Her finner du en oversikt over områdene i regjeringserklæringen som omhandler pensjon. 

Regjeringen vil:

• Trygge fremtidens pensjoner gjennom en ansvarlig økonomisk politikk
• Fortsette gjennomføringen av pensjonsreformen i både privat og offentlig sektor. Dette innebærer blant annet at offentlig tjenestepensjon må gi gode insentiver til arbeid, og legge til rette for mobilitet mellom offentlig og privat sektor
• Øke den alminnelige aldersgrensen i staten til 72 år, slik den er i arbeidsmiljøloven
• Følge opp nye avtaler om avtalefestet pensjon, og videreføre statens bidrag til AFP i privat sektor, men ikke øke utover dagens nivå når det gjelder kostnad eller andel, dersom partene i arbeidslivet velger å opprettholde ordningen
• Gjennomføre en evaluering av pensjonsreformen, herunder utviklingen av den reelle pensjonsalderen og kjøpekraften, for å sikre et bærekraftig pensjonssystem for fremtiden
• Gjennomgå alle særaldersgrenser for å vurdere om de fremdeles er hensiktsmessige å opprettholde.
• Sette ned et partssammensatt utvalg for å vurdere pensjon fra første krone.
• Vurdere tiltak som bidrar til at eldre arbeidstakere kan stå lenger i arbeid, herunder vurdere ytterligere heving av den øvre aldersgrensen i arbeidsmiljøloven.
• Legge til rette for trygge og forutsigbare rammer for privat pensjonssparing og private tjenestepensjonsordninger.

I dag er det frivillig om man ønsker å tilby opptjening av lønn opp til 1G (G er grunnbeløpet i Folketrygden og utgjør for tiden kr. 96 883). Mange virksomheter har valgt å ta med dette lønnsintervallet i pensjonsavtalen, men det er fremdeles mange virksomheter som ikke tilbyr pensjon for lønn mellom 0 og 1G.

Dette er ofte typiske lavtlønnsvirksomheter som opererer i bransjer med sterkt marginpress. LO ønsker en slik tilpasning for å gjøre pensjonsopptjeningen mer rettferdig mens NHO mener kostnaden vil bli for høy å sette arbeidsplasser i fare. Den samlete kostnaden for en slik endring er beregnet til kr. 4,8 milliarder.

Et viktig poeng i vurderingen vil være det faktum at Folketrygden overkompenserer de laveste lønnsklassene. 

– LO mener at dagens ordning må få en mer sosial profil, mens NHO mener at endringen LO går inn for blir for dyr. YS støtter LO sitt syn, mens Virke faller ned på NHO sin side og er bekymret for kostnadssiden, spesielt for mindre utsatte virksomheter som allerede sliter.

Det er pensjonsrådgiver hos Söderberg & Partners, Trym Varre, som på denne måten beskriver de stridende parters ståsted.

Fra første krone

Stridens kjerne er om pensjonsopptjeningen skal være som nå, med frivillig pensjonsopptjening av lønn opp til 96.883 kroner (1G), eller om pensjonssparingen skal være obligatorisk fra første tjente krone.

– Minstekravet til arbeidsgivers pensjonssparing er i dag to prosent av lønn fra 1G (kr.  96 883) til 12G (kr. 1 162 596). Dette er et obligatorisk minstenivå, og kalles derfor OTP, eller obligatorisk tjenestepensjon. Dersom sparingen utgjør mer enn OTP, gjelder regelverket for innskuddsbasert tjenestepensjon (ITP), forklarer Varre.

Lite per ansatt

Finansdepartementet har beregnet kostnaden ved å innføre opptjening fra første krone til ca. 4,8 milliarder. Det er selvfølgelig en betydelig kostnad, mener pensjonsrådgiveren hos Söderberg & Partners.

– Men kostnaden skal spres ut på en rekke virksomheter. Arbeidsgiver må ut med 1 938 kroner per ansatt, dersom dekningen blir to prosent av lønn opp til 1G. For ansatte med lav lønn betyr dette svært mye, da pensjonen i utgangspunktet er lav.

Øker lønnsforskjeller

Mange ansatte i privat sektor har kun OTP, altså bare 2% av lønn over 1G satt av til pensjonssparing. Dette gjelder primært lavtlønnsyrkene. Jo mer du tjener, jo høyere andel av årslønnen blir avsatt til oppsparing av tjenestepensjon. LO mener at dagens pensjonslovgivning bidrar til å forsterke lønnsforskjellene inn i pensjonstilværelsen, forklarer Varre.  

– Med dagens ordning taper de lavtlønnede relativt sett mest. Det er denne gruppen som har størst behov for å utvide pensjonsinntekten sin, da denne i kroner og øre er svært lav.

Folketrygden kompenserer

Söderberg & Partners pensjonsrådgiver forteller at det ikke er like godt belyst i debatten at Folketrygden har en sosial profil som gir en overkompensasjon til de med aller lavest inntekt.  I følge NHO reduserer det behovet for pensjonsopptjening fra første krone.

– Dette er blant annet et av argumentene til NHO sammen med lønnsomhetspåvirkning, redusert investeringsevne og til syvende og sist opprettholdelse av arbeidsplasser.

Mange virksomheter sparer mer

Det er ikke slik at det er forbudt for en arbeidsgiver å spare pensjon for sine ansatte fra første krone eller sette av mer enn to prosent.

Reglene for ITP sier at det maksimalt kan settes av 7% av lønnen opp til 12G samt et tillegg på 18,1% for lønn mellom 7,1G til 12G. I Folketrygden settes det av 18,1% av lønn opp til 7,1G.

I dag er det mange bedrifter som tilbyr en pensjonssparing langt utover OTP.

– Dersom LO får det som de vil, og politikerne flytter den obligatoriske sparegrensen fra 1G til lønn fra første krone, kan disse bedriftene justere ned prosentsatsen for å unngå merkostnader.

Stortinget avgjør

Det har vært en høring om dette forslaget, og fristen for å gi svar gikk ut 28. september 2018. Finanskomiteen skulle avgitt sin innstilling 23. oktober, men denne fristen er utsatt til 29. januar 2019. Foreløpig dato for behandling i Stortinget er 7. februar 2019.

Hvordan bedre pensjonen?

I debatten om pensjonssparing er det også satt fokus på at mange arbeidstakere i Norge vil få en lavere pensjon enn man generelt har vært klar over.

– Når man går fra ordinær lønn til å bli pensjonsmottaker, vil den samlete pensjonen fort ende rundt 60% av gammel inntekt. Dette er det greit å bli gjort oppmerksom på i tide, så man kan innrette seg deretter.

Han peker på at det vil lønne seg å spare fra du er ung, og at det ikke er mulig å forbedre pensjonen vesentlig ved å iverksette en spareplan de siste årene før man går av med pensjon.

– Vi gir gjerne individuell rådgiving til ansatte hos våre kunder, legger Varre til.

– Det er et paradoks at svært få av oss tar nødvendige grep som bidrar til at pensjonen blir best mulig. De fleste arbeidstakere i privat sektor har i dag innskuddspensjon.  Det er svært viktig å ta et bevisst investeringsvalg som er basert på egen risikovillighet og forutsigbarhet, mener pensjonsrådgiver hos Söderberg & Partners, Trym Varre.

Sparer til pensjon

Tidligere, da pensjonen var såkalt ytelsesbasert, var det ingen mulighet for den enkelte arbeidstaker til å påvirke den arbeidsgiverbetalte pensjonen. Folk stolte på arbeidsgiver og folketrygden og engasjerte seg lite i egen pensjon.

– I løpet av det siste 10 året har nesten alle virksomheter i privat sektor konvertert til innskuddsbasert pensjonssparing, og egen involvering er blitt svært viktig, sier Varre.

Du bestemmer

Arbeidsgiver bestemmer både leverandør og spareprosent pensjonskontoen din skal ha ved oppstart. Det samme gjelder valg av spareprofil.

– Du som ansatt og pensjonskontoeier kan imidlertid ha avgjørende påvirkningsmulighet på sluttresultatet av din egen pensjon, forteller Varre.

Dette betinger at kontoeier setter seg inn i relativt enkle hovedtrekk knyttet til langsiktig pensjonssparing, slik at han eller hun kan ta et bevisst sparevalg.

Ofte konservativ oppstartsprofil

Første gang det blir satt penger på din konto, bestemmer arbeidsgiver hvor mye som blir plassert i aksjer og rentepapirer. En tradisjonell forvaltningsprofil blir gjerne benyttet, der du de første årene får en stor andel av pensjonsinnskuddet plassert i aksjer.

– Når du blir litt eldre og pensjonsformuen begynner å vokse, reduserer normalt sett forsikringsselskapet andelen aksjer og øker andelen plassert i rentepapirer. Den såkalte risikoprofilen reduseres, forklarer Söderberg & Partners pensjonsrådgiver.

Dette er uheldig og kan være til hinder for en positiv utvikling av pensjonsformuen.

– Over tid gir aksjer vesentlig bedre avkastning enn rentepapirer, spesielt med det lave rentenivået vi for tiden ser over hele verden.

Lønnsomt med aksjer

Varre mener at den konservative standardprofilen som leverandørene ofte tilbyr, ikke kommer kontoeier til gode. Ved å trappe ned profilen mot større andel rentepapirer allerede i 40-årene, kan du risikere at din pensjon blir mer enn 20 prosent lavere enn ved å opprettholde en høyere aksjeandel helt inn mot pensjonsalder.

Få endrer profil

Nordmenn har historisk sett ikke hatt et aktivt forhold til sin pensjonsformue, noe som er videreført med innskuddspensjon. I dag er det kun ca. syv prosent som har gjort bevisste endringer i sin spareprofil.

– Vi bør alle sette oss inn i vår egen pensjonssparing og ta aktive, gjennomtenkte valg, mener pensjonsrådgiveren.

Rådet fra mange av pensjonsleverandørene er at man ikke skal ta for stor risiko når man blir eldre.

De gir lavere andel aksjer som svar.

– Det er Söderberg & Partners uenige i.