Skip to main content Skip to main navigation

Når lange renter stiger

Når lange renter stiger

Hvordan påvirker de lange rentene finansmarkedene og økonomien?

15 februar · 2019

De siste par årene har det over hele den industrialiserte verden i økende grad blitt snakket om renteøkninger. Normalt sett tenker man da på såkalte korte renter, men vi skal her se på rentene på obligasjoner med lang løpetid. Obligasjoner i ulike former er en naturlig del av nesten alle langsiktige porteføljer, og har historisk ofte blitt benyttet til å sikre en jevn inntekt fra en finansformue.

Korte og lange renter

Vanligvis forbindes renteøkninger med at sentralbanken setter opp styringsrenten, det vil si den renten banker mottar på sine reserver som de har i form av innskudd i sentralbanken (foliorenten). Denne danner, sammen med sentralbankens utlånsrente, grunnlaget for rentene på kort sikt, altså de korte rentene. Det er sentralbanken som fastsetter de korte rentene, og som indirekte avgjør den flytende renten som bankene tilbyr sine kunder etter å ha lagt inn en margin.

I motsatt ende av rentekurven, ligger lange renter – som er avkastningen man vil få om man investerer i obligasjoner med lang løpetid (mellom 10 og 30 år) og holder til disse forfall. Normalt sett er det markedet som setter prisene på disse, selv om vi i perioder har opplevd at sentralbankene i blant annet USA, Europa, Storbritannia og Japan intervenerte i dette markedet (kvantitative lettelser) ved å innføre systematiske kjøp av stats- og selskapsobligasjoner for å presse ned de lange rentene (når prisen på obligasjoner stiger, faller renten).

Når Sentralbanken vurderer om de skal gjøre noe med styringsrenten, så er det en veloverveid beslutning. Settes renten opp for fort kan det redusere den økonomiske veksten i så stor grad at pengepolitiske stimuli må gjenopptas. Venter de for lenge med å sette opp renten kan økonomien overopphetes og fallhøyden bli større.

Les også: Investeringsselskap, aksjesparekonto eller investeringskonto?

Hva skjer når lange renter stiger

En økning i lange renter betyr at den faste lånerenten øker, noe som gir høyere lånekostnader for alle som låner til fast rente, altså husholdninger, bedrifter og det offentlige, med de realøkonomiske konsekvenser det har. På samme måte som sentralbanken har presset lange renter ned for å få i gang økonomien, vil høyere lange renter kunne bremse ned den økonomiske aktiviteten.

Når rentene stiger, faller obligasjonskursene. Samtidig øker avkastningen på nye investeringer i obligasjoner, noe som gjør at slike investeringer relativt sett blir mer attraktive. Store kursendringer kan utløse rebalanseringer, altså salg av aksjer og andre risikable aktiva etterfulgt av kjøp av obligasjoner. Aksjer prises med bakgrunn i renten, i hvert fall i teorien, slik at om obligasjoner faller så vil aksjer også falle som følge av diskonteringen av fremtidige inntekter (som blir mindre verdt i dag). Dette kan videre utløse store rotasjoner innenfor aksjer, hvor verdiaksjer er ventet å falle mindre enn vekstaksjer. Det vil også oppstå det man kaller for sektorrotasjoner, hvor noen bransjer er ventet å gjøre det bedre enn andre. For eksempel ventes forsikring å være blant taperne når lange renter stiger, mens bankene normalt sett kan blant vinnerne, spesielt om de korte rentene ikke stiger tilsvarende, altså at rentekurven blir brattere.

Lange renter beveger seg vanligvis i forholdsvis lange sykluser der de økonomiske konjunkturer og langsiktig inflasjon er de viktigste faktorer. Renten i USA har hatt en fallende trend siden 1980, da den var høy grunnet høy inflasjon. Det er vanskelig å si når trenden eventuelt blir brutt, men på et eller annet tidspunkt kan man se for seg at de lange rentene vil begynne å stige igjen. Frem til koronavirusets inntog i februar 2020 kunne det se ut som trenden var brutt, men nå er vi tilbake i en situasjon med lave renter i uoverskuelig fremtid.

Et økt rentenivå betyr ikke at langsiktige investorer ikke skal være investert, men snarere at porteføljen bør være tilstrekkelig diversifisert og inneholde elementer som tåler inflasjon og renteøkninger.

Markedskommentar for august 2020

18 september · 2020

Risikable aktiva fortsatte oppturen i august. Børsene har priset en økonomisk gjenopphenting, men trenger bekreftelse i økonomiske data. Dollaren koster nå det samme som ved årsskiftet.

Utvikling - utvalgte indekser august 2020.png

Økonomiske indikatorer viser økt aktivitet, men det er fortsatt et stykke igjen til der vi var

Månedlige “Purchasing Managers Indeks (PMI)” tall indikerer hvordan den globale økonomien utvikler seg i det korte bildet. Indeksverdier varierer fra 0 til 100, der verdier over 50 indikerer økonomisk ekspansjon, og verdier under 50 signaliserer avtagende økonomisk aktivitet. I august var målingen for global produksjons-PMI 51,8 og tilsvarende tall for servicesektoren var 51,9. Til sammenligning var samlet PMI for service- og produksjonssektoren nede på 26,2 i april og mai. Det er lite som tilsier at vi vil få en ny global nedstenging, så en repetisjon av slike tall er usannsynlig. Virusets videre utvikling og de regionale tiltakene for å stoppe smitte vil være med å bestemme takten på den økonomiske aktiviteten i andre halvår av 2020.

Globale PMI tall august 2020.png

Fed endrer rammeverket for pengepolitikken

I forbindelse med rentemøtet i august annonserte sentralbanksjef Jerome Powell at den amerikanske sentralbanken (Fed) gjør endringer i rammeverket for pengepolitikken. Den nye ordlyden er at banken vil sikte seg inn på å treffe et «gjennomsnittlig mål for inflasjonen». I praksis betyr dette at dersom man har hatt perioder der inflasjonen er under målet (2 prosent), vil man i påfølgende periode kunne styre inflasjonen noe over målet. Dette kan tyde på at Fed vil være komfortable med å la renten ligge på dagens ultralave nivåer en god stund fremover.

Inflasjon blir et naturlig tema i kjølvannet av den enorme likviditetsinnsprøytningen vi har sett fra verdens sentralbanker det siste halvåret (kvantitative lettelser og andre penge- og finanspolitiske tiltak). Økt kapitalmengde kan være en kilde til inflasjon i seg selv, et annet moment leverandørkjeder i ubalanse, som kan lede til kortsiktig prisstigning. Feds overnevnte fleksible inflasjonsmål kan trigge inflasjon i de nærmeste årene, men det virker allerede å være priset inn (i rentekurven) På den andre siden er det mange krefter som taler mot inflasjon, eksempelvis høy arbeidsledighet og økt digitalisering. Markedet virker ikke å være for bekymret for inflasjon, foreløpig.

G4 inflasjon august 2020.png

Sterke aksjemarkeder i august - (fortsatt) stor forskjell på tvers av sektorer

Data for andre kvartal viste at 83 prosent av selskapene notert på den amerikanske børsen S&P 500 rapporterte bedre inntjeningstall enn forventet. Selv om inntjeningen til selskapene var mye svakere sammenlignet med fjoråret, overrasket de positivt, hvilket løftet aksjemarkedet til nye høyder i august. S&P 500 var opp over 7 prosent målt i dollar. Igjen var det teknologi som drev mesteparten av avkastningen, med Apple, Amazon, Facebook og Microsoft i spissen. Forskjellen i sektoravkastning er fortsatt tydelig, der energi og finans ikke har hatt den samme rekylen som eksempelvis IT og Forbruksvarer. Dette fører videre til at markedsaktørene vil har en ulik oppfattelse av markedsrekylen fra bunnpunktet i mars.

Avkastning fordelt på sektorer august 2020.png

Valuta - svakere dollar og sterkere euro

Den enorme kronesvekkelsen i mars har sakte, men sikkert reversert seg i takt med at kapitalmarkedene stabilisert seg, risikoappetitten er tilbake og utsiktene for en bedring i norsk økonomi har blitt tydeligere. Nå koster en dollar omtrent det samme som ved årsskiftet. Dollaren har svekket seg på bred basis mot de fleste valutaer, blant annet drevet av rentekutt og fortsettelse av kvantitative lettelser.

Avkastningen for verdensindeksen (MSCI ACWI) er nå nesten den samme i åpen valuta som sikret til norske kroner. Oversatt til et praktisk eksempel: For en investor som ved årsskiftet kjøpte et indeksfond som speilet verdensindeksen, ville avkastningen være omtrent den samme ved utgangen av august, valutasikret eller ei. Men opplevelsen underveis, spesielt i mars, ville ha vært dramatisk annerledes. En valutasikret investering ville ha falt med nesten 30 prosent på det meste, og en med åpen valuta «bare» 12 prosent.

Verdensindeksen august 2020.png

Norsk krone mot USD og Euro august 2020.png

Uavhengig rådgivning i Norge har nå blitt enda bedre

Forvaltningshuset har nå blitt Söderberg & Partners Wealth Management.

8 september · 2020

Forvaltningshuset har nå blitt Söderberg & Partners Wealth Management. Sammen med vår svenske søstervirksomhet er vi nå Nordens største frittstående formuesforvalter, med mer enn 250 mrd. kroner under rådgivning. Nå kan vi tilby enda flere mennesker personlig rådgivning slik rådgivning alltid var ment å være. Og det med enda sterkere forhandlingskraft enn før.

Vår posisjon som din uavhengige rådgiver står fast. Det innebærer at våre 85 dedikerte ansatte ved våre seks kontorer skal fortsette å gi deg gode uavhengige råd som er tilpasset deg og din situasjon. Med vår uavhengige plattform kan vi gi deg rådgivning uten interessekonflikter, i motsetning til hva du kan få hos bankene og produktmiljøene.

Fra venstre: Adm. dir. Michael V. Sivertsen og arbeidende styreleder Tore Malme foran nytt skilt ved Oslo-kontoret.

Forvaltningshuset har blitt en del av Söderberg & Partners-familien

I januar 2019 inngikk verdipapirforetaket Forvaltningshuset og det nordiske rådgivningsselskap Söderberg & Partners et samarbeid, og Söderberg & Partners ble samtidig aksjonær hos Forvaltningshuset.

Les ogsåForvaltningshuset henter 100 millioner fra rådgivningskjempe for å fortsette veksten

Söderberg & Partners har i 1. halvår 2020 investert ytterligere kapital i Forvaltningshuset og er majoritetsaksjonær i selskapet når selskapet nå i september skiftet navn til Söderberg & Partners Wealth Management.

- Som en del av den nordiske Söderberg & Partners-familien har vi nå fått enda sterkere forhandlingskraft og større ressurser, slik at vi kan gi enda flere privatpersoner, bedrifter og stiftelser uavhengig rådgivning slik rådgivning alltid var ment å være, sier adm. dir. i Söderberg & Partners Wealth Management AS, Michael V. Sivertsen.

Söderberg & Partners-gruppen

Söderberg & Partners har siden etableringen i Sverige i 2004 vokst til å bli Nordens største frittstående rådgiver for privatpersoner og bedrifter. Selskapet har virksomheter i Norge, Sverige, Finland, Danmark, Luxembourg og Nederland. Konsernet omsatte for 4 mrd. kroner i 2019, har over 600 mrd. kroner under forvaltning og rådgivning og har over 2200 ansatte.

Söderberg & Partners har i mange år allerede vært en av Norges største innkjøper av forsikringstjenester for sine kunder, som består av bedrifter, organisasjoner, fagforbund og privatpersoner. Målsettingen er å forenkle forsikring. Selskapet har mer enn 220 ansatte i Norge, fordelt på kontorer i Lysaker, Trondheim, Larvik, Innlandet og Østfold.

Har du noen spørsmål?

Vi gleder oss til å fortelle mer om våre tjenester til bestående og nye kunder. Ring din rådgiver hos oss eller ta kontakt for et møte.

Nyhetsbrev

Ønsker du å motta nyhetsbrev fra Söderberg & Partners Wealth Management?

Meld deg på her

Bli kontaktet

Vil du komme i kontakt med oss? Trykk her for å komme til kontaktskjemaet vårt.

Kom i kontakt med oss

Hva gjør man når sparekontoen gir null prosent?

Selv med 0,15 prosent rente trenger du nesten 100 år for å få 15 prosent avkastning på sparepengene, og det er før skatt og inflasjon.

21 august · 2020

Innskuddsrentene har vært lave i lang tid allerede. Men etter at Norges Bank for første gang i historien satte ned styringsrenten til 0 prosent, har argumentet for å tenke nytt rundt hvordan man forvalter sparepenger og overskuddslikviditet fått ytterligere vann på mølla.

Norges Bank tror selv at vi må forvente at situasjonen vil være slik i mange år fremover. Norges to største banker med flest kundeforhold gir nå knapt renter på sine bankkonti:

Bank Rente brukskonto Rente sparekonto
DNB 0,00 prosent 0,15 prosent
Nordea 0,00 prosent 0,35 prosent

Kilde: Finansportalen, 25. mai 2020

Siden Norges Banks inflasjonsmål (2 prosent) er høyere enn beste renten i markedet, er den reelle forventede avkastningen allerede lite inspirerende. Legger vi på 22 prosent kapitalbeskatning og 0,85 prosent formuesskatt på toppen så ender vi opp et godt stykke under streken.

Negativ-realavkastning-mai-2020.jpg

Negativ realavkastning. Forutsetinger: 0,35 % innskuddsrente, 22 % personskatt, 0,85 % formuesskatt og 2 % inflasjon.

Tall fra Statistisk Sentralbyrå viser at norske privatpersoner har opp mot 1.300 milliarder kroner på bankkonto, og bedrifter har nesten 1.000 milliarder kroner. Det betyr at store summer bidrar til null avkastning for eierne.

Null prosent rente allerede vanlig i andre land

Sverige var et av de første landene i Europa som innførte negativ rente, men situasjonen er lik i Danmark, Sveits, Euroområdet og Japan. Her har man allerede opplevd 0 prosent rente på bankinnskudd, og i fjor måtte faktisk enkelte danske privatkunder betale for å ha pengene på bankkonto.

Les også: Krever at velstående kunder skal betale banken for å ha penger på konto

Les også: Nå må privatkunder betale for å ha penger i banken

Negative-styringsrenter-2020.png

Negative sentralbankrenter 2020. Kilde: Holberggrafene

Finnes det banker som gir høyere rente?

Noen norske og svenske forbrukslånbanker, som også låner ut penger til privatpersoner til en rente på mellom 10-25 prosent i året, tilbyr fremdeles ca. 2 prosent rente på sparekonto. Der er også midler sikret av Bankens Sikringsfond for inntil 2 millioner kroner per person.

Se finansportalen.no for nærmere opplysninger om rentetilbudene fra ulike banker.

Et annet alternativ som først og fremst egner seg for kortsiktig sparing har vært pengemarkedsfond, der fondets midler plasseres i pengemarkedet, som gjerne gir bedre betalt enn bankinnskudd. Men også pengemarkedsrenten har falt, og 3 mnd. pengemarkedsrente er nå 0,25 prosent. Pengemarkedsfond vil derfor heller ikke gi spesielt godt betalt fremover, og bør begrenses til det som er nødvendig på kort sikt.

Langsiktige penger bør forvaltes langsiktig

Investorer tvinges, på godt og vondt, til å tenke langsiktig for å få avkastning som faktisk øker verdien av midlene, det vil si at avkastningen overstiger skatt og inflasjon (positiv realavkastning). Inflasjonen svinger over tid og påvirker også realavkastningen på aksjer og obligasjoner, men den langsiktige positive risikopremien man får ved å investere i verdipapirer sørger for at man både beskytter kjøpekraften og historisk sett skaper vekst i formuen.

Et godt eksempel på hvordan man både kan og bør tenke er vårt eget Oljefond. Oljefondet investerer omtrent 70 prosent av fondets kapital i aksjer og de resterende 30 prosentene i obligasjoner, eiendom og annen privat egenkapital (private equity). Det vil innebære å ta noe risiko på pengene, men med noe tidshorisont har det historisk alltid lønnet seg over banksparing.

Avkastning-aksjer-obligasjoner-og-bankinnskudd-sis.jpg

Grafen over viser langsiktig avkastning siden 1990 for globale aksjer (MSCI ACWI), norske aksjer (Oslo Børs aksjeindeks (All Share)), globale obligasjoner (Bloomberg Barclays Global-Aggregate) og bankinnskudd (ST1X).

For de fleste av oss tror vi den riktige måten å bygge en portefølje på uten å ta unødvendig høy risiko, er gjennom en god spredning av globale og likvide tradisjonelle verdipapirfond innenfor de ulike aktivaklassene. Likvide fond sikrer også at midlene kan innløses når man selv ønsker det.

Enten man gjør det alene eller sammen med en rådgiver, så er gjerne første steg å finne riktig risiko i porteføljen. Dette bør vurderes opp mot ønsker man har for langsiktig avkastning, samt evne og vilje til å ta risiko. Söderberg & Partners Wealth Management har en velprøvd og systematisk rådgivningsprosess, hvor vi definerer den enkelte kundes risikoprofil. På den måten er man sikker på å ende opp med en portefølje som passer til den enkelte kunde sine ønsker og behov. De anbefalte porteføljene er igjen nøye sammensatt av førsteklasses forvaltningsmiljøer som sammen skal skape god langsiktig risikojustert avkastning - og ikke minst positiv realavkastning.

Kilder:

Statistisk sentralbyrå

Finansportalen

E24

Forvaltningshuset

Nyhetsbrev

Ønsker du å motta nyhetsbrev fra Söderberg & Partners Wealth Management?

Meld deg på her

Bli kontaktet

Vil du komme i kontakt med oss? Trykk her for å komme til kontaktskjemaet vårt.

Kom i kontakt med oss
Contact us