Skip to main content Skip to main navigation

Diversifisering - hva er det og hvorfor er det viktig? (del 2)

Diversifisering - hva er det og hvorfor er det viktig? (del 2)

Del 2 av 2 hvor vi ser på viktige forholdsregler man må ta når man investerer med tanke på spredning av risiko.

6 juli · 2020

Les del 1 ved å trykke her

Å fordele investeringene sine mellom aksjer og obligasjoner reduserer den potensielle nedsiden, men innebærer å måtte gi avkall på noe av oppsiden. Som vi kunne lese i forrige artikkel så ga porteføljen med lavest risiko høyest risikojustert avkastning, noe som betyr en mer effektiv utnyttelse av risikobudsjettet man har. For de som ikke er så glad i risiko kan det være en foretrukket løsning. 

I vårt simulerte eksempel viste vi at man ved å gi avkall på 1,3 % årlig avkastning kunne halvere risikoen, både ved å se på standardavviket (svingningene) og ved å se på potensielle nedside (dårligste år over måleperioden). Dette fremgår av tabellen under:

imagexjtg8.png

La oss følge Portefølje 1, 2 og 3 videre, og se nærmere på den årlige avkastningen over måleperioden 2004 til 2018. Det er stort sett slik at porteføljen med høyest risiko (100 % aksjer) har de lengste stolpene i diagrammet som viser årlig avkastning for de tre porteføljene, både på opp- og nedsiden. Det viser oss at det er porteføljen som svinger mest, og som i størst grad avviker fra gjennomsnittet. Dette fremgår av kolonnen Risiko i tabellen over.

Les også: Diversifisering – hva er det og hvorfor er det viktig? (del 1)

image3u5dr.png

Under ser vi hvordan den akkumulerte avkastningen har utviklet seg over tid, gitt den årlige avkastningen. Det er interessant å merke seg hvordan porteføljen med høyest risiko (100 % aksjer) går fra å ha den høyeste akkumulert avkastningen mot slutten av 2007, til å ha det den laveste i 2009 (etter finanskrisen). Slike utslag er også bakgrunnen for at man bør ha en tilstrekkelig lang tidshorisont dersom man ønsker en høy risikoprofil. Både fordi det er vanskelig å forutse når slike markedsfall kommer, og fordi man er avhengig av å ha tilstrekkelig tid til å kunne være med på opphentingen. Hvis man er nødt til å realisere investeringene sine rett etter et markedsfall, vil det være fordelaktig om man hadde lav risiko i utgangspunktet. Derfor er det viktig med langsiktig planlegging av risiko, slik at man har sikret tilstrekkelig likvide midler til eventuelle uttak fra porteføljen. Det er også en kjensgjerning at mange ikke liker at ens finansielle portefølje svinger alt for mye, og av den grunn ønsker seg en konservativ portefølje.

Les også: Er 100 % aksjer alltid best for en langsiktig portefølje?

imagewmul.png

Verdien av å diversifisere investeringene sine handler om å utnytte risikobudsjettet på en mest mulig effektiv måte. Man må gjerne gi avkall på noe av avkastningsmulighetene (spesielt på lang sikt), men reduksjonen i risikoen man utsetter seg for vil i mange tilfeller mer enn oppveie for det avkallet. Selv om eksempelet som er illustrert her er forenklet, så er effekten like fullt gjeldende.  

Skulle det være slik at man kan bære risikoen som er knyttet til en ren aksjeportefølje, er det fortsatt gode grunner til å velge diversifisering med ulike aktivaklasser, først og fremt at man med diversifisering sørger for en langt mer effektiv utnyttelse av den risikoen man faktisk tar.

Les også: Når lange renter stiger…

Evaluering og oppfølging av porteføljen

Som nevnt innledningsvis i den første artikkelen, er det viktig å følge opp og evaluere porteføljen løpende. Om man investerer i en diversifisert portefølje (for eksempel Portefølje 2 eller Portefølje 3) og lar den utvikle seg uten løpende oppfølging, vil også porteføljens egenskaper endre seg over tid. Dette fordi aksjer og obligasjoner ikke nødvendigvis utvikler seg i samme takt over tid. Portefølje 3, som i utgangspunkt har en fordeling med 50 % aksjer og 50 % obligasjoner, vil utvikle seg til å bestå av rundt 60 % aksjer dersom man ikke foretar noen endringer i vårt eksempel. En slik økning i aksjeandel innebærer også økt risiko, og dermed økt sannsynlighet for svingninger i porteføljen utover det som var tiltenkt da porteføljen ble satt opp.

Verktøyet som benyttes for å korrigere vektene mellom aktivaklassene (eller de enkelte verdipapirer) kalles rebalansering. Da vil vektene følge den opprinnelige planen, også i tiden etter at en portefølje er implementert. Ettersom andelen aksjer faller når aksjekursene faller (og øker når aksjekursene stiger), bidrar også rebalansering til å utnytte de naturlige svingningene i markedet på en effektiv måte (sikre gevinster og utnytte kjøpsmuligheter), i tillegg til å sikre disiplin i forvaltningen. Verdien av rebalansering er uomtvistelig, og tall fra Statens Pensjonsfond Utland viser at rebalansering har bidratt med mellom 0,4 % til 1,0 % i årlig meravkastning, samt lavere standardavvik (NBIM: 1970 – 2012 (60/40-fordeling i en portefølje). I vårt eksempel bidrar årlig rebalansering med 7,3 % høyere avkastning over måleperioden for Portefølje 3, eller 0,25 % høyere årlig avkastning.

imageuw6vj.png

Noen viktige grunnprinsipper ved forvaltning:

Fire viktige elementer ved forvaltningen:

  1. Helhetssyn. Innebærer å se på alle investeringer samlet. Med bakgrunn i behov, ønsker og muligheter, fastsettes gjerne en investeringsplan eller -strategi som er tilpasset den enkelte investor. Nøkkelen ligger i å bestemme riktig risikonivå og å ta hensyn til kommende likviditetsbehov. Dette vil være med å avgjøre den strategiske allokeringen.
  2. Langsiktighet. Man bør ha det klart for seg hvor lang tid et beløp skal forvalter, og opptre deretter. Man bør ha et klart syn på når man skal realisere investeringene, såfremt det foreligger planer om å realisere på et senere tidspunkt. Risikoen nedjusteres gjerne etter hvert som investeringshorisonten blir kortere.
  3. Risikostyring. Dette handler i all hovedsak om å ha et bevisst forhold til hvor mye risiko man bør ta, hvordan man kan oppnå ønsket risikoeksponering på en fornuftig måte og sikre dette over tid. Porteføljen bør rebalanseres med jevne mellomrom tilbake til de opprinnelige (strategiske) vektene. Først og fremst for å styre risikoen, men også for å effektivt utnytte det risikobudsjettet man har satt seg (sikre gevinster og utnytte kjøpsmuligheter).
  4. Evaluering og oppfølging. Ha kontroll på investeringene, og sørge for at man følger eller justerer den opprinnelige planen og korrigerer for de skjevheter som oppstår etter hvert som tiden går. Både forutsette og uforutsette hendelser, slik som lengre arbeidsløshet, sykdom, dødsfall eller samlivsbrudd. Slike ekstremhendelser vil i mange tilfeller føre til at man rykker tilbake til start, og foretar en ny helhetsvurdering.

Arveavgift: Blir den gjeninnført i 2021?

Hva kan vi i så fall forvente?

21 september · 2020

I Norge har arveavgift mer eller mindre eksistert siden 1792, men i 2014 ble den fjernet. Nå spekuleres det i om arveavgiften skal gjeninnføres.

Trygve Hegnar og Finansavisen erklærte i fjor at 2020 blir det siste friåret før avgiften gjeninnføres etter valget i 2021. Flere av landets rikeste har de siste årene overført sine formuer til neste generasjon, og dersom man er redd for det samme bør man kanskje starte planleggingen nå.

Les også: 2020 blir siste friår uten arveavgift

Det er knyttet stor usikkerhet til hvorvidt arveavgiften vil gjenninføres og eventuelt hvordan den vil utformes. Kanskje vil den snikinnføres som en formuesskatt eller kanskje som en ny avgift. Uansett vil nok Finansdepartementet skjele til erfaringer fra de gamle reglene i sitt arbeid med et eventuelt nytt regelverk.

Hva er (var) arveavgift?

Arveavgiften hadde mange navn, og navnebruken var ofte påvirket av ens mening om den – dødsskatten, arveskatten, formueutjevningsavgift mv. Realiteten var at ved arv eller gaver over et visst minstebeløp, skulle det betales avgift til staten. Avgiften skulle baseres på den reelle verdi av det som ble arvet/gitt; en mottager kunne ikke regne med å komme unna med det som i årtier ble kalt arvetakst, det vil si en verdsettelse av midlene under antatt markedsverdi, som ikke hadde grunnlag i arveavgiftsloven, men snarere i den «praksis» som ble etablert ved snille takstmenn og en avgiftsforvaltning som sjelden grep inn.

Når ble arveavgiften utløst?

Frem til 2014 ble arveavgift i utgangspunktet utløst når eiendomsretten til et formuesgode ble overført til noen innenfor en nærmere definert krets av personer enten ved arv eller gave. Overførsel av eiendomsrett til barn ble rammet, likeså overførsel av eiendomsrett til barnebarn.

Bunnfradrag og tidlig overføring

Den opphevede arveavgiftsloven opererte med et innslagspunkt som sikret avgiftsfrihet opp til et bunnfradrag på 470 000 kroner fra hver giver. Ved å sikre overførsel av formuesgoder før en forventet verdistigning, unngikk eller reduserte man dermed avgiften i forhold til hva den ville blitt om man hadde sittet på gjerdet og ventet. Det var derfor ikke, og er kanskje heller ikke i dag, gode grunner til å vente med å overføre for eksempel aksjene i det lovende oppstartselskapet eller nabotomten til hytta.

Overført (uten avgift) eller ikke (med avgift)?

Det rettslige utgangspunktet var at arveavgiften inntraff da giver med endelig virkning hadde gitt fra seg «den vesentlige rådigheten» over formuesgodet. I dette lå det mye god mat for advokater, men viktigere var det at det lå både muligheter og fallgruver for den avgiftspliktige angående om og når avgift skulle betales. Omfattende bruksrett til hytta for (beste)mor og (beste)far kunne for eksempel medføre at overføring ble ansett for ikke å ha skjedd med avgiftsmessig virkning (og mens avgiften var lav). Erfaringen tilsier dermed at det kan være fordelaktig med en viss fleksibilitet i en gjeldende avtale om bruksrett, slik at denne kan reduseres for å sikre at overførselen står seg også arveavgiftsmessig.

For fast eiendom oppsto ofte spørsmålet om tinglysning med tilhørende dokumentavgift var en nødvendig forutsetning for at fast eiendom skulle anses som overdratt. Som så ofte ellers var svaret på dette «det kommer an på», men et krav om at tinglysning måtte skje kunne ikke oppstilles. Dokumentavgiften kan være avskrekkende, men generelt bør man likevel være varsom med å unnlate tinglysning ved overdragelse av fast eiendom.

Arveavgift og skatt

Arveavgiften må ses i sammenheng med skattesystemet ellers. Etter dagens regler uten arveavgift «arves» giverens/arvelaterens skatteposisjon av den som mottar/arver en eiendom/aksje. Så lenge vi hadde arveavgift ble skattemessig inngangsverdi for mottager/arving satt til det beløp som ble lagt til grunn for arveavgiftsberegningen – som oftest langt høyere enn givers/arvelaters inngangsverdi.

Et eksempel: Arvelater hadde kjøpt en eiendom i 1995 for NOK 1.000.000. I 2005 var eiendommen verd NOK 5.000.000. Eiendommen var ikke bolig som arvelater hadde brukt selv i den nødvendige tid og kunne derfor ikke selges skattefritt av henne. Datidens skattesatser ville gitt en skatt på gevinsten på ca NOK 1.120.000 dersom arvelater hadde solgt. Dersom eiendommen ble arvet av en datter i 2005 og hun solgte med en gang, ville datteren betalt NOK 828.000 i arveavgift, men 0 i skatt ved salget. Det var altså billigere med arveavgift enn skatt.

Regnestykket her slår annerledes ut dersom arvingen ikke er livsarving (høyere arveavgift).

Poenget er at hva som blir løsningen i «spillet» mellom gevinstbeskatning og arveavgift etter en eventuell gjeninnføring av arveavgift i en eller annen form, vet vi ikke. Mye taler for at en eventuell gjeninnføring av arveavgift vil skje brått og med en viss tilbakevirkning for å unngå et ras av overføringer i tiden mellom et lovforslag sendes til Stortinget og ny lov er vedtatt og ikraftsatt. Også derfor kan det være grunn til å frykte for at Finansdepartementet i et forslag om ny arveavgift «glemmer» å gå tilbake til den tidligere fordelaktige bestemmelse om at arvingens/mottagers inngangsverdi for senere eventuell gevinstbeskatning skal settes til verdien på det tidspunkt vedkommende mottar arven/gaven.

Hva bør du gjøre dersom du ønsker å overføre midler nå?

Det er vesentlig å gjennomføre en eventuell overføring av midler på en måte som kan dokumenteres overfor Skatteetaten. Den bør formaliseres skriftlig (i et gavebrev) og er det en eiendom som skal overføres, bør transaksjonen også tinglyses. Det betyr dokumentavgift med 2,5% av verdien av det som overføres og ikke anses arvet, mens en tilsvarende hjemmelsoverføring til livsarving etter arvelaters død er dokumentavgiftsfri for vedkommende arvings andel etter arveloven.

Er eiendommen som ønskes overført til neste generasjon nå mors/fars bolig, reises det enda et spørsmål dersom mor/far skal bli boende som før og uten at det i realiteten skjer noen endring i disponeringen av boligen. For slike boliger som overføres må det påregnes at avgiftsmyndighetene (Skatteetaten) vil være ute etter det de vil anse som proforma-overdragelser. Hvis giveren blir boende i boligen som før, og selv betaler dens utgifter, men ikke noen leie til det/de barn som er ny eier, vil det kunne betraktes som en overdragelse uten realitet og da med en gjennomskjæringsrisiko. Den (fremtidige) arveavgift man tror man sparer i 2020, men har betalt inntil 2,5% dokumentavgift for å dokumentere, kan da i stedet for arveavgiftsfrihet gi en tilleggsregning for arveavgift når mor/far dør og arvingen overtar bruken av boligen/selger den.

Konklusjon

En overføring av midler nå før arveavgiften eventuelt oppstår igjen, kan være riktig. Men tenk deg om og skaff deg relevant rådgivning i stedet for å «panikkoverføre» midler til neste generasjon nå. En overføring nå bør være resultatet av en overveiet beslutning.

Markedskommentar for august 2020

18 september · 2020

Risikable aktiva fortsatte oppturen i august. Børsene har priset en økonomisk gjenopphenting, men trenger bekreftelse i økonomiske data. Dollaren koster nå det samme som ved årsskiftet.

Utvikling - utvalgte indekser august 2020.png

Økonomiske indikatorer viser økt aktivitet, men det er fortsatt et stykke igjen til der vi var

Månedlige “Purchasing Managers Indeks (PMI)” tall indikerer hvordan den globale økonomien utvikler seg i det korte bildet. Indeksverdier varierer fra 0 til 100, der verdier over 50 indikerer økonomisk ekspansjon, og verdier under 50 signaliserer avtagende økonomisk aktivitet. I august var målingen for global produksjons-PMI 51,8 og tilsvarende tall for servicesektoren var 51,9. Til sammenligning var samlet PMI for service- og produksjonssektoren nede på 26,2 i april og mai. Det er lite som tilsier at vi vil få en ny global nedstenging, så en repetisjon av slike tall er usannsynlig. Virusets videre utvikling og de regionale tiltakene for å stoppe smitte vil være med å bestemme takten på den økonomiske aktiviteten i andre halvår av 2020.

Globale PMI tall august 2020.png

Fed endrer rammeverket for pengepolitikken

I forbindelse med rentemøtet i august annonserte sentralbanksjef Jerome Powell at den amerikanske sentralbanken (Fed) gjør endringer i rammeverket for pengepolitikken. Den nye ordlyden er at banken vil sikte seg inn på å treffe et «gjennomsnittlig mål for inflasjonen». I praksis betyr dette at dersom man har hatt perioder der inflasjonen er under målet (2 prosent), vil man i påfølgende periode kunne styre inflasjonen noe over målet. Dette kan tyde på at Fed vil være komfortable med å la renten ligge på dagens ultralave nivåer en god stund fremover.

Inflasjon blir et naturlig tema i kjølvannet av den enorme likviditetsinnsprøytningen vi har sett fra verdens sentralbanker det siste halvåret (kvantitative lettelser og andre penge- og finanspolitiske tiltak). Økt kapitalmengde kan være en kilde til inflasjon i seg selv, et annet moment leverandørkjeder i ubalanse, som kan lede til kortsiktig prisstigning. Feds overnevnte fleksible inflasjonsmål kan trigge inflasjon i de nærmeste årene, men det virker allerede å være priset inn (i rentekurven) På den andre siden er det mange krefter som taler mot inflasjon, eksempelvis høy arbeidsledighet og økt digitalisering. Markedet virker ikke å være for bekymret for inflasjon, foreløpig.

G4 inflasjon august 2020.png

Sterke aksjemarkeder i august - (fortsatt) stor forskjell på tvers av sektorer

Data for andre kvartal viste at 83 prosent av selskapene notert på den amerikanske børsen S&P 500 rapporterte bedre inntjeningstall enn forventet. Selv om inntjeningen til selskapene var mye svakere sammenlignet med fjoråret, overrasket de positivt, hvilket løftet aksjemarkedet til nye høyder i august. S&P 500 var opp over 7 prosent målt i dollar. Igjen var det teknologi som drev mesteparten av avkastningen, med Apple, Amazon, Facebook og Microsoft i spissen. Forskjellen i sektoravkastning er fortsatt tydelig, der energi og finans ikke har hatt den samme rekylen som eksempelvis IT og Forbruksvarer. Dette fører videre til at markedsaktørene vil har en ulik oppfattelse av markedsrekylen fra bunnpunktet i mars.

Avkastning fordelt på sektorer august 2020.png

Valuta - svakere dollar og sterkere euro

Den enorme kronesvekkelsen i mars har sakte, men sikkert reversert seg i takt med at kapitalmarkedene stabilisert seg, risikoappetitten er tilbake og utsiktene for en bedring i norsk økonomi har blitt tydeligere. Nå koster en dollar omtrent det samme som ved årsskiftet. Dollaren har svekket seg på bred basis mot de fleste valutaer, blant annet drevet av rentekutt og fortsettelse av kvantitative lettelser.

Avkastningen for verdensindeksen (MSCI ACWI) er nå nesten den samme i åpen valuta som sikret til norske kroner. Oversatt til et praktisk eksempel: For en investor som ved årsskiftet kjøpte et indeksfond som speilet verdensindeksen, ville avkastningen være omtrent den samme ved utgangen av august, valutasikret eller ei. Men opplevelsen underveis, spesielt i mars, ville ha vært dramatisk annerledes. En valutasikret investering ville ha falt med nesten 30 prosent på det meste, og en med åpen valuta «bare» 12 prosent.

Verdensindeksen august 2020.png

Norsk krone mot USD og Euro august 2020.png

Uavhengig rådgivning i Norge har nå blitt enda bedre

Forvaltningshuset har nå blitt Söderberg & Partners Wealth Management.

8 september · 2020

Forvaltningshuset har nå blitt Söderberg & Partners Wealth Management. Sammen med vår svenske søstervirksomhet er vi nå Nordens største frittstående formuesforvalter, med mer enn 250 mrd. kroner under rådgivning. Nå kan vi tilby enda flere mennesker personlig rådgivning slik rådgivning alltid var ment å være. Og det med enda sterkere forhandlingskraft enn før.

Vår posisjon som din uavhengige rådgiver står fast. Det innebærer at våre 85 dedikerte ansatte ved våre seks kontorer skal fortsette å gi deg gode uavhengige råd som er tilpasset deg og din situasjon. Med vår uavhengige plattform kan vi gi deg rådgivning uten interessekonflikter, i motsetning til hva du kan få hos bankene og produktmiljøene.

Fra venstre: Adm. dir. Michael V. Sivertsen og arbeidende styreleder Tore Malme foran nytt skilt ved Oslo-kontoret.

Forvaltningshuset har blitt en del av Söderberg & Partners-familien

I januar 2019 inngikk verdipapirforetaket Forvaltningshuset og det nordiske rådgivningsselskap Söderberg & Partners et samarbeid, og Söderberg & Partners ble samtidig aksjonær hos Forvaltningshuset.

Les ogsåForvaltningshuset henter 100 millioner fra rådgivningskjempe for å fortsette veksten

Söderberg & Partners har i 1. halvår 2020 investert ytterligere kapital i Forvaltningshuset og er majoritetsaksjonær i selskapet når selskapet nå i september skiftet navn til Söderberg & Partners Wealth Management.

- Som en del av den nordiske Söderberg & Partners-familien har vi nå fått enda sterkere forhandlingskraft og større ressurser, slik at vi kan gi enda flere privatpersoner, bedrifter og stiftelser uavhengig rådgivning slik rådgivning alltid var ment å være, sier adm. dir. i Söderberg & Partners Wealth Management AS, Michael V. Sivertsen.

Söderberg & Partners-gruppen

Söderberg & Partners har siden etableringen i Sverige i 2004 vokst til å bli Nordens største frittstående rådgiver for privatpersoner og bedrifter. Selskapet har virksomheter i Norge, Sverige, Finland, Danmark, Luxembourg og Nederland. Konsernet omsatte for 4 mrd. kroner i 2019, har over 600 mrd. kroner under forvaltning og rådgivning og har over 2200 ansatte.

Söderberg & Partners har i mange år allerede vært en av Norges største innkjøper av forsikringstjenester for sine kunder, som består av bedrifter, organisasjoner, fagforbund og privatpersoner. Målsettingen er å forenkle forsikring. Selskapet har mer enn 220 ansatte i Norge, fordelt på kontorer i Lysaker, Trondheim, Larvik, Innlandet og Østfold.

Har du noen spørsmål?

Vi gleder oss til å fortelle mer om våre tjenester til bestående og nye kunder. Ring din rådgiver hos oss eller ta kontakt for et møte.

Nyhetsbrev

Ønsker du å motta nyhetsbrev fra Söderberg & Partners Wealth Management?

Meld deg på her

Bli kontaktet

Vil du komme i kontakt med oss? Trykk her for å komme til kontaktskjemaet vårt.

Kom i kontakt med oss
Contact us