Skip to main content Skip to main navigation

Er 100 prosent aksjer alltid best for en langsiktig portefølje?

Er 100 prosent aksjer alltid best for en langsiktig portefølje?

Vil det alltid lønne seg for en langsiktig investor å være fullt ut investert i aksjer?

7 juli · 2020

Det er nærmest opplest og vedtatt at aksjer i det lange løp er den aktivaklassen som gir høyest avkastning. Da er det nærliggende å tro at det for en langsiktig investor alltid vil lønne seg å være fullt ut investert i aksjer, og at man på den måten vil sikre seg høyest mulig avkastning på lang sikt.

Vi ser at langsiktige investorer likevel velger å holde betydelige andeler av porteføljen i andre aktivaklasser enn aksjer. Et eksempel på en slik langsiktig investor er Statens Pensjonsfond Utland («Oljefondet»).

Hva er bakgrunnen for at man ikke velger å holde en portefølje med 100 prosent aksjer?

Når profesjonelle investorer skal sette sammen en portefølje, vil de basere seg på en investeringsstrategi som blant annet omfatter en strategisk allokering, altså en fordeling av midlene mellom de viktigste aktivaklassene. Det er i hovedsak to grunner til at man så godt som alltid velger å holde minst to ulike aktivaklasser (f.eks. aksjer og obligasjoner), nemlig hensynet til risiko og verdien av diversifisering.

Risiko

At en investor er langsiktig betyr ikke nødvendigvis at vedkommende er komfortabel med den høye risikoen det innebærer å holde en ren aksjeportefølje. Porteføljen må tilpasses eierens risikotoleranse, som kort fortalt bestemmes av investors vilje og evne til å bære risiko. Verdien til en ren aksjeportefølje vil kunne svinge mye, og kan i perioder oppleve store verdifall. Nærmest uansett hvor langsiktig man er, vil det oppleves som ubehagelig å leve med så store svingninger. Nettopp derfor legger også mange seg på et lavere risikonivå, selv om det på papiret kan være "feil" hvis man kun tar hensyn til forventet avkastning.

En annen type risiko i denne sammenheng kan sies å være investors egne følelsesmessige reaksjoner. Det kan være emosjonelt krevende å holde seg til den langsiktige strategien man har bestemt seg for når man i perioder opplever at porteføljens verdi krymper betraktelig.

En normal reaksjon på store, vedvarende fall er at det oppstår et behov for å måtte gjøre noe. Som oftest vil slike forsøk på timing av markedet bare gjøre vondt verre. Det er da det er viktig å holde en robust portefølje som er satt sammen slik at den kan dempe effekten av et fall i aksjemarkedet, og som gjenspeiler den enkelte investors faktiske risikotoleranse slik at behovet for å gjøre noe ikke tar overhånd.

Les også: Når lange renter stiger…

Diversifisering

Diversifisering er et generelt prinsipp innen forvaltningsfaget som handler om å spre risikoen. Gjennom diversifisering kan man sette sammen en robust portefølje som kan dempe verdisvingningene som kommer i nedadgående aksjemarkeder. Obligasjoner blir i denne sammenhengen ansett som en uunnværlig aktivaklasse ved at den faller mindre enn aksjemarkedet (og i har i visse perioder steget ved fallende aksjemarkeder).

Diversifisering har også en annen, stor fordel; en portefølje som er satt sammen på riktig måte vil kunne utnytte risikorammene på en langt mer effektiv måte. Dette betyr at en portefølje som er riktig diversifisert er forventet å gi bedre avkastning over tid for et gitt risikonivå enn en portefølje som er satt sammen tilfeldig, men som har samme risikonivå. Ved å ha en portefølje som består av flere aktivaklasser får man høyere forventet avkastning uten å ta mer risiko. Denne "gratis" avkastningen bør man ikke gi avkall på.

Det er fortsatt en kjensgjerning at man trolig vil oppnå høyere avkastning over tid med en ren aksjeportefølje enn ved en sammensatt portefølje (som har lavere risiko). Men, selv om man tåler store kortsiktige verdisvingninger, betyr ikke det nødvendigvis at man bør investere alt i aksjer.

Dersom man virkelig ønsker høy risiko, kan man i teorien oppnå enda høyere avkastning ved å belåne porteføljen. Det vil si at man i så fall bør sette sammen en diversifisert portefølje som utnytter det faktum at ulike aktivaklasser gjør det bra i ulike markedsregimer og investere i denne med egne og lånte penger slik at man øker risikoen til det ønskede nivået. Da er man ventet å oppnå enda høyere avkastning enn med en ren aksjeportefølje. I praksis derimot, vil det ofte være utfordrende å utføre.

Les også: Påvirker hjernen investeringsbeslutningene våre?

Oljefondet

Vi som bor i Norge er så heldige at vi har verdens største statseide fond i reserve. Forvaltningen av fondet har høstet internasjonal anerkjennelse. Fondets investeringshorisont er i utgangspunktet uendelig, da man bare skal bruke av realavkastningen, og på den måten sikre at fondets kjøpekraft opprettholdes over tid. Samtidig vil Norge som stat kunne bære den risikoen det innebærer å investere alt i aksjer.

Likevel har man valgt å begrense aksjeandelen, selv om denne over tid har økt, og er nå på 70 prosent, noe som må betraktes som høyt. I den årlige Stortingsmeldingen om Statens pensjonsfond legger man vekt på å høste risikopremier i ulike markeder og aktivaklasser, altså at man investerer for å kompenseres for den risiko man tar og at denne varierer i de ulike delene av finansmarkedene.

Det er altså primært ønsket om diversifisering som gjør at Oljefondet ikke er fullt ut investert i aksjer. Og selv om Oljefondet i utgangspunktet har en uendelig investeringshorisont, så har det likevel årlige forpliktelser som det skal dekke. Dette taler også for en lavere aksjeandel enn 100 prosent.

Arveavgift: Blir den gjeninnført i 2021?

Hva kan vi i så fall forvente?

21 september · 2020

I Norge har arveavgift mer eller mindre eksistert siden 1792, men i 2014 ble den fjernet. Nå spekuleres det i om arveavgiften skal gjeninnføres.

Trygve Hegnar og Finansavisen erklærte i fjor at 2020 blir det siste friåret før avgiften gjeninnføres etter valget i 2021. Flere av landets rikeste har de siste årene overført sine formuer til neste generasjon, og dersom man er redd for det samme bør man kanskje starte planleggingen nå.

Les også: 2020 blir siste friår uten arveavgift

Det er knyttet stor usikkerhet til hvorvidt arveavgiften vil gjenninføres og eventuelt hvordan den vil utformes. Kanskje vil den snikinnføres som en formuesskatt eller kanskje som en ny avgift. Uansett vil nok Finansdepartementet skjele til erfaringer fra de gamle reglene i sitt arbeid med et eventuelt nytt regelverk.

Hva er (var) arveavgift?

Arveavgiften hadde mange navn, og navnebruken var ofte påvirket av ens mening om den – dødsskatten, arveskatten, formueutjevningsavgift mv. Realiteten var at ved arv eller gaver over et visst minstebeløp, skulle det betales avgift til staten. Avgiften skulle baseres på den reelle verdi av det som ble arvet/gitt; en mottager kunne ikke regne med å komme unna med det som i årtier ble kalt arvetakst, det vil si en verdsettelse av midlene under antatt markedsverdi, som ikke hadde grunnlag i arveavgiftsloven, men snarere i den «praksis» som ble etablert ved snille takstmenn og en avgiftsforvaltning som sjelden grep inn.

Når ble arveavgiften utløst?

Frem til 2014 ble arveavgift i utgangspunktet utløst når eiendomsretten til et formuesgode ble overført til noen innenfor en nærmere definert krets av personer enten ved arv eller gave. Overførsel av eiendomsrett til barn ble rammet, likeså overførsel av eiendomsrett til barnebarn.

Bunnfradrag og tidlig overføring

Den opphevede arveavgiftsloven opererte med et innslagspunkt som sikret avgiftsfrihet opp til et bunnfradrag på 470 000 kroner fra hver giver. Ved å sikre overførsel av formuesgoder før en forventet verdistigning, unngikk eller reduserte man dermed avgiften i forhold til hva den ville blitt om man hadde sittet på gjerdet og ventet. Det var derfor ikke, og er kanskje heller ikke i dag, gode grunner til å vente med å overføre for eksempel aksjene i det lovende oppstartselskapet eller nabotomten til hytta.

Overført (uten avgift) eller ikke (med avgift)?

Det rettslige utgangspunktet var at arveavgiften inntraff da giver med endelig virkning hadde gitt fra seg «den vesentlige rådigheten» over formuesgodet. I dette lå det mye god mat for advokater, men viktigere var det at det lå både muligheter og fallgruver for den avgiftspliktige angående om og når avgift skulle betales. Omfattende bruksrett til hytta for (beste)mor og (beste)far kunne for eksempel medføre at overføring ble ansett for ikke å ha skjedd med avgiftsmessig virkning (og mens avgiften var lav). Erfaringen tilsier dermed at det kan være fordelaktig med en viss fleksibilitet i en gjeldende avtale om bruksrett, slik at denne kan reduseres for å sikre at overførselen står seg også arveavgiftsmessig.

For fast eiendom oppsto ofte spørsmålet om tinglysning med tilhørende dokumentavgift var en nødvendig forutsetning for at fast eiendom skulle anses som overdratt. Som så ofte ellers var svaret på dette «det kommer an på», men et krav om at tinglysning måtte skje kunne ikke oppstilles. Dokumentavgiften kan være avskrekkende, men generelt bør man likevel være varsom med å unnlate tinglysning ved overdragelse av fast eiendom.

Arveavgift og skatt

Arveavgiften må ses i sammenheng med skattesystemet ellers. Etter dagens regler uten arveavgift «arves» giverens/arvelaterens skatteposisjon av den som mottar/arver en eiendom/aksje. Så lenge vi hadde arveavgift ble skattemessig inngangsverdi for mottager/arving satt til det beløp som ble lagt til grunn for arveavgiftsberegningen – som oftest langt høyere enn givers/arvelaters inngangsverdi.

Et eksempel: Arvelater hadde kjøpt en eiendom i 1995 for NOK 1.000.000. I 2005 var eiendommen verd NOK 5.000.000. Eiendommen var ikke bolig som arvelater hadde brukt selv i den nødvendige tid og kunne derfor ikke selges skattefritt av henne. Datidens skattesatser ville gitt en skatt på gevinsten på ca NOK 1.120.000 dersom arvelater hadde solgt. Dersom eiendommen ble arvet av en datter i 2005 og hun solgte med en gang, ville datteren betalt NOK 828.000 i arveavgift, men 0 i skatt ved salget. Det var altså billigere med arveavgift enn skatt.

Regnestykket her slår annerledes ut dersom arvingen ikke er livsarving (høyere arveavgift).

Poenget er at hva som blir løsningen i «spillet» mellom gevinstbeskatning og arveavgift etter en eventuell gjeninnføring av arveavgift i en eller annen form, vet vi ikke. Mye taler for at en eventuell gjeninnføring av arveavgift vil skje brått og med en viss tilbakevirkning for å unngå et ras av overføringer i tiden mellom et lovforslag sendes til Stortinget og ny lov er vedtatt og ikraftsatt. Også derfor kan det være grunn til å frykte for at Finansdepartementet i et forslag om ny arveavgift «glemmer» å gå tilbake til den tidligere fordelaktige bestemmelse om at arvingens/mottagers inngangsverdi for senere eventuell gevinstbeskatning skal settes til verdien på det tidspunkt vedkommende mottar arven/gaven.

Hva bør du gjøre dersom du ønsker å overføre midler nå?

Det er vesentlig å gjennomføre en eventuell overføring av midler på en måte som kan dokumenteres overfor Skatteetaten. Den bør formaliseres skriftlig (i et gavebrev) og er det en eiendom som skal overføres, bør transaksjonen også tinglyses. Det betyr dokumentavgift med 2,5% av verdien av det som overføres og ikke anses arvet, mens en tilsvarende hjemmelsoverføring til livsarving etter arvelaters død er dokumentavgiftsfri for vedkommende arvings andel etter arveloven.

Er eiendommen som ønskes overført til neste generasjon nå mors/fars bolig, reises det enda et spørsmål dersom mor/far skal bli boende som før og uten at det i realiteten skjer noen endring i disponeringen av boligen. For slike boliger som overføres må det påregnes at avgiftsmyndighetene (Skatteetaten) vil være ute etter det de vil anse som proforma-overdragelser. Hvis giveren blir boende i boligen som før, og selv betaler dens utgifter, men ikke noen leie til det/de barn som er ny eier, vil det kunne betraktes som en overdragelse uten realitet og da med en gjennomskjæringsrisiko. Den (fremtidige) arveavgift man tror man sparer i 2020, men har betalt inntil 2,5% dokumentavgift for å dokumentere, kan da i stedet for arveavgiftsfrihet gi en tilleggsregning for arveavgift når mor/far dør og arvingen overtar bruken av boligen/selger den.

Konklusjon

En overføring av midler nå før arveavgiften eventuelt oppstår igjen, kan være riktig. Men tenk deg om og skaff deg relevant rådgivning i stedet for å «panikkoverføre» midler til neste generasjon nå. En overføring nå bør være resultatet av en overveiet beslutning.

Markedskommentar for august 2020

18 september · 2020

Risikable aktiva fortsatte oppturen i august. Børsene har priset en økonomisk gjenopphenting, men trenger bekreftelse i økonomiske data. Dollaren koster nå det samme som ved årsskiftet.

Utvikling - utvalgte indekser august 2020.png

Økonomiske indikatorer viser økt aktivitet, men det er fortsatt et stykke igjen til der vi var

Månedlige “Purchasing Managers Indeks (PMI)” tall indikerer hvordan den globale økonomien utvikler seg i det korte bildet. Indeksverdier varierer fra 0 til 100, der verdier over 50 indikerer økonomisk ekspansjon, og verdier under 50 signaliserer avtagende økonomisk aktivitet. I august var målingen for global produksjons-PMI 51,8 og tilsvarende tall for servicesektoren var 51,9. Til sammenligning var samlet PMI for service- og produksjonssektoren nede på 26,2 i april og mai. Det er lite som tilsier at vi vil få en ny global nedstenging, så en repetisjon av slike tall er usannsynlig. Virusets videre utvikling og de regionale tiltakene for å stoppe smitte vil være med å bestemme takten på den økonomiske aktiviteten i andre halvår av 2020.

Globale PMI tall august 2020.png

Fed endrer rammeverket for pengepolitikken

I forbindelse med rentemøtet i august annonserte sentralbanksjef Jerome Powell at den amerikanske sentralbanken (Fed) gjør endringer i rammeverket for pengepolitikken. Den nye ordlyden er at banken vil sikte seg inn på å treffe et «gjennomsnittlig mål for inflasjonen». I praksis betyr dette at dersom man har hatt perioder der inflasjonen er under målet (2 prosent), vil man i påfølgende periode kunne styre inflasjonen noe over målet. Dette kan tyde på at Fed vil være komfortable med å la renten ligge på dagens ultralave nivåer en god stund fremover.

Inflasjon blir et naturlig tema i kjølvannet av den enorme likviditetsinnsprøytningen vi har sett fra verdens sentralbanker det siste halvåret (kvantitative lettelser og andre penge- og finanspolitiske tiltak). Økt kapitalmengde kan være en kilde til inflasjon i seg selv, et annet moment leverandørkjeder i ubalanse, som kan lede til kortsiktig prisstigning. Feds overnevnte fleksible inflasjonsmål kan trigge inflasjon i de nærmeste årene, men det virker allerede å være priset inn (i rentekurven) På den andre siden er det mange krefter som taler mot inflasjon, eksempelvis høy arbeidsledighet og økt digitalisering. Markedet virker ikke å være for bekymret for inflasjon, foreløpig.

G4 inflasjon august 2020.png

Sterke aksjemarkeder i august - (fortsatt) stor forskjell på tvers av sektorer

Data for andre kvartal viste at 83 prosent av selskapene notert på den amerikanske børsen S&P 500 rapporterte bedre inntjeningstall enn forventet. Selv om inntjeningen til selskapene var mye svakere sammenlignet med fjoråret, overrasket de positivt, hvilket løftet aksjemarkedet til nye høyder i august. S&P 500 var opp over 7 prosent målt i dollar. Igjen var det teknologi som drev mesteparten av avkastningen, med Apple, Amazon, Facebook og Microsoft i spissen. Forskjellen i sektoravkastning er fortsatt tydelig, der energi og finans ikke har hatt den samme rekylen som eksempelvis IT og Forbruksvarer. Dette fører videre til at markedsaktørene vil har en ulik oppfattelse av markedsrekylen fra bunnpunktet i mars.

Avkastning fordelt på sektorer august 2020.png

Valuta - svakere dollar og sterkere euro

Den enorme kronesvekkelsen i mars har sakte, men sikkert reversert seg i takt med at kapitalmarkedene stabilisert seg, risikoappetitten er tilbake og utsiktene for en bedring i norsk økonomi har blitt tydeligere. Nå koster en dollar omtrent det samme som ved årsskiftet. Dollaren har svekket seg på bred basis mot de fleste valutaer, blant annet drevet av rentekutt og fortsettelse av kvantitative lettelser.

Avkastningen for verdensindeksen (MSCI ACWI) er nå nesten den samme i åpen valuta som sikret til norske kroner. Oversatt til et praktisk eksempel: For en investor som ved årsskiftet kjøpte et indeksfond som speilet verdensindeksen, ville avkastningen være omtrent den samme ved utgangen av august, valutasikret eller ei. Men opplevelsen underveis, spesielt i mars, ville ha vært dramatisk annerledes. En valutasikret investering ville ha falt med nesten 30 prosent på det meste, og en med åpen valuta «bare» 12 prosent.

Verdensindeksen august 2020.png

Norsk krone mot USD og Euro august 2020.png

Uavhengig rådgivning i Norge har nå blitt enda bedre

Forvaltningshuset har nå blitt Söderberg & Partners Wealth Management.

8 september · 2020

Forvaltningshuset har nå blitt Söderberg & Partners Wealth Management. Sammen med vår svenske søstervirksomhet er vi nå Nordens største frittstående formuesforvalter, med mer enn 250 mrd. kroner under rådgivning. Nå kan vi tilby enda flere mennesker personlig rådgivning slik rådgivning alltid var ment å være. Og det med enda sterkere forhandlingskraft enn før.

Vår posisjon som din uavhengige rådgiver står fast. Det innebærer at våre 85 dedikerte ansatte ved våre seks kontorer skal fortsette å gi deg gode uavhengige råd som er tilpasset deg og din situasjon. Med vår uavhengige plattform kan vi gi deg rådgivning uten interessekonflikter, i motsetning til hva du kan få hos bankene og produktmiljøene.

Fra venstre: Adm. dir. Michael V. Sivertsen og arbeidende styreleder Tore Malme foran nytt skilt ved Oslo-kontoret.

Forvaltningshuset har blitt en del av Söderberg & Partners-familien

I januar 2019 inngikk verdipapirforetaket Forvaltningshuset og det nordiske rådgivningsselskap Söderberg & Partners et samarbeid, og Söderberg & Partners ble samtidig aksjonær hos Forvaltningshuset.

Les ogsåForvaltningshuset henter 100 millioner fra rådgivningskjempe for å fortsette veksten

Söderberg & Partners har i 1. halvår 2020 investert ytterligere kapital i Forvaltningshuset og er majoritetsaksjonær i selskapet når selskapet nå i september skiftet navn til Söderberg & Partners Wealth Management.

- Som en del av den nordiske Söderberg & Partners-familien har vi nå fått enda sterkere forhandlingskraft og større ressurser, slik at vi kan gi enda flere privatpersoner, bedrifter og stiftelser uavhengig rådgivning slik rådgivning alltid var ment å være, sier adm. dir. i Söderberg & Partners Wealth Management AS, Michael V. Sivertsen.

Söderberg & Partners-gruppen

Söderberg & Partners har siden etableringen i Sverige i 2004 vokst til å bli Nordens største frittstående rådgiver for privatpersoner og bedrifter. Selskapet har virksomheter i Norge, Sverige, Finland, Danmark, Luxembourg og Nederland. Konsernet omsatte for 4 mrd. kroner i 2019, har over 600 mrd. kroner under forvaltning og rådgivning og har over 2200 ansatte.

Söderberg & Partners har i mange år allerede vært en av Norges største innkjøper av forsikringstjenester for sine kunder, som består av bedrifter, organisasjoner, fagforbund og privatpersoner. Målsettingen er å forenkle forsikring. Selskapet har mer enn 220 ansatte i Norge, fordelt på kontorer i Lysaker, Trondheim, Larvik, Innlandet og Østfold.

Har du noen spørsmål?

Vi gleder oss til å fortelle mer om våre tjenester til bestående og nye kunder. Ring din rådgiver hos oss eller ta kontakt for et møte.

Nyhetsbrev

Ønsker du å motta nyhetsbrev fra Söderberg & Partners Wealth Management?

Meld deg på her

Bli kontaktet

Vil du komme i kontakt med oss? Trykk her for å komme til kontaktskjemaet vårt.

Kom i kontakt med oss
Contact us