Skip to main content Skip to main navigation

Aktiv, passiv eller begge deler?

Aktiv, passiv eller begge deler?

Kan man gjøre begge deler?

7 juli · 2020

Debatten om aktiv eller passiv har pågått lenge, og har vært oppe til offentlig debatt i forbindelse med oljefondets investeringsstrategi. Vi vil her forsøke å sette dette inn i et litt bredere perspektiv, der fokuset er på å få frem at det ikke er et spørsmål om enten-eller, men snarere et både-óg.

Hvorfor ikke bare satse på passiv forvaltning?

Tilhengerne av passiv forvaltning peker på at slike fond i snitt gjør det bedre enn aktivt forvaltede fond. På mange måter er dette en matematisk nødvendighet, hevder de. Indeksen er nemlig satt sammen for å gi oss et mål på avkastningen på summen av alle aksjer som er notert på børsen. Det betyr at avkastningen på alle aksjer som eksisterer blir det samme som indeksavkastningen. Et indeksfond har denne avkastningen, før kostnader. Resten av alle investorer har til sammen har også denne avkastningen. Aktive investorer har samme avkastning i snitt, men med høyere kostnader, fordi aktiv forvaltning er dyrere (lønn til forvalterteamet). Derfor skal aktive fond ha lavere avkastning etter kostnader, ifølge de som sverger til passiv forvaltning.

Et annet argument som brukes av tilhengerne av passiv forvaltning er studier som viser nettopp at aktive fond, i snitt, har noe lavere avkastning etter kostnader. Andre studier viser at det kan være vanskelig å plukke ut de gode fondene, og at forvaltere som leverer gode resultater i dag ikke nødvendigvis gjør det i morgen.

Les også: 

Utfordringer ved indeksforvaltning

Indeksfond og passive investeringer - er grensen nådd?

Og hva sier de som tror på aktiv forvaltning?

Tilhengerne av aktiv forvaltning viser til at det finnes mange suksesshistorier og at vellykkede forvaltere har noen felles trekk som man kan identifisere. Det skal altså være mulig å skape meravkastning utover kostnadene forbundet med aktiv forvaltning. Man peker på at de fleste formuede personer har valgt en form for aktiv forvaltning.

Når det gjelder forskningsresultatene setter man fingeren på reelle svakheter. For det første er det slik at et stort fond har mye vanskeligere for å lykkes enn et som er lite, fordi posisjonene er så store at de påvirker aksjekursene etter hvert som man kjøper eller selger aksjer. Samtidig vil et fond som gjør det godt tiltrekke seg kunder og vokse. Derfor er det naturlig at fond som har gjort det godt en stund vil få vanskeligheter med å levere gode resultater.

En annen svakhet er at det er det store antallet mislykkede fond som regnes med i statistikken. Hvert år startes det opp mange små fond som ikke lykkes på lenger sikt. At de mislykkes kan skyldes ulike ting, som eksempelvis lav forvaltningskapital i forhold til kostnadsbase, dårlig forvalter, uflaks med de tidlige investeringene m.m. Det er mange små mislykkede fond i forhold til antallet vellykkede fond. Om dette ikke skulle være nok, faller mange av de beste forvalterne ut fra slike studier, fordi de sitter i hegdefond eller er private investorer. Man kan derfor si at studier som bruker aktive fond som en proxy for aktiv forvaltning har begrenset informasjonsverdi.

En annen måte å begrunne aktive fonds eksistensgrunnlag er å peke på at markedet består av ulike typer investorer. Noen har investert i indeksprodukter og får omtrentlig markedsavkastning, andre er helt passive og sitter på enkeltaksjer som de arvet eller kjøpte for lenge siden og nærmest har glemt. Noen er aktive, men kan ikke helt faget, mens andre igjen er profesjonelle til fingerspissene og har ressurser til å granske selskapene og deres virksomhet.

En ting er å forklare hva som er bra med aktiv forvaltning, men det kan også være lurt å være klar over det som ikke er bra med passiv forvaltning. Når man kjøper aksjer basert på deres vekt i indeksen, vil man kjøpe mye av de dyre aksjene og lite av de billige. Og, om vi har bobletendenser i markedet, vil man gå for fullt inn i boblen om man kjøper et indeksfond.

Les også: 

Slik forvalter du familieformuen best mulig

Får du markedsavkastning på aksjefondene dine?

Et aktivt valg uansett

Det er en god idé å se hva de beste i faget gjør. Det er liten tvil om at de mest vellykkede forvalterne investerer aktivt. Store institusjoner, som blant annet oljefondet, har ofte en todelt forvaltning. Hoveddelen av forvaltningen er enten passiv eller tilnærmet passiv. I den grad store institusjoner har valgt en passiv aksjeforvalting, tar de likevel risiko gjennom hedgefond eller svært aktive porteføljer som kommer i tillegg, gjerne innenfor segmenter hvor de selv besitter kompetanse som de anser vil skape meravkastning (for eksempel investeringer i hjemmarkedet) eller innkjøpt forvaltning.

I alle tilfeller må en passiv forvalter velge mellom aktivaklasser, indekser og geografisk fordeling. Dette er aktive valg som har stor innvirkning på avkastningen.

Til syvende og sist handler spørsmålet om aktiv eller passiv egentlig mer om man er i stand til å velge riktig fond. At et fond er passivt betyr ikke nødvendigvis at det er riktig fond for deg og dine behov. At det er aktivt betyr ikke at det forvaltes av et godt forvalterteam. Å plukke ut gode fond er nesten like vanskelig som å plukke ut gode aksjer, og i det lange løp er det mye å tjene på større treffsikkerhet i sammensetningen av porteføljen.

Markedskommentar for august 2020

18 september · 2020

Risikable aktiva fortsatte oppturen i august. Børsene har priset en økonomisk gjenopphenting, men trenger bekreftelse i økonomiske data. Dollaren koster nå det samme som ved årsskiftet.

Utvikling - utvalgte indekser august 2020.png

Økonomiske indikatorer viser økt aktivitet, men det er fortsatt et stykke igjen til der vi var

Månedlige “Purchasing Managers Indeks (PMI)” tall indikerer hvordan den globale økonomien utvikler seg i det korte bildet. Indeksverdier varierer fra 0 til 100, der verdier over 50 indikerer økonomisk ekspansjon, og verdier under 50 signaliserer avtagende økonomisk aktivitet. I august var målingen for global produksjons-PMI 51,8 og tilsvarende tall for servicesektoren var 51,9. Til sammenligning var samlet PMI for service- og produksjonssektoren nede på 26,2 i april og mai. Det er lite som tilsier at vi vil få en ny global nedstenging, så en repetisjon av slike tall er usannsynlig. Virusets videre utvikling og de regionale tiltakene for å stoppe smitte vil være med å bestemme takten på den økonomiske aktiviteten i andre halvår av 2020.

Globale PMI tall august 2020.png

Fed endrer rammeverket for pengepolitikken

I forbindelse med rentemøtet i august annonserte sentralbanksjef Jerome Powell at den amerikanske sentralbanken (Fed) gjør endringer i rammeverket for pengepolitikken. Den nye ordlyden er at banken vil sikte seg inn på å treffe et «gjennomsnittlig mål for inflasjonen». I praksis betyr dette at dersom man har hatt perioder der inflasjonen er under målet (2 prosent), vil man i påfølgende periode kunne styre inflasjonen noe over målet. Dette kan tyde på at Fed vil være komfortable med å la renten ligge på dagens ultralave nivåer en god stund fremover.

Inflasjon blir et naturlig tema i kjølvannet av den enorme likviditetsinnsprøytningen vi har sett fra verdens sentralbanker det siste halvåret (kvantitative lettelser og andre penge- og finanspolitiske tiltak). Økt kapitalmengde kan være en kilde til inflasjon i seg selv, et annet moment leverandørkjeder i ubalanse, som kan lede til kortsiktig prisstigning. Feds overnevnte fleksible inflasjonsmål kan trigge inflasjon i de nærmeste årene, men det virker allerede å være priset inn (i rentekurven) På den andre siden er det mange krefter som taler mot inflasjon, eksempelvis høy arbeidsledighet og økt digitalisering. Markedet virker ikke å være for bekymret for inflasjon, foreløpig.

G4 inflasjon august 2020.png

Sterke aksjemarkeder i august - (fortsatt) stor forskjell på tvers av sektorer

Data for andre kvartal viste at 83 prosent av selskapene notert på den amerikanske børsen S&P 500 rapporterte bedre inntjeningstall enn forventet. Selv om inntjeningen til selskapene var mye svakere sammenlignet med fjoråret, overrasket de positivt, hvilket løftet aksjemarkedet til nye høyder i august. S&P 500 var opp over 7 prosent målt i dollar. Igjen var det teknologi som drev mesteparten av avkastningen, med Apple, Amazon, Facebook og Microsoft i spissen. Forskjellen i sektoravkastning er fortsatt tydelig, der energi og finans ikke har hatt den samme rekylen som eksempelvis IT og Forbruksvarer. Dette fører videre til at markedsaktørene vil har en ulik oppfattelse av markedsrekylen fra bunnpunktet i mars.

Avkastning fordelt på sektorer august 2020.png

Valuta - svakere dollar og sterkere euro

Den enorme kronesvekkelsen i mars har sakte, men sikkert reversert seg i takt med at kapitalmarkedene stabilisert seg, risikoappetitten er tilbake og utsiktene for en bedring i norsk økonomi har blitt tydeligere. Nå koster en dollar omtrent det samme som ved årsskiftet. Dollaren har svekket seg på bred basis mot de fleste valutaer, blant annet drevet av rentekutt og fortsettelse av kvantitative lettelser.

Avkastningen for verdensindeksen (MSCI ACWI) er nå nesten den samme i åpen valuta som sikret til norske kroner. Oversatt til et praktisk eksempel: For en investor som ved årsskiftet kjøpte et indeksfond som speilet verdensindeksen, ville avkastningen være omtrent den samme ved utgangen av august, valutasikret eller ei. Men opplevelsen underveis, spesielt i mars, ville ha vært dramatisk annerledes. En valutasikret investering ville ha falt med nesten 30 prosent på det meste, og en med åpen valuta «bare» 12 prosent.

Verdensindeksen august 2020.png

Norsk krone mot USD og Euro august 2020.png

Uavhengig rådgivning i Norge har nå blitt enda bedre

Forvaltningshuset har nå blitt Söderberg & Partners Wealth Management.

8 september · 2020

Forvaltningshuset har nå blitt Söderberg & Partners Wealth Management. Sammen med vår svenske søstervirksomhet er vi nå Nordens største frittstående formuesforvalter, med mer enn 250 mrd. kroner under rådgivning. Nå kan vi tilby enda flere mennesker personlig rådgivning slik rådgivning alltid var ment å være. Og det med enda sterkere forhandlingskraft enn før.

Vår posisjon som din uavhengige rådgiver står fast. Det innebærer at våre 85 dedikerte ansatte ved våre seks kontorer skal fortsette å gi deg gode uavhengige råd som er tilpasset deg og din situasjon. Med vår uavhengige plattform kan vi gi deg rådgivning uten interessekonflikter, i motsetning til hva du kan få hos bankene og produktmiljøene.

Fra venstre: Adm. dir. Michael V. Sivertsen og arbeidende styreleder Tore Malme foran nytt skilt ved Oslo-kontoret.

Forvaltningshuset har blitt en del av Söderberg & Partners-familien

I januar 2019 inngikk verdipapirforetaket Forvaltningshuset og det nordiske rådgivningsselskap Söderberg & Partners et samarbeid, og Söderberg & Partners ble samtidig aksjonær hos Forvaltningshuset.

Les ogsåForvaltningshuset henter 100 millioner fra rådgivningskjempe for å fortsette veksten

Söderberg & Partners har i 1. halvår 2020 investert ytterligere kapital i Forvaltningshuset og er majoritetsaksjonær i selskapet når selskapet nå i september skiftet navn til Söderberg & Partners Wealth Management.

- Som en del av den nordiske Söderberg & Partners-familien har vi nå fått enda sterkere forhandlingskraft og større ressurser, slik at vi kan gi enda flere privatpersoner, bedrifter og stiftelser uavhengig rådgivning slik rådgivning alltid var ment å være, sier adm. dir. i Söderberg & Partners Wealth Management AS, Michael V. Sivertsen.

Söderberg & Partners-gruppen

Söderberg & Partners har siden etableringen i Sverige i 2004 vokst til å bli Nordens største frittstående rådgiver for privatpersoner og bedrifter. Selskapet har virksomheter i Norge, Sverige, Finland, Danmark, Luxembourg og Nederland. Konsernet omsatte for 4 mrd. kroner i 2019, har over 600 mrd. kroner under forvaltning og rådgivning og har over 2200 ansatte.

Söderberg & Partners har i mange år allerede vært en av Norges største innkjøper av forsikringstjenester for sine kunder, som består av bedrifter, organisasjoner, fagforbund og privatpersoner. Målsettingen er å forenkle forsikring. Selskapet har mer enn 220 ansatte i Norge, fordelt på kontorer i Lysaker, Trondheim, Larvik, Innlandet og Østfold.

Har du noen spørsmål?

Vi gleder oss til å fortelle mer om våre tjenester til bestående og nye kunder. Ring din rådgiver hos oss eller ta kontakt for et møte.

Nyhetsbrev

Ønsker du å motta nyhetsbrev fra Söderberg & Partners Wealth Management?

Meld deg på her

Bli kontaktet

Vil du komme i kontakt med oss? Trykk her for å komme til kontaktskjemaet vårt.

Kom i kontakt med oss

Hva gjør man når sparekontoen gir null prosent?

Selv med 0,15 prosent rente trenger du nesten 100 år for å få 15 prosent avkastning på sparepengene, og det er før skatt og inflasjon.

21 august · 2020

Innskuddsrentene har vært lave i lang tid allerede. Men etter at Norges Bank for første gang i historien satte ned styringsrenten til 0 prosent, har argumentet for å tenke nytt rundt hvordan man forvalter sparepenger og overskuddslikviditet fått ytterligere vann på mølla.

Norges Bank tror selv at vi må forvente at situasjonen vil være slik i mange år fremover. Norges to største banker med flest kundeforhold gir nå knapt renter på sine bankkonti:

Bank Rente brukskonto Rente sparekonto
DNB 0,00 prosent 0,15 prosent
Nordea 0,00 prosent 0,35 prosent

Kilde: Finansportalen, 25. mai 2020

Siden Norges Banks inflasjonsmål (2 prosent) er høyere enn beste renten i markedet, er den reelle forventede avkastningen allerede lite inspirerende. Legger vi på 22 prosent kapitalbeskatning og 0,85 prosent formuesskatt på toppen så ender vi opp et godt stykke under streken.

Negativ-realavkastning-mai-2020.jpg

Negativ realavkastning. Forutsetinger: 0,35 % innskuddsrente, 22 % personskatt, 0,85 % formuesskatt og 2 % inflasjon.

Tall fra Statistisk Sentralbyrå viser at norske privatpersoner har opp mot 1.300 milliarder kroner på bankkonto, og bedrifter har nesten 1.000 milliarder kroner. Det betyr at store summer bidrar til null avkastning for eierne.

Null prosent rente allerede vanlig i andre land

Sverige var et av de første landene i Europa som innførte negativ rente, men situasjonen er lik i Danmark, Sveits, Euroområdet og Japan. Her har man allerede opplevd 0 prosent rente på bankinnskudd, og i fjor måtte faktisk enkelte danske privatkunder betale for å ha pengene på bankkonto.

Les også: Krever at velstående kunder skal betale banken for å ha penger på konto

Les også: Nå må privatkunder betale for å ha penger i banken

Negative-styringsrenter-2020.png

Negative sentralbankrenter 2020. Kilde: Holberggrafene

Finnes det banker som gir høyere rente?

Noen norske og svenske forbrukslånbanker, som også låner ut penger til privatpersoner til en rente på mellom 10-25 prosent i året, tilbyr fremdeles ca. 2 prosent rente på sparekonto. Der er også midler sikret av Bankens Sikringsfond for inntil 2 millioner kroner per person.

Se finansportalen.no for nærmere opplysninger om rentetilbudene fra ulike banker.

Et annet alternativ som først og fremst egner seg for kortsiktig sparing har vært pengemarkedsfond, der fondets midler plasseres i pengemarkedet, som gjerne gir bedre betalt enn bankinnskudd. Men også pengemarkedsrenten har falt, og 3 mnd. pengemarkedsrente er nå 0,25 prosent. Pengemarkedsfond vil derfor heller ikke gi spesielt godt betalt fremover, og bør begrenses til det som er nødvendig på kort sikt.

Langsiktige penger bør forvaltes langsiktig

Investorer tvinges, på godt og vondt, til å tenke langsiktig for å få avkastning som faktisk øker verdien av midlene, det vil si at avkastningen overstiger skatt og inflasjon (positiv realavkastning). Inflasjonen svinger over tid og påvirker også realavkastningen på aksjer og obligasjoner, men den langsiktige positive risikopremien man får ved å investere i verdipapirer sørger for at man både beskytter kjøpekraften og historisk sett skaper vekst i formuen.

Et godt eksempel på hvordan man både kan og bør tenke er vårt eget Oljefond. Oljefondet investerer omtrent 70 prosent av fondets kapital i aksjer og de resterende 30 prosentene i obligasjoner, eiendom og annen privat egenkapital (private equity). Det vil innebære å ta noe risiko på pengene, men med noe tidshorisont har det historisk alltid lønnet seg over banksparing.

Avkastning-aksjer-obligasjoner-og-bankinnskudd-sis.jpg

Grafen over viser langsiktig avkastning siden 1990 for globale aksjer (MSCI ACWI), norske aksjer (Oslo Børs aksjeindeks (All Share)), globale obligasjoner (Bloomberg Barclays Global-Aggregate) og bankinnskudd (ST1X).

For de fleste av oss tror vi den riktige måten å bygge en portefølje på uten å ta unødvendig høy risiko, er gjennom en god spredning av globale og likvide tradisjonelle verdipapirfond innenfor de ulike aktivaklassene. Likvide fond sikrer også at midlene kan innløses når man selv ønsker det.

Enten man gjør det alene eller sammen med en rådgiver, så er gjerne første steg å finne riktig risiko i porteføljen. Dette bør vurderes opp mot ønsker man har for langsiktig avkastning, samt evne og vilje til å ta risiko. Söderberg & Partners Wealth Management har en velprøvd og systematisk rådgivningsprosess, hvor vi definerer den enkelte kundes risikoprofil. På den måten er man sikker på å ende opp med en portefølje som passer til den enkelte kunde sine ønsker og behov. De anbefalte porteføljene er igjen nøye sammensatt av førsteklasses forvaltningsmiljøer som sammen skal skape god langsiktig risikojustert avkastning - og ikke minst positiv realavkastning.

Kilder:

Statistisk sentralbyrå

Finansportalen

E24

Forvaltningshuset

Nyhetsbrev

Ønsker du å motta nyhetsbrev fra Söderberg & Partners Wealth Management?

Meld deg på her

Bli kontaktet

Vil du komme i kontakt med oss? Trykk her for å komme til kontaktskjemaet vårt.

Kom i kontakt med oss
Contact us