Skip to main content Skip to main navigation

Helseangst og dårlig investoradferd to sider av samme sak?

Helseangst og dårlig investoradferd - to sider av samme sak?

Vi har tatt en prat med lege Ingvard Wilhelmsen om saken.

21 august · 2020

Adferdsøkonomi, også kjent som Behavioral Finance, er et relativt nytt fagfelt innen finansfaget. Det belyser hvordan vi mennesker oppfører oss både rasjonelt og irrasjonelt i finansmarkedet.

Etter nesten 15 år i bransjen synes daglig leder ved Söderberg & Partners Wealth Management sitt kontor i Bergen, Edvard Brøther, det er interessant å se hvor vanskelig det er for investorer å ha god investoradferd. Han snakker daglig med investorer som tar viktige beslutninger knyttet til formuene sine.

Les mer om Behavioral Finance: klikk her (NB: ekstern link).

I livet tar vi alle irrasjonelle beslutninger i ulike situasjoner. Noen av disse beslutningene koster oss mer enn andre.

Etter å ha lest mange av bøkene til Hypokonderlegen, Ingvard Wilhelmsen, har Edvard lenge grublet over likhetstrekkene mellom fagfeltene Helseangst og Adferdsøkonomi. Vi er alle tidvis bekymrede investorer, og vi er sikkert alle tidvis bekymrede pasienter.

Skal en hypokonder, eller en investor, finne fred og ro i sinnet kan man ikke vente til mna er helt trygg. Man må velge det.
- Ingvard Wilhelmsen

Edvard tok en prat med Ingvard Wilhelmsen i sommer, der han fikk svar på syv interessante spørsmål knyttet til dette.

Forskning viser at den gjennomsnittlige investor oppnår lavere avkastning enn det generelle markedet over tid. Med utgangspunkt i det amerikanske aksjemarkedet (S&P 500) forsvinner nesten 70 % av investorenes potensielle avkastning (30 års historikk) (kilde: «Quantitative Analysis of Investor Behavior (QAIB), 2016», DALBAR, INC. www.dalbar.com). Den årlige Dalbar-undersøkelsen peker på at det hovedsak skyldes investorenes egen adferd.

Investor går inn- og ut av markedet på uheldige tidspunkt. Dette kombinert med at aktivitet også fører til transaksjonskostnader og skatt underveis som ellers kunne vært unngått.

Edvard synes det er fascinerende å se hvor stor effekt denne adferden har på investorenes avkastning. Er vi vår egen verste fiende?

Spørsmål 1: Hvilke fellestrekk tror du det finnes mellom dårlig investoradferd og helseangst/dårlig helseadferd?

Wilhelmsen: Jeg oppfatter «dårlig investoradferd» som valg basert på følelser og ikke basert på rasjonalitet, erfaring eller fornuft. F.eks. at man selger aksjer når verdien er lav istedenfor å vente til den stiger igjen. Hvis «dårlig helseadferd» er å gjøre dårlige valg når det gjelder matvaner, trening, søvn etc. basert på lyst eller følelser og ikke på offisielle helseråd, så er dette noe annet enn helseangst. Pasienter med overdreven helseangst, altså hypokondri, har som prosjekt å ikke dø nå, og mange av dem er nøyaktig med å ha «god helseadferd». Det som imidlertid er et felles prosjekt for dem med «dårlig investoradferd» og hypokonderne er at de i stor grad lar seg styre av en type rasjonalitet som gjør unntak til hovedregel. Man selger aksjer av frykt for å tape «alt», noe som sjelden skjer, eller hypokonderne, når de Googler et symptom, velger den farligste, men minst sannsynlige, diagnosen.

Spørsmål 2: Er vi vår egen verste fiende både som investorer og hypokondere, på den måten at vi bekymrer oss for de «gale tingene», dvs. det vi ikke kan gjøre noe med?

Wilhelmsen: Grubling og bekymring er en menneskelig aktivitet som kan være helt normalt og nyttig, hvis den fører til smarte valg og nyttig aktivitet. Imidlertid er det mange som grubler og bekymrer seg for ting som man ikke får kontroll på, og det er faktisk det meste. Vi har ingen kontroll på hvilke sykdommer vi skal få eller når og hvordan vi en gang kommer til å dø, og heller ikke på oljeprisen, handelskriger, Brexit eller Covid-19. Jeg sier til mine pasienter at det er helt OK at de vil ha kontroll i livene sine, men at de kanskje bør holde seg til tingene som er kontrollerbare, det vil si egne holdninger og adferd. Katastrofetenkning er å tippe, forvente eller frykte en katastrofe, f.eks. konkurs eller alvorlig sykdom, og dernest bruke krefter på å forhindre det. Hvis man kan gjøre noe med det, så gjør man det, og da behøver man ikke bekymre seg mer.

Noen bekymrer seg for å være forberedt på det verste, ut fra teorien om at man da tar litt brodden av tragedien.
Ingvard Wilhelmsen

Wilhelmsen: Problemet er at vi kan bekymre oss for ting vi ikke kan gjøre noe med. Hvorfor gjør vi det? Noen bekymrer seg for å være forberedt på det verste, ut fra teorien om at man da tar litt brodden av tragedien. Problemet med denne holdningen er at fæle ting er fæle ting enten man har øvd eller ikke, og man dessuten lett kan komme til å øve på feil tragedie, ulykke eller sykdom. Andre argumentere med at de ikke tør å la være å bekymre seg, for «ellers kan jo alt skje». Saken er at det ikke er noen sammenheng mellom vårt følelsesliv og hva som skjer i verden. Aksjeverdien blir ikke påvirket av om vi forventer enorm avkastning eller om vi tror vi kommer til lide et smertelige tap. Jeg tror de fleste av oss ble engstelige 12/3 da Norge ble stengt ned. Det var en normal og nyttig følelse, og førte til at de fleste søkte faktabasert informasjon og fulgte de nyttige smittevernreglene. Etter en tid roer følelsen seg ned, selv om spørsmålene fortsatt er der og mye er usikkert. Helsedirektoratet, Folkehelseinstituttet og helsevesenet er betalt for å katastrofetenke og informere. Hver enkelt nordmann har ikke dette oppdraget. Hvis målet vårt er å ha minst mulig unødvendig angst kan vi følge «reglene» og f.eks. tenke at «hvis jeg blir smittet skal viruset møte meg i topp form. Jeg skal sove godt, for det er viktig for et balansert immunforsvar, jeg skal spise godt, trene litt mer enn vanlig og ha det så godt som mulig.» En slik holdning og adferd er helt OK, også om vi ikke rekker å bli smittet før vaksinen kommer. Det er sikkert uansett kjekt å være i god form.


Svarte svaner

Investorer og ansatte i finansbransjen er flinke til å bekymre seg. Som Wilhelmsen sier viser det seg likevel ofte at vi ikke bekymrer oss over de riktige tingene. De fleste hendelser som skjer i finansmarkedene er i tillegg hendelser vi ikke kan påvirke i stor grad.

Det var f.eks. mange ting å bekymre seg over på starten av dette året. Handelskrig, Brexit og en eskalerende konflikt mellom USA og Iran. Det få visste, var at de burde vært bekymret for en global pandemi.

Fenomenet svarte svaner blir ofte brukt for å forklare usannsynlige hendelser i finansbransjen.

Egentlig er dagens koronasituasjon en kollektiv øvelse i å tåle usikkerhet og risiko, og slik sett en nyttig realitetsorientering, både for hypokondere og investorer.
Ingvard Wilhelmsen

Spørsmål 3: Hvordan reflekterer du over problemstillingen som kalles svarte svaner med dine pasienter?

Definisjon: Svarte svane-teorien innebærer å gjøre noe som er blitt ansett for å være umulig eller å motbevise noe som har blitt ansett som en sannhet (Wikipedia). Det kan være en begivenhet som ansees som usannsynlig, men som får store konsekvenser.

Wilhelmsen: Utsagnet «Alle svaner er hvite» ble ansett som en sannhet, helt til man på 1800-tallet oppdaget en koloni svarte svaner i Australia. Dette illustrerer at ingen finanseksperter kan spå sikkert om fremtiden. Jeg bruker ikke begrepet «svarte svaner» i mine samtaler, men jeg bruker en del tid på å snakke med folk om at det meste i livet får vi ikke kontroll på. Covid-19 er et godt eksempel. Mange hadde spådd en ny pandemi, men likevel var det ikke mange som hadde spådd at et lite virus skulle få så store, verdensvide og like konsekvenser i alle verdens land. Fortsatt er det mye usikkerhet knyttet til viruset. Hvor lenge vil det vare? Når kommer vaksinen? Vil jeg eller noen jeg kjenner dø? Egentlig er dagens koronasituasjon en kollektiv øvelse i å tåle usikkerhet og risiko, og slik sett en nyttig realitetsorientering, både for hypokondere og investorer.


Hvordan takler vi egentlig usikkerhet?

Investorer takler usikkerhet på ulike måter. To kunder med tilnærmet like porteføljer kan forholde seg til porteføljene på veldig forskjellige måter.

Det kan være stressende å ikke vite, måtte forholde seg til mye informasjon, forholde seg til informasjon som er vanskelig å forstå osv.

Edvard sitt inntrykk er at de fleste investorer i utgangspunktet er langsiktige. De ser verdien av langsiktig forvaltning, men i praksis er dette for mange en ønsketenkning. De er langsiktige helt til de ikke er det lenger, og forklaringen på når de ikke er det lenger henger ofte sammen med usikkerhet.

Noen kunder har et svært avslappet forhold til usikkerhet. De har satt ut jobben med forvaltningen til andre og forholder seg rolig. De oppdaterer seg på porteføljene så sjelden som en gang i året. Hva som skjer i løpet av året har ingen betydning.

Andre har ikke et like avslappet forhold til usikkerhet. De kan sjekke sine porteføljer så mye som tre til fire ganger daglig. Dette til tross for at rapportering på fondsinvesteringer ikke oppdateres mer enn en gang daglig.

I mars 2020 hadde vi kunder som med stor entusiasme så på markedsfallet som fant sted som en mulighet. De ønsket å investere ledig kapital av de store fallene på verdens børser og kapitalmarkeder. Andre kunder ønsket å trekke seg helt ut av markedet etter markedsfallet. De vil så avvente videre investeringer til problemet er løst. Slike handlinger strider mot den langsiktige strategien, men kan være eneste utfall for de mest bekymrede kundene for at de skal beholde nattesøvnen.

Spørsmål 4: Kunne du sagt noe om hvordan vi mennesker generelt takler og forholder oss til usikkerhet?

Wilhelmsen: Jeg tror de fleste mennesker liker forutsigbarhet, kontroll og stabilitet. I organisasjoner vil store endringer og omstillinger medføre uro og konflikter. Hvis det i tillegg blir snakk om nedbemanning vil uroen potenseres. De fleste er seg selv nærmest, og da vil man lett få en egen agenda som er helt personlig. Fokus er ikke da organisasjonens beste eller evne til å se helheten. De fleste investorer vil kanskje også like forutsigbarhet, en sikker, gradvis og stabil utvikling av f.eks. aksjemarkedet. Men det finnes nok personer som liker spenningen ved at ting endres raskt og som da ser muligheter til rask, stor gevinst, eller i en organisasjon ser muligheter for en ny og bedre jobb. Uansett utgangspunkt tror jeg det er smart å akseptere at verden er usikker og holde seg til det man selv kan styre. Investorer har allerede før endringene skjer valgt en risikoprofil, fra lav til høy. Hva man har valgt vil nok gjenspeile både personlighet og hvor inngripende det vil være om man taper store verdier. Jeg kan også tenke meg at de med høy risikoprofil vil være de som sjekker utviklingen på f.eks. aksjemarkedet flere ganger daglig, mens de med lav risiko tar det roligere.


Ulike mennesketyper

Etter mange år i bransjen, er Edvards erfaring at investorer tar beslutninger på ulike måter.

Skalaen går fra den kalkulerende rasjonelle investoren som ikke blander følelser inn i beslutningen, til den emosjonelle og følelsestyrte investoren som lytter mer til magefølelsen. De fleste av oss er antagelig en blanding av disse to.

Saken er at det ikke er noen sammenheng mellom vårt følelsesliv og hva som skjer i verden.
Ingvard Wilhelmsen

Spørsmål 5: Hvem er den beste pasienten, og hvem tror du er den beste investoren? Og er det noen mennesketyper du ikke finner blant dine pasienter?

Wilhelmsen: Jeg tror generelt i livet at det er best å ta rasjonelle, fornuftige valg. For noen ligger dette lett, for andre må det øves og læres. Personlighet er vanskelig å endre, men holdninger til sykdom, liv og død, usikkerhet og risiko kan man endre. Jeg er derfor mer opptatt av konkrete holdninger enn personlighetstrekk. Den beste pasienten er den som er villig til å ta ansvar for egne holdninger og valg. Han er motivert for endring, og ofte er det lidelsespresset som motiverer. Angst, enten det er frykten for å gå konkurs, tape penger eller bli alvorlig syk, er slitsomt og trettende i lengden. Når vi skal velge holdninger i livet anbefaler jeg at man velger holdninger som er nyttige, altså som hjelper oss å nå våre mål. Det er etter min mening viktigere at holdningene er nyttige enn at de er sanne, siden vi ofte ikke vet hva som er sant. I livet generelt er det som regel slik at det som er bra for deg også er bra for dine nærmeste, og det er ingen motsetning mellom å være sjef i eget liv og å bety noe positivt i andres liv. Det er godt å ha en ektefelle, søsken eller foreldre som klarer seg godt. Som investor vil målet være mer ensidig, enkelt, nemlig å tjene mest mulig penger. Da kan det passe med en kalkulerende holdning, som også vil være rasjonell. Det er ikke noe negativt i denne holdningen, og den kan også innebære at man da vil ha mulighet for å gjøre mye godt med pengene.


Helse er ikke bare helse?

Penger er ikke bare penger. Penger du har i lommen er noe annet enn penger du har på konto. Penger du har tjent, blir ofte behandlet på en annen måte enn penger du har fått. Det er mer smertefullt å tape penger enn det gjør godt å vinne penger.

Investorer omtaler ofte gevinstpenger som noe annet enn penger de selv har jobbet for.

En lottogevinst blir behandlet på en annen måte enn en arv. Kapitalen en investor får etter salget av en bedrift, vil behandles på en annen måte enn kapital som er tjent fra én aksje på børs.

Dette er en irrasjonell måte å tenke på som sikkert mange kjenner seg igjen i.

Kanskje er det sånn at helse ikke bare er helse? Noen har alltid hatt god helse, mens andre har trent seg til god helse.

Andre har vært syke, men har siden fått god helse. Kanskje oppleves en forverring av helsen mer negativt enn gleden av en tilsvarende forbedring av helsen?

Vi har ingen kontroll på hvilke sykdommer vi skal få eller når og hvordan vi en gang kommer til å dø.
Ingvard Wilhelmsen

Spørsmål 6: Kan det være slik at mennesker med den samme helsen har svært ulikt syn på verdien av dette?

Wilhelmsen: Mennesker er forskjellige. Noen er takknemlige for å være friske også før de eventuelt blir syke og forstår at det ikke er en selvfølge med god helse. Ofte er det et resultat av gode gener og flaks. Det er likevel slik for de fleste av oss at så lenge vi er friske tar vi det for gitt. Sykdom er noe som andre driver med. Det er først når en selv eller en annen nærstående person blir alvorlig syk, mister en funksjon e.l. at vi virkelig setter pris på god helse.

Wilhelmsen: Hva som skal til for å være tilfreds eller lykkelig i livet kan være svært forskjellig. Jeg har hørt at det er mer smertefullt å tape penger enn det er positivt å tjene penger. Det vil nok også gjelde helse. Det er mer smertefullt å bli alvorlig syk enn lykken man kan oppleve ved å trene hardt og høste gevinst i form av mer styrke og utholdenhet. God helse er imidlertid ikke et entydig begrep. Personer i rullestol kan skåre høyt på tilfredshetsmålinger og kan se på seg selv om friske. I en helseundersøkelse var det en 90 år gammel mann som skåret høyt på nesten alle spørsmålene som gjaldt tilfredshet med egen helse. De som stod bak undersøkelsen, mente at han sannsynligvis hadde misforstått spørsmålene og oppsøke mannen for å intervjue han. Han hadde ikke misforstått. Intervjueren påpekte at mannen gikk ustøtt, hørte og så dårlig, så hvordan kunne han mene at han hadde god helse? Han svarte: «Nesten alle jeg gikk i klasse med og de fleste av mine venner er allerede døde».

Spørsmål 7: Hva kan finansbransjen/investorer lære av hypokondere?

Wilhelmsen: Hypokonderne er opptatt av livets viktige og alvorlige spørsmål som helse, sykdom, risiko og usikkerhet, liv og død. For en investor som har fokus på avkastning og formue, kan det være nyttig å minne seg om at livet er mer enn det materielle. Den løsningen som hypokonderne har valgt for å unngå sykdom og død, den intense kroppsovervåkningen, de hyppige legebesøkene og all grublingen og bekymringen for å sikre seg og få kontroll på liv og død er det ikke så mye å lære av. Da er det mer å lære av de som tar et oppgjør med sin overdrevne helseangst og blir bra. Løsningen på hypokondri er å anerkjenne og akseptere at man er dødelig, og at det ikke er noe man kan gjøre fra eller til. Ingen vet hva de en dag kommer til å dø av, så sjansen for å fokusere på feil dødsårsak eller en dødsmåte, er stor. Man behøver ikke ha et positivt syn på døden, den er en fiende. Bare oppgi forsøket på å kontrollere den.

Wilhelmsen: På samme måten kan en investor anerkjenne at fremtiden, den økonomiske utvikling, tap eller vinning, er avhengig av så mange ukjente og ukontrollerbare faktorer at man må akseptere at dette får jeg ikke kontroll på og at livet tross alt er mer enn penger. Da kan man investere sine midler omtrent som bonden som setter sine poteter. Han sjekker ikke hver dag hvor store de er blitt. De får ligge i fred i jorden til de en dag høstes. Dette er den langsiktige investor, som ikke har det som fulltidsjobb å analysere finansmarkedene og handle ut fra den kunnskap man får. Da må man daglig ta avgjørelser under tvil, men man skal ikke ta tvilsomme avgjørelser. Da også må man, inntil videre, velge å stole på at man har gjort et fornuftig valg. Hypokonderne vil som regel være 100 % sikker på at de er friske, og investorer vil gjerne være sikre på at de ikke taper penger. I vår verden blir man aldri 100 % sikker på noe, bortsett fra at vi en gang kommer til å dø og at noe veldig usannsynlig kommer til å skje, men at vi ikke vet hva. En hypokonder som ikke stoler på hjertet sitt kan ikke vente til han blir 100 % sikker. Uavhengig av hvor mange undersøkelser han tar; alt kan skje etter at apparatet er slått av. Skal en hypokonder, eller en investor, finne fred og ro i sinnet kan man ikke vente til man er helt trygg. Vi må velge det.

Nyhetsbrev

Ønsker du å motta nyhetsbrev fra Söderberg & Partners Wealth Management?

Meld deg på her

Bli kontaktet

Vil du komme i kontakt med oss? Trykk her for å komme til kontaktskjemaet vårt.

Kom i kontakt med oss

Arveavgift: Blir den gjeninnført i 2021?

Hva kan vi i så fall forvente?

21 september · 2020

I Norge har arveavgift mer eller mindre eksistert siden 1792, men i 2014 ble den fjernet. Nå spekuleres det i om arveavgiften skal gjeninnføres.

Trygve Hegnar og Finansavisen erklærte i fjor at 2020 blir det siste friåret før avgiften gjeninnføres etter valget i 2021. Flere av landets rikeste har de siste årene overført sine formuer til neste generasjon, og dersom man er redd for det samme bør man kanskje starte planleggingen nå.

Les også: 2020 blir siste friår uten arveavgift

Det er knyttet stor usikkerhet til hvorvidt arveavgiften vil gjenninføres og eventuelt hvordan den vil utformes. Kanskje vil den snikinnføres som en formuesskatt eller kanskje som en ny avgift. Uansett vil nok Finansdepartementet skjele til erfaringer fra de gamle reglene i sitt arbeid med et eventuelt nytt regelverk.

Hva er (var) arveavgift?

Arveavgiften hadde mange navn, og navnebruken var ofte påvirket av ens mening om den – dødsskatten, arveskatten, formueutjevningsavgift mv. Realiteten var at ved arv eller gaver over et visst minstebeløp, skulle det betales avgift til staten. Avgiften skulle baseres på den reelle verdi av det som ble arvet/gitt; en mottager kunne ikke regne med å komme unna med det som i årtier ble kalt arvetakst, det vil si en verdsettelse av midlene under antatt markedsverdi, som ikke hadde grunnlag i arveavgiftsloven, men snarere i den «praksis» som ble etablert ved snille takstmenn og en avgiftsforvaltning som sjelden grep inn.

Når ble arveavgiften utløst?

Frem til 2014 ble arveavgift i utgangspunktet utløst når eiendomsretten til et formuesgode ble overført til noen innenfor en nærmere definert krets av personer enten ved arv eller gave. Overførsel av eiendomsrett til barn ble rammet, likeså overførsel av eiendomsrett til barnebarn.

Bunnfradrag og tidlig overføring

Den opphevede arveavgiftsloven opererte med et innslagspunkt som sikret avgiftsfrihet opp til et bunnfradrag på 470 000 kroner fra hver giver. Ved å sikre overførsel av formuesgoder før en forventet verdistigning, unngikk eller reduserte man dermed avgiften i forhold til hva den ville blitt om man hadde sittet på gjerdet og ventet. Det var derfor ikke, og er kanskje heller ikke i dag, gode grunner til å vente med å overføre for eksempel aksjene i det lovende oppstartselskapet eller nabotomten til hytta.

Overført (uten avgift) eller ikke (med avgift)?

Det rettslige utgangspunktet var at arveavgiften inntraff da giver med endelig virkning hadde gitt fra seg «den vesentlige rådigheten» over formuesgodet. I dette lå det mye god mat for advokater, men viktigere var det at det lå både muligheter og fallgruver for den avgiftspliktige angående om og når avgift skulle betales. Omfattende bruksrett til hytta for (beste)mor og (beste)far kunne for eksempel medføre at overføring ble ansett for ikke å ha skjedd med avgiftsmessig virkning (og mens avgiften var lav). Erfaringen tilsier dermed at det kan være fordelaktig med en viss fleksibilitet i en gjeldende avtale om bruksrett, slik at denne kan reduseres for å sikre at overførselen står seg også arveavgiftsmessig.

For fast eiendom oppsto ofte spørsmålet om tinglysning med tilhørende dokumentavgift var en nødvendig forutsetning for at fast eiendom skulle anses som overdratt. Som så ofte ellers var svaret på dette «det kommer an på», men et krav om at tinglysning måtte skje kunne ikke oppstilles. Dokumentavgiften kan være avskrekkende, men generelt bør man likevel være varsom med å unnlate tinglysning ved overdragelse av fast eiendom.

Arveavgift og skatt

Arveavgiften må ses i sammenheng med skattesystemet ellers. Etter dagens regler uten arveavgift «arves» giverens/arvelaterens skatteposisjon av den som mottar/arver en eiendom/aksje. Så lenge vi hadde arveavgift ble skattemessig inngangsverdi for mottager/arving satt til det beløp som ble lagt til grunn for arveavgiftsberegningen – som oftest langt høyere enn givers/arvelaters inngangsverdi.

Et eksempel: Arvelater hadde kjøpt en eiendom i 1995 for NOK 1.000.000. I 2005 var eiendommen verd NOK 5.000.000. Eiendommen var ikke bolig som arvelater hadde brukt selv i den nødvendige tid og kunne derfor ikke selges skattefritt av henne. Datidens skattesatser ville gitt en skatt på gevinsten på ca NOK 1.120.000 dersom arvelater hadde solgt. Dersom eiendommen ble arvet av en datter i 2005 og hun solgte med en gang, ville datteren betalt NOK 828.000 i arveavgift, men 0 i skatt ved salget. Det var altså billigere med arveavgift enn skatt.

Regnestykket her slår annerledes ut dersom arvingen ikke er livsarving (høyere arveavgift).

Poenget er at hva som blir løsningen i «spillet» mellom gevinstbeskatning og arveavgift etter en eventuell gjeninnføring av arveavgift i en eller annen form, vet vi ikke. Mye taler for at en eventuell gjeninnføring av arveavgift vil skje brått og med en viss tilbakevirkning for å unngå et ras av overføringer i tiden mellom et lovforslag sendes til Stortinget og ny lov er vedtatt og ikraftsatt. Også derfor kan det være grunn til å frykte for at Finansdepartementet i et forslag om ny arveavgift «glemmer» å gå tilbake til den tidligere fordelaktige bestemmelse om at arvingens/mottagers inngangsverdi for senere eventuell gevinstbeskatning skal settes til verdien på det tidspunkt vedkommende mottar arven/gaven.

Hva bør du gjøre dersom du ønsker å overføre midler nå?

Det er vesentlig å gjennomføre en eventuell overføring av midler på en måte som kan dokumenteres overfor Skatteetaten. Den bør formaliseres skriftlig (i et gavebrev) og er det en eiendom som skal overføres, bør transaksjonen også tinglyses. Det betyr dokumentavgift med 2,5% av verdien av det som overføres og ikke anses arvet, mens en tilsvarende hjemmelsoverføring til livsarving etter arvelaters død er dokumentavgiftsfri for vedkommende arvings andel etter arveloven.

Er eiendommen som ønskes overført til neste generasjon nå mors/fars bolig, reises det enda et spørsmål dersom mor/far skal bli boende som før og uten at det i realiteten skjer noen endring i disponeringen av boligen. For slike boliger som overføres må det påregnes at avgiftsmyndighetene (Skatteetaten) vil være ute etter det de vil anse som proforma-overdragelser. Hvis giveren blir boende i boligen som før, og selv betaler dens utgifter, men ikke noen leie til det/de barn som er ny eier, vil det kunne betraktes som en overdragelse uten realitet og da med en gjennomskjæringsrisiko. Den (fremtidige) arveavgift man tror man sparer i 2020, men har betalt inntil 2,5% dokumentavgift for å dokumentere, kan da i stedet for arveavgiftsfrihet gi en tilleggsregning for arveavgift når mor/far dør og arvingen overtar bruken av boligen/selger den.

Konklusjon

En overføring av midler nå før arveavgiften eventuelt oppstår igjen, kan være riktig. Men tenk deg om og skaff deg relevant rådgivning i stedet for å «panikkoverføre» midler til neste generasjon nå. En overføring nå bør være resultatet av en overveiet beslutning.

Markedskommentar for august 2020

18 september · 2020

Risikable aktiva fortsatte oppturen i august. Børsene har priset en økonomisk gjenopphenting, men trenger bekreftelse i økonomiske data. Dollaren koster nå det samme som ved årsskiftet.

Utvikling - utvalgte indekser august 2020.png

Økonomiske indikatorer viser økt aktivitet, men det er fortsatt et stykke igjen til der vi var

Månedlige “Purchasing Managers Indeks (PMI)” tall indikerer hvordan den globale økonomien utvikler seg i det korte bildet. Indeksverdier varierer fra 0 til 100, der verdier over 50 indikerer økonomisk ekspansjon, og verdier under 50 signaliserer avtagende økonomisk aktivitet. I august var målingen for global produksjons-PMI 51,8 og tilsvarende tall for servicesektoren var 51,9. Til sammenligning var samlet PMI for service- og produksjonssektoren nede på 26,2 i april og mai. Det er lite som tilsier at vi vil få en ny global nedstenging, så en repetisjon av slike tall er usannsynlig. Virusets videre utvikling og de regionale tiltakene for å stoppe smitte vil være med å bestemme takten på den økonomiske aktiviteten i andre halvår av 2020.

Globale PMI tall august 2020.png

Fed endrer rammeverket for pengepolitikken

I forbindelse med rentemøtet i august annonserte sentralbanksjef Jerome Powell at den amerikanske sentralbanken (Fed) gjør endringer i rammeverket for pengepolitikken. Den nye ordlyden er at banken vil sikte seg inn på å treffe et «gjennomsnittlig mål for inflasjonen». I praksis betyr dette at dersom man har hatt perioder der inflasjonen er under målet (2 prosent), vil man i påfølgende periode kunne styre inflasjonen noe over målet. Dette kan tyde på at Fed vil være komfortable med å la renten ligge på dagens ultralave nivåer en god stund fremover.

Inflasjon blir et naturlig tema i kjølvannet av den enorme likviditetsinnsprøytningen vi har sett fra verdens sentralbanker det siste halvåret (kvantitative lettelser og andre penge- og finanspolitiske tiltak). Økt kapitalmengde kan være en kilde til inflasjon i seg selv, et annet moment leverandørkjeder i ubalanse, som kan lede til kortsiktig prisstigning. Feds overnevnte fleksible inflasjonsmål kan trigge inflasjon i de nærmeste årene, men det virker allerede å være priset inn (i rentekurven) På den andre siden er det mange krefter som taler mot inflasjon, eksempelvis høy arbeidsledighet og økt digitalisering. Markedet virker ikke å være for bekymret for inflasjon, foreløpig.

G4 inflasjon august 2020.png

Sterke aksjemarkeder i august - (fortsatt) stor forskjell på tvers av sektorer

Data for andre kvartal viste at 83 prosent av selskapene notert på den amerikanske børsen S&P 500 rapporterte bedre inntjeningstall enn forventet. Selv om inntjeningen til selskapene var mye svakere sammenlignet med fjoråret, overrasket de positivt, hvilket løftet aksjemarkedet til nye høyder i august. S&P 500 var opp over 7 prosent målt i dollar. Igjen var det teknologi som drev mesteparten av avkastningen, med Apple, Amazon, Facebook og Microsoft i spissen. Forskjellen i sektoravkastning er fortsatt tydelig, der energi og finans ikke har hatt den samme rekylen som eksempelvis IT og Forbruksvarer. Dette fører videre til at markedsaktørene vil har en ulik oppfattelse av markedsrekylen fra bunnpunktet i mars.

Avkastning fordelt på sektorer august 2020.png

Valuta - svakere dollar og sterkere euro

Den enorme kronesvekkelsen i mars har sakte, men sikkert reversert seg i takt med at kapitalmarkedene stabilisert seg, risikoappetitten er tilbake og utsiktene for en bedring i norsk økonomi har blitt tydeligere. Nå koster en dollar omtrent det samme som ved årsskiftet. Dollaren har svekket seg på bred basis mot de fleste valutaer, blant annet drevet av rentekutt og fortsettelse av kvantitative lettelser.

Avkastningen for verdensindeksen (MSCI ACWI) er nå nesten den samme i åpen valuta som sikret til norske kroner. Oversatt til et praktisk eksempel: For en investor som ved årsskiftet kjøpte et indeksfond som speilet verdensindeksen, ville avkastningen være omtrent den samme ved utgangen av august, valutasikret eller ei. Men opplevelsen underveis, spesielt i mars, ville ha vært dramatisk annerledes. En valutasikret investering ville ha falt med nesten 30 prosent på det meste, og en med åpen valuta «bare» 12 prosent.

Verdensindeksen august 2020.png

Norsk krone mot USD og Euro august 2020.png

Uavhengig rådgivning i Norge har nå blitt enda bedre

Forvaltningshuset har nå blitt Söderberg & Partners Wealth Management.

8 september · 2020

Forvaltningshuset har nå blitt Söderberg & Partners Wealth Management. Sammen med vår svenske søstervirksomhet er vi nå Nordens største frittstående formuesforvalter, med mer enn 250 mrd. kroner under rådgivning. Nå kan vi tilby enda flere mennesker personlig rådgivning slik rådgivning alltid var ment å være. Og det med enda sterkere forhandlingskraft enn før.

Vår posisjon som din uavhengige rådgiver står fast. Det innebærer at våre 85 dedikerte ansatte ved våre seks kontorer skal fortsette å gi deg gode uavhengige råd som er tilpasset deg og din situasjon. Med vår uavhengige plattform kan vi gi deg rådgivning uten interessekonflikter, i motsetning til hva du kan få hos bankene og produktmiljøene.

Fra venstre: Adm. dir. Michael V. Sivertsen og arbeidende styreleder Tore Malme foran nytt skilt ved Oslo-kontoret.

Forvaltningshuset har blitt en del av Söderberg & Partners-familien

I januar 2019 inngikk verdipapirforetaket Forvaltningshuset og det nordiske rådgivningsselskap Söderberg & Partners et samarbeid, og Söderberg & Partners ble samtidig aksjonær hos Forvaltningshuset.

Les ogsåForvaltningshuset henter 100 millioner fra rådgivningskjempe for å fortsette veksten

Söderberg & Partners har i 1. halvår 2020 investert ytterligere kapital i Forvaltningshuset og er majoritetsaksjonær i selskapet når selskapet nå i september skiftet navn til Söderberg & Partners Wealth Management.

- Som en del av den nordiske Söderberg & Partners-familien har vi nå fått enda sterkere forhandlingskraft og større ressurser, slik at vi kan gi enda flere privatpersoner, bedrifter og stiftelser uavhengig rådgivning slik rådgivning alltid var ment å være, sier adm. dir. i Söderberg & Partners Wealth Management AS, Michael V. Sivertsen.

Söderberg & Partners-gruppen

Söderberg & Partners har siden etableringen i Sverige i 2004 vokst til å bli Nordens største frittstående rådgiver for privatpersoner og bedrifter. Selskapet har virksomheter i Norge, Sverige, Finland, Danmark, Luxembourg og Nederland. Konsernet omsatte for 4 mrd. kroner i 2019, har over 600 mrd. kroner under forvaltning og rådgivning og har over 2200 ansatte.

Söderberg & Partners har i mange år allerede vært en av Norges største innkjøper av forsikringstjenester for sine kunder, som består av bedrifter, organisasjoner, fagforbund og privatpersoner. Målsettingen er å forenkle forsikring. Selskapet har mer enn 220 ansatte i Norge, fordelt på kontorer i Lysaker, Trondheim, Larvik, Innlandet og Østfold.

Har du noen spørsmål?

Vi gleder oss til å fortelle mer om våre tjenester til bestående og nye kunder. Ring din rådgiver hos oss eller ta kontakt for et møte.

Nyhetsbrev

Ønsker du å motta nyhetsbrev fra Söderberg & Partners Wealth Management?

Meld deg på her

Bli kontaktet

Vil du komme i kontakt med oss? Trykk her for å komme til kontaktskjemaet vårt.

Kom i kontakt med oss
Contact us