fort veldig høy, men du kan ikke forvente å få en avkastning som matcher risikoen du tar. Dersom man ønsker å holde på med aksjetrading bør man holde det til en liten andel av det man skal investere, og samtidig spre risiko på en slik måte at størsteparten er satt sammen riktig slik at det trygger verdiutviklingen, råder Mørdre.

Sist, men ikke minst - finn ut hva som motiverer deg

Å avdekke risikoprofil, tidshorisont og økonomiske plasseringer sammen med en rådgiver er én ting, å holde interessen og intensiteten oppe på egenhånd er noe ganske annet. Ifølge Mørdre kan det være hensiktsmessig å reflektere litt rundt hva som motiverer akkurat deg. Er det økonomisk trygghet, en lukrativ fremtid i form av god pensjon – eller trigges du av å investere i selskaper som sikrer fremtidens bærekraftige løsninger?

– Investeringer kan på den ene siden handle om å gjøre seg robust og uavhengig, å skape seg en fremtid. På den andre siden kan det å investere få ringvirkninger i den grad at flere kvinner skaffer seg jobb i finansfeltet også. Det er ikke bare likestilling vi snakker om her – men et mangfold: hvordan skal våre likemenn bli møtt av finansbransjen i årene som kommer?

Nyhetsbrev

Ønsker du å motta nyhetsbrev fra Söderberg & Partners Wealth Management?

Meld deg på her

Bli kontaktet

Vil du komme i kontakt med oss? Trykk her for å komme til kontaktskjemaet vårt.

Kom i kontakt med oss

Arveavgift: Blir den gjeninnført i 2021?

Hva kan vi i så fall forvente?

21 september · 2020

I Norge har arveavgift mer eller mindre eksistert siden 1792, men i 2014 ble den fjernet. Nå spekuleres det i om arveavgiften skal gjeninnføres.

Trygve Hegnar og Finansavisen erklærte i fjor at 2020 blir det siste friåret før avgiften gjeninnføres etter valget i 2021. Flere av landets rikeste har de siste årene overført sine formuer til neste generasjon, og dersom man er redd for det samme bør man kanskje starte planleggingen nå.

Les også: 2020 blir siste friår uten arveavgift

Det er knyttet stor usikkerhet til hvorvidt arveavgiften vil gjenninføres og eventuelt hvordan den vil utformes. Kanskje vil den snikinnføres som en formuesskatt eller kanskje som en ny avgift. Uansett vil nok Finansdepartementet skjele til erfaringer fra de gamle reglene i sitt arbeid med et eventuelt nytt regelverk.

Hva er (var) arveavgift?

Arveavgiften hadde mange navn, og navnebruken var ofte påvirket av ens mening om den – dødsskatten, arveskatten, formueutjevningsavgift mv. Realiteten var at ved arv eller gaver over et visst minstebeløp, skulle det betales avgift til staten. Avgiften skulle baseres på den reelle verdi av det som ble arvet/gitt; en mottager kunne ikke regne med å komme unna med det som i årtier ble kalt arvetakst, det vil si en verdsettelse av midlene under antatt markedsverdi, som ikke hadde grunnlag i arveavgiftsloven, men snarere i den «praksis» som ble etablert ved snille takstmenn og en avgiftsforvaltning som sjelden grep inn.

Når ble arveavgiften utløst?

Frem til 2014 ble arveavgift i utgangspunktet utløst når eiendomsretten til et formuesgode ble overført til noen innenfor en nærmere definert krets av personer enten ved arv eller gave. Overførsel av eiendomsrett til barn ble rammet, likeså overførsel av eiendomsrett til barnebarn.

Bunnfradrag og tidlig overføring

Den opphevede arveavgiftsloven opererte med et innslagspunkt som sikret avgiftsfrihet opp til et bunnfradrag på 470 000 kroner fra hver giver. Ved å sikre overførsel av formuesgoder før en forventet verdistigning, unngikk eller reduserte man dermed avgiften i forhold til hva den ville blitt om man hadde sittet på gjerdet og ventet. Det var derfor ikke, og er kanskje heller ikke i dag, gode grunner til å vente med å overføre for eksempel aksjene i det lovende oppstartselskapet eller nabotomten til hytta.

Overført (uten avgift) eller ikke (med avgift)?

Det rettslige utgangspunktet var at arveavgiften inntraff da giver med endelig virkning hadde gitt fra seg «den vesentlige rådigheten» over formuesgodet. I dette lå det mye god mat for advokater, men viktigere var det at det lå både muligheter og fallgruver for den avgiftspliktige angående om og når avgift skulle betales. Omfattende bruksrett til hytta for (beste)mor og (beste)far kunne for eksempel medføre at overføring ble ansett for ikke å ha skjedd med avgiftsmessig virkning (og mens avgiften var lav). Erfaringen tilsier dermed at det kan være fordelaktig med en viss fleksibilitet i en gjeldende avtale om bruksrett, slik at denne kan reduseres for å sikre at overførselen står seg også arveavgiftsmessig.

For fast eiendom oppsto ofte spørsmålet om tinglysning med tilhørende dokumentavgift var en nødvendig forutsetning for at fast eiendom skulle anses som overdratt. Som så ofte ellers var svaret på dette «det kommer an på», men et krav om at tinglysning måtte skje kunne ikke oppstilles. Dokumentavgiften kan være avskrekkende, men generelt bør man likevel være varsom med å unnlate tinglysning ved overdragelse av fast eiendom.

Arveavgift og skatt

Arveavgiften må ses i sammenheng med skattesystemet ellers. Etter dagens regler uten arveavgift «arves» giverens/arvelaterens skatteposisjon av den som mottar/arver en eiendom/aksje. Så lenge vi hadde arveavgift ble skattemessig inngangsverdi for mottager/arving satt til det beløp som ble lagt til grunn for arveavgiftsberegningen – som oftest langt høyere enn givers/arvelaters inngangsverdi.

Et eksempel: Arvelater hadde kjøpt en eiendom i 1995 for NOK 1.000.000. I 2005 var eiendommen verd NOK 5.000.000. Eiendommen var ikke bolig som arvelater hadde brukt selv i den nødvendige tid og kunne derfor ikke selges skattefritt av henne. Datidens skattesatser ville gitt en skatt på gevinsten på ca NOK 1.120.000 dersom arvelater hadde solgt. Dersom eiendommen ble arvet av en datter i 2005 og hun solgte med en gang, ville datteren betalt NOK 828.000 i arveavgift, men 0 i skatt ved salget. Det var altså billigere med arveavgift enn skatt.

Regnestykket her slår annerledes ut dersom arvingen ikke er livsarving (høyere arveavgift).

Poenget er at hva som blir løsningen i «spillet» mellom gevinstbeskatning og arveavgift etter en eventuell gjeninnføring av arveavgift i en eller annen form, vet vi ikke. Mye taler for at en eventuell gjeninnføring av arveavgift vil skje brått og med en viss tilbakevirkning for å unngå et ras av overføringer i tiden mellom et lovforslag sendes til Stortinget og ny lov er vedtatt og ikraftsatt. Også derfor kan det være grunn til å frykte for at Finansdepartementet i et forslag om ny arveavgift «glemmer» å gå tilbake til den tidligere fordelaktige bestemmelse om at arvingens/mottagers inngangsverdi for senere eventuell gevinstbeskatning skal settes til verdien på det tidspunkt vedkommende mottar arven/gaven.

Hva bør du gjøre dersom du ønsker å overføre midler nå?

Det er vesentlig å gjennomføre en eventuell overføring av midler på en måte som kan dokumenteres overfor Skatteetaten. Den bør formaliseres skriftlig (i et gavebrev) og er det en eiendom som skal overføres, bør transaksjonen også tinglyses. Det betyr dokumentavgift med 2,5% av verdien av det som overføres og ikke anses arvet, mens en tilsvarende hjemmelsoverføring til livsarving etter arvelaters død er dokumentavgiftsfri for vedkommende arvings andel etter arveloven.

Er eiendommen som ønskes overført til neste generasjon nå mors/fars bolig, reises det enda et spørsmål dersom mor/far skal bli boende som før og uten at det i realiteten skjer noen endring i disponeringen av boligen. For slike boliger som overføres må det påregnes at avgiftsmyndighetene (Skatteetaten) vil være ute etter det de vil anse som proforma-overdragelser. Hvis giveren blir boende i boligen som før, og selv betaler dens utgifter, men ikke noen leie til det/de barn som er ny eier, vil det kunne betraktes som en overdragelse uten realitet og da med en gjennomskjæringsrisiko. Den (fremtidige) arveavgift man tror man sparer i 2020, men har betalt inntil 2,5% dokumentavgift for å dokumentere, kan da i stedet for arveavgiftsfrihet gi en tilleggsregning for arveavgift når mor/far dør og arvingen overtar bruken av boligen/selger den.

Konklusjon

En overføring av midler nå før arveavgiften eventuelt oppstår igjen, kan være riktig. Men tenk deg om og skaff deg relevant rådgivning i stedet for å «panikkoverføre» midler til neste generasjon nå. En overføring nå bør være resultatet av en overveiet beslutning.

Markedskommentar for august 2020

18 september · 2020

Risikable aktiva fortsatte oppturen i august. Børsene har priset en økonomisk gjenopphenting, men trenger bekreftelse i økonomiske data. Dollaren koster nå det samme som ved årsskiftet.

Utvikling - utvalgte indekser august 2020.png

Økonomiske indikatorer viser økt aktivitet, men det er fortsatt et stykke igjen til der vi var

Månedlige “Purchasing Managers Indeks (PMI)” tall indikerer hvordan den globale økonomien utvikler seg i det korte bildet. Indeksverdier varierer fra 0 til 100, der verdier over 50 indikerer økonomisk ekspansjon, og verdier under 50 signaliserer avtagende økonomisk aktivitet. I august var målingen for global produksjons-PMI 51,8 og tilsvarende tall for servicesektoren var 51,9. Til sammenligning var samlet PMI for service- og produksjonssektoren nede på 26,2 i april og mai. Det er lite som tilsier at vi vil få en ny global nedstenging, så en repetisjon av slike tall er usannsynlig. Virusets videre utvikling og de regionale tiltakene for å stoppe smitte vil være med å bestemme takten på den økonomiske aktiviteten i andre halvår av 2020.

Globale PMI tall august 2020.png

Fed endrer rammeverket for pengepolitikken

I forbindelse med rentemøtet i august annonserte sentralbanksjef Jerome Powell at den amerikanske sentralbanken (Fed) gjør endringer i rammeverket for pengepolitikken. Den nye ordlyden er at banken vil sikte seg inn på å treffe et «gjennomsnittlig mål for inflasjonen». I praksis betyr dette at dersom man har hatt perioder der inflasjonen er under målet (2 prosent), vil man i påfølgende periode kunne styre inflasjonen noe over målet. Dette kan tyde på at Fed vil være komfortable med å la renten ligge på dagens ultralave nivåer en god stund fremover.

Inflasjon blir et naturlig tema i kjølvannet av den enorme likviditetsinnsprøytningen vi har sett fra verdens sentralbanker det siste halvåret (kvantitative lettelser og andre penge- og finanspolitiske tiltak). Økt kapitalmengde kan være en kilde til inflasjon i seg selv, et annet moment leverandørkjeder i ubalanse, som kan lede til kortsiktig prisstigning. Feds overnevnte fleksible inflasjonsmål kan trigge inflasjon i de nærmeste årene, men det virker allerede å være priset inn (i rentekurven) På den andre siden er det mange krefter som taler mot inflasjon, eksempelvis høy arbeidsledighet og økt digitalisering. Markedet virker ikke å være for bekymret for inflasjon, foreløpig.

G4 inflasjon august 2020.png

Sterke aksjemarkeder i august - (fortsatt) stor forskjell på tvers av sektorer

Data for andre kvartal viste at 83 prosent av selskapene notert på den amerikanske børsen S&P 500 rapporterte bedre inntjeningstall enn forventet. Selv om inntjeningen til selskapene var mye svakere sammenlignet med fjoråret, overrasket de positivt, hvilket løftet aksjemarkedet til nye høyder i august. S&P 500 var opp over 7 prosent målt i dollar. Igjen var det teknologi som drev mesteparten av avkastningen, med Apple, Amazon, Facebook og Microsoft i spissen. Forskjellen i sektoravkastning er fortsatt tydelig, der energi og finans ikke har hatt den samme rekylen som eksempelvis IT og Forbruksvarer. Dette fører videre til at markedsaktørene vil har en ulik oppfattelse av markedsrekylen fra bunnpunktet i mars.

Avkastning fordelt på sektorer august 2020.png

Valuta - svakere dollar og sterkere euro

Den enorme kronesvekkelsen i mars har sakte, men sikkert reversert seg i takt med at kapitalmarkedene stabilisert seg, risikoappetitten er tilbake og utsiktene for en bedring i norsk økonomi har blitt tydeligere. Nå koster en dollar omtrent det samme som ved årsskiftet. Dollaren har svekket seg på bred basis mot de fleste valutaer, blant annet drevet av rentekutt og fortsettelse av kvantitative lettelser.

Avkastningen for verdensindeksen (MSCI ACWI) er nå nesten den samme i åpen valuta som sikret til norske kroner. Oversatt til et praktisk eksempel: For en investor som ved årsskiftet kjøpte et indeksfond som speilet verdensindeksen, ville avkastningen være omtrent den samme ved utgangen av august, valutasikret eller ei. Men opplevelsen underveis, spesielt i mars, ville ha vært dramatisk annerledes. En valutasikret investering ville ha falt med nesten 30 prosent på det meste, og en med åpen valuta «bare» 12 prosent.

Verdensindeksen august 2020.png

Norsk krone mot USD og Euro august 2020.png

Uavhengig rådgivning i Norge har nå blitt enda bedre

Forvaltningshuset har nå blitt Söderberg & Partners Wealth Management.

8 september · 2020

Forvaltningshuset har nå blitt Söderberg & Partners Wealth Management. Sammen med vår svenske søstervirksomhet er vi nå Nordens største frittstående formuesforvalter, med mer enn 250 mrd. kroner under rådgivning. Nå kan vi tilby enda flere mennesker personlig rådgivning slik rådgivning alltid var ment å være. Og det med enda sterkere forhandlingskraft enn før.

Vår posisjon som din uavhengige rådgiver står fast. Det innebærer at våre 85 dedikerte ansatte ved våre seks kontorer skal fortsette å gi deg gode uavhengige råd som er tilpasset deg og din situasjon. Med vår uavhengige plattform kan vi gi deg rådgivning uten interessekonflikter, i motsetning til hva du kan få hos bankene og produktmiljøene.

Fra venstre: Adm. dir. Michael V. Sivertsen og arbeidende styreleder Tore Malme foran nytt skilt ved Oslo-kontoret.

Forvaltningshuset har blitt en del av Söderberg & Partners-familien

I januar 2019 inngikk verdipapirforetaket Forvaltningshuset og det nordiske rådgivningsselskap Söderberg & Partners et samarbeid, og Söderberg & Partners ble samtidig aksjonær hos Forvaltningshuset.

Les ogsåForvaltningshuset henter 100 millioner fra rådgivningskjempe for å fortsette veksten

Söderberg & Partners har i 1. halvår 2020 investert ytterligere kapital i Forvaltningshuset og er majoritetsaksjonær i selskapet når selskapet nå i september skiftet navn til Söderberg & Partners Wealth Management.

- Som en del av den nordiske Söderberg & Partners-familien har vi nå fått enda sterkere forhandlingskraft og større ressurser, slik at vi kan gi enda flere privatpersoner, bedrifter og stiftelser uavhengig rådgivning slik rådgivning alltid var ment å være, sier adm. dir. i Söderberg & Partners Wealth Management AS, Michael V. Sivertsen.

Söderberg & Partners-gruppen

Söderberg & Partners har siden etableringen i Sverige i 2004 vokst til å bli Nordens største frittstående rådgiver for privatpersoner og bedrifter. Selskapet har virksomheter i Norge, Sverige, Finland, Danmark, Luxembourg og Nederland. Konsernet omsatte for 4 mrd. kroner i 2019, har over 600 mrd. kroner under forvaltning og rådgivning og har over 2200 ansatte.

Söderberg & Partners har i mange år allerede vært en av Norges største innkjøper av forsikringstjenester for sine kunder, som består av bedrifter, organisasjoner, fagforbund og privatpersoner. Målsettingen er å forenkle forsikring. Selskapet har mer enn 220 ansatte i Norge, fordelt på kontorer i Lysaker, Trondheim, Larvik, Innlandet og Østfold.

Har du noen spørsmål?

Vi gleder oss til å fortelle mer om våre tjenester til bestående og nye kunder. Ring din rådgiver hos oss eller ta kontakt for et møte.

Nyhetsbrev

Ønsker du å motta nyhetsbrev fra Söderberg & Partners Wealth Management?

Meld deg på her

Bli kontaktet

Vil du komme i kontakt med oss? Trykk her for å komme til kontaktskjemaet vårt.

Kom i kontakt med oss
Contact us