Skip to main content Skip to main navigation

Investeringsselskap, aksjesparekonto eller investeringskonto?

Investeringsselskap, aksjesparekonto eller investeringskonto?

Vi ser nærmere på alternativene.

6 juli · 2020

Stadig nye måter å organisere sparingen på skal gjøre det enklere for privatpersoner å ta del i kapitalmarkedet gjennom investeringer i aksjer og fond. Investeringsselskap og investeringskonto (fondskonto) kjenner mange til, og i løpet av de siste årene har en fornyet versjon av IPS (Individuell Pensjonssparing) og aksjesparekonto også blitt lansert.

Mangfoldet bidrar imidlertid også til å komplisere bildet ytterligere. Jo flere alternativer som finnes, jo vanskeligere blir det for den enkelte å vite hvordan man best kan organisere sine investeringer. Hvordan dette bør gjøres avhenger blant annet av risikoprofil og investeringsunivers, investeringshorisont, latente skattegevinster og øvrig skatteposisjon, porteføljens størrelse og generasjonsskifte. Vi har sett litt nærmere på noen av alternativene.

1. Investeringsselskap (holdingselskap)

Denne formen for å organisere investeringene sine på er spesielt populær blant større og mer etablerte investorer. Bakgrunnen for populariteten er i hovedsak fritaksmetoden, som gjør at man kan realisere gevinster fra investeringer i aksjer, aksjefond og derivater med aksjer som underliggende objekt uten at dette utløser skatt. Det er først når det betales utbytte til eieren at det utløses skatt, og dette innebærer at man selv kan planlegge sin egen skatt fra investeringsvirksomheten.

En fordel som et investeringsselskap gir er at denne modellen inkluderer alle aksjeinvesteringer, også i private/unoterte selskaper, og det har derfor ikke den begrensningen som aksjesparekontoen har (se lenger ned i artikkelen).

Et investeringsselskap krever imidlertid regnskapsførsel og i noen tilfeller revisjonsplikt, som gjør at denne formen for å organisere investeringene sine byr på kostnader man ellers kunne unngått. Man bør derfor ha en viss størrelse på den investerbare formuen sin for at det skal kunne lønne seg.

Hvilke investeringer egner seg for investeringsselskap?

Generelt kan man si at investeringsselskap egner seg for investeringer som omfattes av fritaksmetoden (skattefritak), det vil si i aksjer, aksjefond og derivater med aksjer som underliggende objekt. I alle fall der aksjene er i selskaper hjemmehørende i land innenfor EØS, eller i aksjefond innenfor EØS (for investeringer utenfor EØS gjelder det flere særregler, som bør sjekkes opp i hvert tilfelle). Et investeringsselskap kan også eie virksomhet, for eksempel omfattende utleie av fast eiendom.

Andre investeringer, som fast eiendom, bankinnskudd med renter, rentefond/rentepapirer eller aksjer/aksjefond som ikke omfattes av fritaksmetoden, bør ikke eies gjennom et investeringsselskap. Slik unngås dobbeltbeskatning av inntektene, det vil si beskatning både i investeringsselskapet, og så igjen på eierens hånd ved utbytte fra selskapet.

Fast eiendom i form av egen bolig og fritidsbolig bør aldri eies via et selskap. De er som regel skattefrie og skaper ofte skattemessige komplikasjoner når de ligger i selskap.

2. Aksjesparekonto

Ordningen ble introdusert høsten 2017. Aksjesparekonto er en løsning som gir privatpersoner tilnærmet de samme fordelene som investeringsselskaper får med fritaksmetoden. Med aksjesparekonto kan man kjøpe og selge børsnoterte aksjer, egenkapitalbevis og aksjefond uten å betale løpende gevinstbeskatning. Skatt oppstår først når uttak fra kontoen overstiger innskuddet (og skjermingsfradrag).

Les også:

Hva er aksjesparekonto?

Vær obs på kontantinnskudd

Det er tillatt med kontanter på en aksjesparekonto, men etter loven forrentes ikke kontantinnskuddet som står på en aksjesparekonto. Det vil derfor være lite hensiktsmessig å ha kontanter stående på en aksjesparekonto over en lengre periode (i perioder mellom salg av eksisterende investeringer og kjøp av nye investeringer vil det nødvendigvis måtte være noen kontanter på en aksjesparekonto).

Fordeler og ulemper sammenlignet med investeringsselskap?

Aksjesparekonto er en fornuftig løsning for veldig mange. Spesielt for de som ønsker å komme i gang med sparing. Ordningen med aksjesparekonto er enkel, og den gir stor grad av fleksibilitet i fremtiden for rebalansering innenfor det kvalifiserte universet av mulige investeringer. I tillegg er det billigere å opprette og drifte en aksjesparekonto (dette er kostnadsfritt hos de flere tilbyderne av aksjesparekonto).

Det finnes imidlertid også noen ulemper og utfordringer med aksjesparekonto

Investeringsuniverset er begrenset til å omfatte børsnoterte aksjer, egenkapitalbevis og aksjefond. Det betyr at aksjer i private/unoterte selskaper ikke kan inngå på en aksjesparekonto. Rentefond må også holdes utenfor, uten at dette kan sies å være en direkte ulempe. Det vil imidlertid kunne være noe mer krevende å holde oversikten over den totale risikoeksponering man har i sin totale portefølje, avhengig av hvordan den blir rapportert.

Mens andre tidligere ulemper er fjernet

Da ordningen ble lansert var det noen ulemper som i senere tid har blitt rettet opp i. Utbytte som blir utbetalt på en aksjesparekonto er nå inkludert i ordningen, som betyr at det ikke skattlegges løpende. Man kan se på det som urealisert gevinst på lik linje som øvrig urealisert gevinst.

I tillegg kan man nå overføre verdipapirer mellom aksjesparekontoer uten beskatning.

3. Investeringskonto (fondskonto)

En investeringskonto, også kjent som blant annet fondskonto og unit link, er en kapitalforsikring med investeringsvalg. Forsikringsselskapet er den reelle eier av investeringsobjektene, mens kunden (forsikringstakeren) har en fordring mot det aktuelle selskapet. Saldoen kan fritt disponeres av forsikringstakeren, og er ikke bundet.

Slike produkter tilbys med dødsrisikodekning for at det skal kunne klassifiseres som et forsikringsprodukt og omfattes av tilhørende skatteregler. Forsikringselementet utgjør vanligvis 1 % av sparesaldoen, noe som har medført lave forsikringspremier og gjort dette til en populær ordning.

Investeringsuniverset er bredere enn tilfellet er for aksjesparekonto, da den også kan inneholde blant annet kombinasjonsfond, rentefond ETF-er. Utbytter kan også reinvesteres skattefritt. Ettersom det er en forsikringsløsing som følger forsikringsavtaleloven, kan arvelovens regler omgås dersom det er ønskelig, ved å oppnevne en begunstiget.

En ulempe med investeringskonto sammenlignet med aksjesparekonto, er at uttak fra kontoen vil anses som en delvis realisasjon fra første uttak. I tillegg er ikke forsikringstaker den reelle eieren av investeringsobjektene som står på kontoen, noe som gjør at man også er avhengig av det aktuelle forsikringsselskapets soliditet.

Les også: 

Slik fordeler du arven uten å risikere konflikter

Endrede skatteregler fra 2019

Tidligere ble inntekter fra investeringskonto skattlagt som kapitalinntekt. Dette er nå endret. Så lenge dødsrisikodekningen er lavere enn 50 %, vil det skattlegges på lik linje som verdipapirfond. Avkastningen som er knyttet til aksjer blir skattlagt som aksjeinntekt (sats er 31,68 % per 2020), mens renteavkastningen blir skattlagt som kapitalinntekt (sats er 22 % per 2020). Det opptjenes skjermingsfradrag for investeringene knyttet til aksjer.

4. IPS (Individuell Pensjonssparing)

IPS er en ordning med skattefavorisert individuell sparing til pensjon. Man kan spare i ordningen fra fylte 18 år til og med fylte 75 år. Det maksimale årlige sparebeløpet er begrenset opp til 40 000 kroner, og det årlige sparebeløpet gir en skatteutsettelse tilsvarende skattesatsen på alminnelig inntekt, som for inntektsåret 2020 er 22 %. Innestående beløp på en IPS-konto er unntatt formuesbeskatning, og det er ingen skatt på avkastningen i spareperioden.

All utbetaling av pensjonskapital som er tilknyttet IPS-konto beskattes som alminnelig inntekt, også de opprinnelig innskutte midlene. Den årlige skatteutsettelsen i spareperioden er derfor ikke å anse som et skattefradrag.

Hvem passer ordningen for?

Ordningen passer for de som ønsker å spare til pensjon og er innforstått med at pengene er bundet frem til fylte 62 år. Den passer også for de som ønsker en utsettelse av skatt knyttet til pensjonssparingen sin, samt mulighet til å redusere formuesskatten.

Det er viktig å merke seg at pensjonskapitalen ikke kan utbetales på noen annen måte enn som årlige eller terminvise pensjonsytelser. Det betyr at midlene som spares i en IPS-ordning er bundet frem til pensjonsalder. Man velger selv når man vil starte utbetaling av pensjonskapitalen, men man kan tidligst starte utbetalingen fra fylte 62 år. Pensjonskapitalen må også utbetales over minimum 10 år, og minimum frem til fylte 80 år. Det betyr at dersom man starter utbetaling fra fylte 62 år, må midlene som står på en IPS-konto utbetales over minimum 18 år.

Derfor er det også verdt å merke seg at dersom du havner på sykehjem før midlene du har spart i en IPS-ordning er ferdig utbetalt, kan opp mot 85 % av utbetalingen fra IPS-ordningen gå til å betale for sykehjemsplassen ettersom utbetalingen er å anse som inntekt.

Da ordningen ble lansert, ble det tidlig klart at den kunne by på noen utfordringer blant annet knyttet til fremtidige generasjonsskifter – selv om kontoen kunne overføres med skattemessig kontinuitet, så måtte den overføres i sin helhet. Dette er nå endret, slik at man kan overføre deler av kontoen til en annen aksjesparekonto. Det gjør kontoen enklere å håndtere ved eksempelvis et samlivsbrudd eller arveoppgjør med flere arvinger.

Arveavgift: Blir den gjeninnført i 2021?

Hva kan vi i så fall forvente?

21 september · 2020

I Norge har arveavgift mer eller mindre eksistert siden 1792, men i 2014 ble den fjernet. Nå spekuleres det i om arveavgiften skal gjeninnføres.

Trygve Hegnar og Finansavisen erklærte i fjor at 2020 blir det siste friåret før avgiften gjeninnføres etter valget i 2021. Flere av landets rikeste har de siste årene overført sine formuer til neste generasjon, og dersom man er redd for det samme bør man kanskje starte planleggingen nå.

Les også: 2020 blir siste friår uten arveavgift

Det er knyttet stor usikkerhet til hvorvidt arveavgiften vil gjenninføres og eventuelt hvordan den vil utformes. Kanskje vil den snikinnføres som en formuesskatt eller kanskje som en ny avgift. Uansett vil nok Finansdepartementet skjele til erfaringer fra de gamle reglene i sitt arbeid med et eventuelt nytt regelverk.

Hva er (var) arveavgift?

Arveavgiften hadde mange navn, og navnebruken var ofte påvirket av ens mening om den – dødsskatten, arveskatten, formueutjevningsavgift mv. Realiteten var at ved arv eller gaver over et visst minstebeløp, skulle det betales avgift til staten. Avgiften skulle baseres på den reelle verdi av det som ble arvet/gitt; en mottager kunne ikke regne med å komme unna med det som i årtier ble kalt arvetakst, det vil si en verdsettelse av midlene under antatt markedsverdi, som ikke hadde grunnlag i arveavgiftsloven, men snarere i den «praksis» som ble etablert ved snille takstmenn og en avgiftsforvaltning som sjelden grep inn.

Når ble arveavgiften utløst?

Frem til 2014 ble arveavgift i utgangspunktet utløst når eiendomsretten til et formuesgode ble overført til noen innenfor en nærmere definert krets av personer enten ved arv eller gave. Overførsel av eiendomsrett til barn ble rammet, likeså overførsel av eiendomsrett til barnebarn.

Bunnfradrag og tidlig overføring

Den opphevede arveavgiftsloven opererte med et innslagspunkt som sikret avgiftsfrihet opp til et bunnfradrag på 470 000 kroner fra hver giver. Ved å sikre overførsel av formuesgoder før en forventet verdistigning, unngikk eller reduserte man dermed avgiften i forhold til hva den ville blitt om man hadde sittet på gjerdet og ventet. Det var derfor ikke, og er kanskje heller ikke i dag, gode grunner til å vente med å overføre for eksempel aksjene i det lovende oppstartselskapet eller nabotomten til hytta.

Overført (uten avgift) eller ikke (med avgift)?

Det rettslige utgangspunktet var at arveavgiften inntraff da giver med endelig virkning hadde gitt fra seg «den vesentlige rådigheten» over formuesgodet. I dette lå det mye god mat for advokater, men viktigere var det at det lå både muligheter og fallgruver for den avgiftspliktige angående om og når avgift skulle betales. Omfattende bruksrett til hytta for (beste)mor og (beste)far kunne for eksempel medføre at overføring ble ansett for ikke å ha skjedd med avgiftsmessig virkning (og mens avgiften var lav). Erfaringen tilsier dermed at det kan være fordelaktig med en viss fleksibilitet i en gjeldende avtale om bruksrett, slik at denne kan reduseres for å sikre at overførselen står seg også arveavgiftsmessig.

For fast eiendom oppsto ofte spørsmålet om tinglysning med tilhørende dokumentavgift var en nødvendig forutsetning for at fast eiendom skulle anses som overdratt. Som så ofte ellers var svaret på dette «det kommer an på», men et krav om at tinglysning måtte skje kunne ikke oppstilles. Dokumentavgiften kan være avskrekkende, men generelt bør man likevel være varsom med å unnlate tinglysning ved overdragelse av fast eiendom.

Arveavgift og skatt

Arveavgiften må ses i sammenheng med skattesystemet ellers. Etter dagens regler uten arveavgift «arves» giverens/arvelaterens skatteposisjon av den som mottar/arver en eiendom/aksje. Så lenge vi hadde arveavgift ble skattemessig inngangsverdi for mottager/arving satt til det beløp som ble lagt til grunn for arveavgiftsberegningen – som oftest langt høyere enn givers/arvelaters inngangsverdi.

Et eksempel: Arvelater hadde kjøpt en eiendom i 1995 for NOK 1.000.000. I 2005 var eiendommen verd NOK 5.000.000. Eiendommen var ikke bolig som arvelater hadde brukt selv i den nødvendige tid og kunne derfor ikke selges skattefritt av henne. Datidens skattesatser ville gitt en skatt på gevinsten på ca NOK 1.120.000 dersom arvelater hadde solgt. Dersom eiendommen ble arvet av en datter i 2005 og hun solgte med en gang, ville datteren betalt NOK 828.000 i arveavgift, men 0 i skatt ved salget. Det var altså billigere med arveavgift enn skatt.

Regnestykket her slår annerledes ut dersom arvingen ikke er livsarving (høyere arveavgift).

Poenget er at hva som blir løsningen i «spillet» mellom gevinstbeskatning og arveavgift etter en eventuell gjeninnføring av arveavgift i en eller annen form, vet vi ikke. Mye taler for at en eventuell gjeninnføring av arveavgift vil skje brått og med en viss tilbakevirkning for å unngå et ras av overføringer i tiden mellom et lovforslag sendes til Stortinget og ny lov er vedtatt og ikraftsatt. Også derfor kan det være grunn til å frykte for at Finansdepartementet i et forslag om ny arveavgift «glemmer» å gå tilbake til den tidligere fordelaktige bestemmelse om at arvingens/mottagers inngangsverdi for senere eventuell gevinstbeskatning skal settes til verdien på det tidspunkt vedkommende mottar arven/gaven.

Hva bør du gjøre dersom du ønsker å overføre midler nå?

Det er vesentlig å gjennomføre en eventuell overføring av midler på en måte som kan dokumenteres overfor Skatteetaten. Den bør formaliseres skriftlig (i et gavebrev) og er det en eiendom som skal overføres, bør transaksjonen også tinglyses. Det betyr dokumentavgift med 2,5% av verdien av det som overføres og ikke anses arvet, mens en tilsvarende hjemmelsoverføring til livsarving etter arvelaters død er dokumentavgiftsfri for vedkommende arvings andel etter arveloven.

Er eiendommen som ønskes overført til neste generasjon nå mors/fars bolig, reises det enda et spørsmål dersom mor/far skal bli boende som før og uten at det i realiteten skjer noen endring i disponeringen av boligen. For slike boliger som overføres må det påregnes at avgiftsmyndighetene (Skatteetaten) vil være ute etter det de vil anse som proforma-overdragelser. Hvis giveren blir boende i boligen som før, og selv betaler dens utgifter, men ikke noen leie til det/de barn som er ny eier, vil det kunne betraktes som en overdragelse uten realitet og da med en gjennomskjæringsrisiko. Den (fremtidige) arveavgift man tror man sparer i 2020, men har betalt inntil 2,5% dokumentavgift for å dokumentere, kan da i stedet for arveavgiftsfrihet gi en tilleggsregning for arveavgift når mor/far dør og arvingen overtar bruken av boligen/selger den.

Konklusjon

En overføring av midler nå før arveavgiften eventuelt oppstår igjen, kan være riktig. Men tenk deg om og skaff deg relevant rådgivning i stedet for å «panikkoverføre» midler til neste generasjon nå. En overføring nå bør være resultatet av en overveiet beslutning.

Markedskommentar for august 2020

18 september · 2020

Risikable aktiva fortsatte oppturen i august. Børsene har priset en økonomisk gjenopphenting, men trenger bekreftelse i økonomiske data. Dollaren koster nå det samme som ved årsskiftet.

Utvikling - utvalgte indekser august 2020.png

Økonomiske indikatorer viser økt aktivitet, men det er fortsatt et stykke igjen til der vi var

Månedlige “Purchasing Managers Indeks (PMI)” tall indikerer hvordan den globale økonomien utvikler seg i det korte bildet. Indeksverdier varierer fra 0 til 100, der verdier over 50 indikerer økonomisk ekspansjon, og verdier under 50 signaliserer avtagende økonomisk aktivitet. I august var målingen for global produksjons-PMI 51,8 og tilsvarende tall for servicesektoren var 51,9. Til sammenligning var samlet PMI for service- og produksjonssektoren nede på 26,2 i april og mai. Det er lite som tilsier at vi vil få en ny global nedstenging, så en repetisjon av slike tall er usannsynlig. Virusets videre utvikling og de regionale tiltakene for å stoppe smitte vil være med å bestemme takten på den økonomiske aktiviteten i andre halvår av 2020.

Globale PMI tall august 2020.png

Fed endrer rammeverket for pengepolitikken

I forbindelse med rentemøtet i august annonserte sentralbanksjef Jerome Powell at den amerikanske sentralbanken (Fed) gjør endringer i rammeverket for pengepolitikken. Den nye ordlyden er at banken vil sikte seg inn på å treffe et «gjennomsnittlig mål for inflasjonen». I praksis betyr dette at dersom man har hatt perioder der inflasjonen er under målet (2 prosent), vil man i påfølgende periode kunne styre inflasjonen noe over målet. Dette kan tyde på at Fed vil være komfortable med å la renten ligge på dagens ultralave nivåer en god stund fremover.

Inflasjon blir et naturlig tema i kjølvannet av den enorme likviditetsinnsprøytningen vi har sett fra verdens sentralbanker det siste halvåret (kvantitative lettelser og andre penge- og finanspolitiske tiltak). Økt kapitalmengde kan være en kilde til inflasjon i seg selv, et annet moment leverandørkjeder i ubalanse, som kan lede til kortsiktig prisstigning. Feds overnevnte fleksible inflasjonsmål kan trigge inflasjon i de nærmeste årene, men det virker allerede å være priset inn (i rentekurven) På den andre siden er det mange krefter som taler mot inflasjon, eksempelvis høy arbeidsledighet og økt digitalisering. Markedet virker ikke å være for bekymret for inflasjon, foreløpig.

G4 inflasjon august 2020.png

Sterke aksjemarkeder i august - (fortsatt) stor forskjell på tvers av sektorer

Data for andre kvartal viste at 83 prosent av selskapene notert på den amerikanske børsen S&P 500 rapporterte bedre inntjeningstall enn forventet. Selv om inntjeningen til selskapene var mye svakere sammenlignet med fjoråret, overrasket de positivt, hvilket løftet aksjemarkedet til nye høyder i august. S&P 500 var opp over 7 prosent målt i dollar. Igjen var det teknologi som drev mesteparten av avkastningen, med Apple, Amazon, Facebook og Microsoft i spissen. Forskjellen i sektoravkastning er fortsatt tydelig, der energi og finans ikke har hatt den samme rekylen som eksempelvis IT og Forbruksvarer. Dette fører videre til at markedsaktørene vil har en ulik oppfattelse av markedsrekylen fra bunnpunktet i mars.

Avkastning fordelt på sektorer august 2020.png

Valuta - svakere dollar og sterkere euro

Den enorme kronesvekkelsen i mars har sakte, men sikkert reversert seg i takt med at kapitalmarkedene stabilisert seg, risikoappetitten er tilbake og utsiktene for en bedring i norsk økonomi har blitt tydeligere. Nå koster en dollar omtrent det samme som ved årsskiftet. Dollaren har svekket seg på bred basis mot de fleste valutaer, blant annet drevet av rentekutt og fortsettelse av kvantitative lettelser.

Avkastningen for verdensindeksen (MSCI ACWI) er nå nesten den samme i åpen valuta som sikret til norske kroner. Oversatt til et praktisk eksempel: For en investor som ved årsskiftet kjøpte et indeksfond som speilet verdensindeksen, ville avkastningen være omtrent den samme ved utgangen av august, valutasikret eller ei. Men opplevelsen underveis, spesielt i mars, ville ha vært dramatisk annerledes. En valutasikret investering ville ha falt med nesten 30 prosent på det meste, og en med åpen valuta «bare» 12 prosent.

Verdensindeksen august 2020.png

Norsk krone mot USD og Euro august 2020.png

Uavhengig rådgivning i Norge har nå blitt enda bedre

Forvaltningshuset har nå blitt Söderberg & Partners Wealth Management.

8 september · 2020

Forvaltningshuset har nå blitt Söderberg & Partners Wealth Management. Sammen med vår svenske søstervirksomhet er vi nå Nordens største frittstående formuesforvalter, med mer enn 250 mrd. kroner under rådgivning. Nå kan vi tilby enda flere mennesker personlig rådgivning slik rådgivning alltid var ment å være. Og det med enda sterkere forhandlingskraft enn før.

Vår posisjon som din uavhengige rådgiver står fast. Det innebærer at våre 85 dedikerte ansatte ved våre seks kontorer skal fortsette å gi deg gode uavhengige råd som er tilpasset deg og din situasjon. Med vår uavhengige plattform kan vi gi deg rådgivning uten interessekonflikter, i motsetning til hva du kan få hos bankene og produktmiljøene.

Fra venstre: Adm. dir. Michael V. Sivertsen og arbeidende styreleder Tore Malme foran nytt skilt ved Oslo-kontoret.

Forvaltningshuset har blitt en del av Söderberg & Partners-familien

I januar 2019 inngikk verdipapirforetaket Forvaltningshuset og det nordiske rådgivningsselskap Söderberg & Partners et samarbeid, og Söderberg & Partners ble samtidig aksjonær hos Forvaltningshuset.

Les ogsåForvaltningshuset henter 100 millioner fra rådgivningskjempe for å fortsette veksten

Söderberg & Partners har i 1. halvår 2020 investert ytterligere kapital i Forvaltningshuset og er majoritetsaksjonær i selskapet når selskapet nå i september skiftet navn til Söderberg & Partners Wealth Management.

- Som en del av den nordiske Söderberg & Partners-familien har vi nå fått enda sterkere forhandlingskraft og større ressurser, slik at vi kan gi enda flere privatpersoner, bedrifter og stiftelser uavhengig rådgivning slik rådgivning alltid var ment å være, sier adm. dir. i Söderberg & Partners Wealth Management AS, Michael V. Sivertsen.

Söderberg & Partners-gruppen

Söderberg & Partners har siden etableringen i Sverige i 2004 vokst til å bli Nordens største frittstående rådgiver for privatpersoner og bedrifter. Selskapet har virksomheter i Norge, Sverige, Finland, Danmark, Luxembourg og Nederland. Konsernet omsatte for 4 mrd. kroner i 2019, har over 600 mrd. kroner under forvaltning og rådgivning og har over 2200 ansatte.

Söderberg & Partners har i mange år allerede vært en av Norges største innkjøper av forsikringstjenester for sine kunder, som består av bedrifter, organisasjoner, fagforbund og privatpersoner. Målsettingen er å forenkle forsikring. Selskapet har mer enn 220 ansatte i Norge, fordelt på kontorer i Lysaker, Trondheim, Larvik, Innlandet og Østfold.

Har du noen spørsmål?

Vi gleder oss til å fortelle mer om våre tjenester til bestående og nye kunder. Ring din rådgiver hos oss eller ta kontakt for et møte.

Nyhetsbrev

Ønsker du å motta nyhetsbrev fra Söderberg & Partners Wealth Management?

Meld deg på her

Bli kontaktet

Vil du komme i kontakt med oss? Trykk her for å komme til kontaktskjemaet vårt.

Kom i kontakt med oss
Contact us